Mange innvandrere i Oslo opplever diskriminering på grunn av sin bakgrunn. Enten på arbeidsplassen, skolen, i helsevesenet eller på gaten.
Dette kommer fram i en ny kartlegging av opplevd rasisme og diskriminering i Oslo kommune.
Kartleggingen er utført av Proba samfunnsanalyse i samarbeid med By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet.
For å kunne motvirke og forebygge rasisme og diskriminering, trengs det kunnskap om opplevelser av rasisme og diskriminering, hvor ofte det skjer og på hvilke arenaer.
Jeg jobbet 10 år i samme firma, men fikk aldri 100 prosent kontrakt. Jeg ble nektet lederstillingen og tre ganger har den blitt gitt til folk som nettopp har begynt å jobbe, og som jeg har utdannet.– Deltaker i kartleggingen
Kartlegger opplevd rasisme
Kartleggingen av opplevd rasisme og diskriminering er en del av et større prosjekt. Proba, i samarbeid med NIBR, har utviklet et opplegg for å kartlegge opplevd rasisme og diskriminering i norske kommuner.
Kartleggingen og utprøving av opplegget har vært gjennomført i kommunene Oslo, Tromsø, Kristiansand, Bærum og Frøya.
– I spørreundersøkelsen ser vi at flest opplever diskriminering og rasisme på arbeidsplassen. Det gjelder alle de fem kommunene, sier Åsne Danielsen, forsker ved NIBR.
Mellom 23 og 29 prosent av deltakerne sier de har opplevd diskriminering på jobben.
– Vi har også spurt om slike opplevelser på en rekke andre samfunnsarenaer. Selv om det er noen mindre forskjeller mellom kommunene, er resultatene generelt ganske like, sier Danielsen.
Kartleggingen og utprøvingen har vært gjort i tett samarbeid med kommunene.
Opplevelser av forskjellsbehandling:
26 prosent av Oslos befolkning med innvandrerbakgrunn oppgir å bli forskjellsbehandlet på arbeidsplassen. Kartleggingen viser også at 25 prosent oppgir å bli forskjellsbehandlet i andre situasjoner.
De fleste oppgir at de har opplevd forskjellsbehandling på grunn av innvandrerbakgrunn av folk på gaten og torg.
Men det er også en del som har opplevd dette på restauranter og utesteder, i butikk eller i bank.
Eksempler på situasjoner er at andre kunder blir ekspedert før deg selv om du står først i køen. Du kan også oppleve å få dårligere service eller bli ignorert som kunde.
Andre har opplevd at fremmede prøver å ta av dem hodeplagget eller at de blir dyttet på gaten.
Styrker kommunens arbeid
Opplegget til NIBR og Proba er en forbedring av kommunens egen kartlegging, sier Toralv Moe, spesialrådgiver i Oslo kommune.
– Oslo kommune har stor nytte av at staten lager et opplegg for å kartlegge opplevd rasisme og diskriminering regelmessig.
Oslo kommune og flere andre kommuner har handlingsplaner for å forebygge rasisme og diskriminering. Og mange kommuner ønsker å arbeide med forebygging lokalt.
Formålet med prosjektet til NIBR og Proba, er å utvikle metoder for å kartlegge opplevd rasisme og diskriminering i kommuner.
Dette skal støtte opp om kommunenes arbeid med å forebygge rasisme og diskriminering. Det skal også oppmuntre til styrket innsats på feltet.
Det var en eldre dame som ikke likte at jeg og datteren min svømte i samme svømmebasseng som henne, sa stygge ting og gjorde grimaser. Vi skjønte ingenting, vi var helt paffe, datteren min ble lei seg.– Deltaker i kartleggingen
Personen hadde kjøpt årskort i svømmehallen til seg og datteren, men på grunn av denne hendelsen dro de aldri tilbake.
Holdningsskapende arbeid, kompetanseheving i utdanningssektoren og tiltak rettet mot arbeidslivet. Det er noen av de viktigste, og vanligste, forslagene til tiltak som kommer frem i kartleggingen.– Åsne Danielsen
Øker deltakelsen i samfunnet
Metodene skal gjøre det lettere for kommunene å kartlegge rasisme og diskriminering. Kunnskapen kommunen samler inn, skal brukes til å lage målrettede tiltak for å forhindre og bekjempe rasisme.
– NIBRs kartlegging av diskriminering er viktig for Oslo kommunes tiltak for å styrke diskrimineringsvernet. Dette gjelder spesielt i møte med kommunens tjenester, sier Moe.
Forskerne har knyttet metodene til aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP).
– Denne plikten betyr at kommuner må jobbe aktivt og systematisk for å fremme likestilling og hindre diskriminering, sier Danielsen.
Moe sier at styrket diskrimineringsvern vil øke deltakelsen i samfunnslivet for innvandrere og deres barn.
– Diskriminering og rasistiske ytringer kan ha svært negative konsekvenser for arbeidssøkere og arbeidstakere. Det kan også påvirke selvtilliten deres og tilknytning til arbeidslivet, sier Danielsen.
Tiltak mot diskriminering og rasisme i arbeidslivet er derfor helt nødvendig. Dette gjelder både i jobbsøkerprosesser og på arbeidsplassen.
Skremmende opplevelser:
Flere har også opplevd situasjoner i forbindelse med kollektivtransport i Oslo. Det kan være enten på stasjonen eller på bussen, trikken eller t-banen:
«En mann forbannet meg på T-banestasjonen, kalte meg en jævla japaner og kineser og sa at han ville drepe meg ved å kaste meg på skinnene. […] Folkene på stasjonen så bare på situasjonen, og jeg var så redd fordi ingen hjalp meg. Det stedet var [en t-banestasjon på vest-kanten], og jeg var alltid redd for å møte den slemme mannen igjen.»
Viktige tiltak
I kartleggingen til Proba og NIBR blir det også foreslått flere tiltak mot diskriminering og rasisme.
– Holdningsskapende arbeid, kompetanseheving i utdanningssektoren og tiltak rettet mot arbeidslivet. Det er noen av de viktigste, og vanligste, forslagene til tiltak som kommer, sier Danielsen.
Å lage møteplasser mellom ulike kulturer blir også trukket fram som viktig. Det kan skape samhold, respekt og åpenhet.
– I tillegg kan gode tiltak være holdningskampanjer som spres på sosiale medier og i lokalaviser. De må rettes mot mennesker i alle aldre og fra ulike miljøer, avslutter Danielsen.
Du kan lese alle rapportene til Proba og NIBR på Proba sine nettsider (proba.no).
Om prosjektet:
- Proba samfunnsanalyse, i samarbeid med By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet, har utviklet metoder for å kartlegge opplevd rasisme og diskriminering i norske kommuner.
- Prosjektet har blitt gjennomført på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
- Gjennomføringen av prosjektet har foregått i to faser.
- Fase 1 gikk ut på å utarbeide et metodisk opplegg for å kartlegge opplevd diskriminering og rasisme i norske kommuner. Fasen resulterte i en del-leveranse som beskriver det metodiske opplegget.
- I fase 2 gjennomførte Proba og NIBR kartleggingen i fem pilot-kommuner. Det metodiske opplegget ble i etterkant evaluert.
- Fase 2 resulterte i fem kommunerapporter og en sluttrapport som blant annet inneholder erfaringer fra de gjennomførte kartleggingene.
