– Noe av det som har overrasket meg mest, er at det noen ganger er veldig små ting som skal til for å endre det negative forløpet til en som tenker på å begå et skoleangrep. Det trenger ikke være mer enn en samtale eller at noen har brydd seg litt ekstra, sier sikkerhetsforsker og professor Stig Johannessen ved Institutt for atferdsvitenskap, OsloMet og NTNU.
Noe av det som har overrasket meg mest, er at det noen ganger er veldig små ting som skal til for å endre det negative forløpet til en som tenker på å begå et skoleangrep.– Stig Johannessen
Etter å ha dykket ned i eksisterende forskning på masseangrep, har han fått et solid overblikk over hvorfor skoleangrep og andre masseangrep skjer, og hvordan det kan forebygges.
I den nye boken hans En mot alle, som kom ut på Gyldendal forlag rett før jul, har han tatt utgangspunkt i hvorfor masseangrep skjer i velstående land.
– Vi har eksempler på personer som har kommet langt i planleggingen av en skoleskyting, og som ved en tilfeldighet har lekket dette til noen som har tatt det på alvor, og gjennom en samtale har klart å få personen til å ombestemme seg. Men de som planlegger terror synes ofte å være vanskeligere å få til å ombestemme seg, fortsetter han.
Skjer sjelden i Norge
Masseangrep rammer tilfeldige ofre, sprer stor frykt og utføres som offentlige fremvisninger.
Det er heldigvis et sjeldent fenomen i Norge, likevel er vi ikke helt spart for dem. Fra 2011 til 2022 har det vært fem masseangrep og forsøk på masseangrep her til lands.
22. juli-terroren, som var den første av disse, endret samfunnet vårt, mener Johannessen.
– Etter terroren oppstod det et samfunnstraume som spredte seg langt utover de omgivelsene som ble rammet og de som det direkte angikk. Det tok form som en generell frykt og destruktiv angst som har preget mange sider ved norsk samfunnsliv og stat i etterkant, sier han og fortsetter:
– Det endret også folks oppfatning om at terrorisme er en mulighet i vårt samfunn. Siden den gang har vi erfart at også andre typer masseangrep er en mulighet. Det eneste som ikke har skjedd enda er masseangrep på skoler. Vi må derfor gjøre alt vi kan for å forhindre at dette skal skje.
Noen tror det er problembarna på skolen som er ekstra utsatt for å ende opp som skoleangripere, men det er ikke nødvendigvis sånn.– Stig Johannessen
Hvorfor skjer masseangrep?
Årsakene til at masseangrep skjer, er mangefasettert. Det finnes likevel noen gjengangere når det kommer til motiv, ifølge professoren.
– Offentlig fremvisning er et av hovedmotivene, det samme er målet om å ramme et politisk, religiøst, eller institusjonelt miljø, for eksempel en skole. Når angrep skjer på offentlige steder, som for eksempel et kjøpesenter, er det som oftest terror eller psykisk utilregnelighet som ligger til grunn.
Men den spektakulære volden, slik Johannessen definerer masseangrep begått av enkeltpersoner, handler aldri om et ønske om blind vold som oppstår impulsivt hos gjerningspersonen.
Et av de viktigste budskapene i boken er at en terrorhandling, et skoleangrep, et kjøpesenterangrep eller annen form for spektakulær voldshandling aldri kommer ut av det blå.
– Det er en lang forhistorie som har bygd seg opp i personene som gjør disse skrekkelige handlingene. På mange måter kan du si at dette ofte har bygd seg opp på bakgrunn av traumer og en vedvarende manglende anerkjennelse i barndom og ungdomstid på alle kanter av livene deres; hjemme, på skolen, i fritidsaktiviteter og lignende. De opplever ofte at de ikke har noen fremtid eller muligheter i samfunnet.
Dette er noen av fellestrekkene
Det er en lang forhistorie som har bygd seg opp i personene som gjør disse skrekkelige handlingene. De opplever ofte at de ikke har noen fremtid eller muligheter i samfunnet.– Stig Johannessen
Studier av skoleskyttere har vist at de også kan ha andre fellestrekk: Det er typisk tenåringsgutter med en overhyppighet av traumatiske opplevelser i barndommen, depresjoner og selvmordstanker.
