Flere må velge mellom strøm og mat

Meny

Det siste året har det vært en markant nedgang i husholdenes økonomiske trygghet. Nesten syv av ti husholdninger har måttet gjøre tiltak for å få endene til å møtes.

– Dette er utvilsomt en større krise enn den vi så under korona-pandemien, sier SIFO-forsker Christian Poppe, som følger nordmenns økonomiske tilstand tett. Han er nå ute med en ny rapport, som bygger på to datainnsamlinger i 2022.

Dobbelt så mange som i fjor sliter økonomisk

Poppe kaller perioden vi nå er inne i for «dyrtid», et begrep fra mellomkrigstiden for en periode med sterkt økende priser.

I august 2022 befinner 130 000 husholdninger, eller fem prosent, seg i alvorlige økonomiske vanskeligheter. Ytterligere 280 000, eller 11 prosent, sliter økonomisk. Dette er en dobling fra året før.

– Samtidig har andelen økonomisk trygge hushold falt fra to tredjedeler til i underkant av 50 prosent for første gang siden vi begynte å måle økonomisk trygghet, forteller Poppe.

Må velge mellom strøm og mat

Det er særlig tre tendenser som bekymrer forskeren. For det første er det mange som må ta vanskelige valg mellom mat og strøm.

Rundt én av seks husholdninger har enten spart inn på mat for å kunne betale strømregningen, eller kuttet ned på strømforbruket for å få råd til mat.

– Det er klare tegn på at dyrtiden har alvorlige konsekvenser og at mange står overfor vanskelige valg for å kunne betale for nødvendigheter som mat og strøm, sier Poppe.

Strømprisene er den enkeltposten som har hatt størst innvirkning på økonomien.

To tredjedeler har strammet inn for å ha råd til strømregningen. Det vanligste er å redusere forbruket av strøm, etterfulgt av strategisk bruk av strøm på tider av døgnet hvor prisene er lavest.

Fare for matfattigdom

– Den andre bekymringen er tegn på at matfattigdom dukker opp i kjølvannet av dyrtiden – også i Norge, sier Poppe.

En av tolv husstander oppgir at de enten står over måltider, oppsøker matstasjoner eller kontakter NAV for å få hjelp til å betale for mat.

Samtidig viser analysene at litt over fire av ti husholdninger har gjort innstramminger i matinnkjøpene. De vanligste strategiene er å redusere utgiftene ved å kjøpe billigere varer og handle der prisene er lave.

Bruker opp sparepenger og tar opp lån

Poppes tredje bekymring er at mange av husholdningene på lavere nivåer av økonomisk trygghet bruker sparepenger for å dekke kostnadene til nødvendig forbruk. Tolv prosent av husholdningene har allerede brukt opp sparepengene sine.

– Samtidig ser vi at 14 prosent låner til mat og nødvendig forbruk for å få endene til å møtes. Dette er ikke bærekraftig på sikt, sier forskeren.

Selv om de aller fleste opplever økte levekostnader er ikke effektene jevnt fordelt. Lavinntektshusholdninger er hardest rammet.

Det samme gjelder barnefamilier og husholdninger hvor noen er funksjonshemmet eller alvorlig syke. Pensjonister og husholdninger med høyere inntekter er ofte langt tryggere økonomisk.

Bekymrede boligeiere

Poppes survey har ikke fanget opp de to siste rentehevingene, men har likevel registrert en økende bekymring hos boligeiere med boliglån.

– En fjerde bekymring er at fire av ti hushold sier de har fått økte levekostnader på grunn av rentehevingene og at en av fem boligeiere med boliglån bekymrer seg for de neste tre månedene. Dette er den retningen diskusjonen om dyrtid vil ta framover.

– Mange hushold uttrykker reell bekymring for fremtiden, sier Poppe.

Om prosjektet

Dette er andre rapport fra en større datainnsamling om husholdenes økonomiske trygghet i 2022.

Data til denne rapporten ble samlet inn i august, mens den første datainnsamlingen var i juni.

Sammen med tre rapporter fra korona-tiden gir disse rapportene en oversikt over husholdningenes økonomi de seneste tre årene. Undersøkelsene er gjort fra oppdrag for Barne- og familiedepartementet.