Noen få er psykotiske og har alvorlige personlighetsavvik, men de fleste sliter med en eller annen alvorlig identitetsproblematikk eller identitetskrise.
Det er en viss forskjell på den typiske soloterroristen og skoleangriperen.
Mange soloterrorister har en bakgrunn med ulike typer sosiale problemer, isolasjon og marginalisering.
– Men skoleangripere kan være uten åpenbare psykiske eller sosiale problemer, sier han og legger til at skoleangripere kan framstå som tilsynelatende vanlige mennesker for omgivelsene. Likevel blir de over tid og på komplekse måter drevet fram til å gjennomføre massedrap i eget skolemiljø.
– Noen tror det er problembarna på skolen som er ekstra utsatt for å ende opp som skoleangripere, men det er ikke nødvendigvis sånn. Det kan like godt være flinke elever med venner, men som har identitetsproblemer som de lever ut i fantasien og på nettet samtidig som de går under radaren til foreldre, lærere og helsepersonell.
Hvordan kan vi forebygge at det skjer?
Det finnes ikke noe enkelt fasitsvar på hvordan man kan forebygge fremtidige masseangrep, poengterer professoren.
Likevel peker forskningslitteraturen på ulike typer forebyggende arbeid som kan ha positiv effekt:
- redusere sosial marginalisering
- hjelpe psykisk sårbar ungdom og forebygge selvmord
- gripe inn overfor unge som hyller ekstreme ideologier eller ekstrem vold på nett eller i skolen
- ha strengere lover mot tilgangen til skytevåpen og andre dødelige våpen
De som har med barn eller ungdom å gjøre, bør kjenne et ansvar for å skape trygge og gode oppvekstsvilkår for dem, slik at de kan vokse opp med sjanser til å utvikle seg positivt på en eller annen arena.– Stig Johannessen
Det er dessuten spesielt viktig med god kunnskap i alle profesjonsutdanninger.
Samtidig mener Johannessen det er et komplisert bilde, og at det i store trekk handler om å bygge et samfunn som alle tar del i.
Det betyr at man ikke kan skyve det hele og fulle ansvar over på skole, politikere eller en profesjonsgruppe. Alle i et samfunn må ta ansvar for hvordan samfunnet utvikler seg, mener han.
– Og de som har med barn eller ungdom å gjøre, bør kjenne et ansvar for å skape trygge og gode oppvekstsvilkår for dem, slik at de kan vokse opp med sjanser til å utvikle seg positivt på en eller annen arena. Skulle det svikte på et hold, for eksempel hos foreldrene, er det viktig at noen andre fanger opp barnet eller ungdommen. Det kan være en lærer, helsearbeider, politi, miljøarbeider, idrettsleder, eller andre voksne.
Små innblandinger i hverdagen
Professoren vender tilbake til utgangspunktet: Det er vanskelig å forstå at noen som er vokst opp i et velstående samfunn og en godt utviklet velferdsstat, skal begå offentlige massedrap.
– Men grunnleggende sett ser det ut til å handle om identitetsprosesser og tap av orienteringsevne og mestring i et dynamisk og komplekst samfunn, sier han og legger til at det ikke betyr at forebygging er uoverkommelig.
Tvert imot, små innblandinger og ressurser i hverdagen kan over tid hindre at en person ender opp som masseangriper.
– I den lange forhistorien til en person som begår et massedrap har det vært utallige mulige kontaktflater med andre, som kunne endret forløpet. Det kan hende at hvis vi alle bryr oss litt mer om andre, så kan vi få en stor bonus i form av å forhindre fremtidige spektakulære voldshandlinger, avslutter han.
Referanse
Johannessen, Stig Ole (2023). En mot alle: Soloterror, skoleangrep, masseskyting. ISBN: 9788205531925. 223 s. Gyldendal Akademisk. Vol. 1.
