Økonomisk sosialhjelp omtales gjerne som samfunnets siste sikkerhetsnett. Alle som oppholder seg lovlig i Norge og som ikke har reelle muligheter for å forsørge seg selv kan ha rett på stønaden. Økonomisk sosialhjelp skal sikre et forsvarlig livsopphold for dem dette gjelder.
Det betyr at mottakerne skal kunne opprettholde en rimelig og nøktern levestandard tilpasset samfunnet de lever i.
– Vi finner at veldig mange sosialhjelpsmottakere har begrensete muligheter til å dekke sine behov, sier Silje Skuland, forskningsleder ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet.
På oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet har SIFO gått gjennom kunnskapsgrunnlaget for dagens sosialhjelpssatser. Det er mer enn 20 år siden grunnlaget sist ble gjennomgått.
Spiser seg ikke mette hver dag
For å vurdere hva som bør gå inn i et forsvarlig livsopphold har forskerne brukt ulike kilder, blant annet dybdeintervjuer med mottakere og NAV-veiledere, spørreundersøkelser med mottakere av ytelsen og folk flest, samt offentlige anbefalinger og råd.
Offentlige anbefalinger og ekspertkunnskap har i dette tilfellet vært viktigst for forskernes vurderinger. Et eksempel er nasjonale kostholdsråd.
– Mange sosialhjelpsmottakere sliter med å dekke grunnleggende behov, som for eksempel å spise sunt og erstatte klær ved behov. Over 40 prosent oppgir at de ikke har råd til å spise i tråd med kostholdsrådene og nesten halvparten oppgir at de ikke har råd til å bytte ut utslitte klær og sko, sier Skuland.
– En av tre har ikke hatt råd til å spise en fullverdig middag hver dag, og om lag halvparten har hoppet over måltider eller spist mindre enn ønsket.
Bør økes til alle grupper
SIFO beregner et korttidsbudsjett som skal dekke løpende behov som kan oppstå i inntil et år. Det er et nøkternt budsjett for å dekke helt grunnleggende behov.
Utmåling av sosialhjelp er skjønnsbasert og gjøres etter individuelle og konkrete vurderinger. Staten har veiledende satser hvor det skilles mellom seks brukergrupper, for eksempel enslige, par med barn og enslige forsørgere.
– Vi finner at dagens satser er for lave i alle brukergruppene, og bør økes med noe ulike beløp for hver gruppe. Vi anbefaler også at barnegruppa 11-17 år bør deles i to, siden det koster mye mer å ha en 17-åring enn en 11-åring, sier Skuland.
Hyppigere prisjusteringer
– Når våre foreslåtte summer er høyere enn dagens veiledende sosialhjelpssatser, skyldes det våre nye vurderinger av hva som bør inngå i et forsvarlig livsopphold. Den generelle prisøkningen og endring av tilbudet av varer og tjenester på markedet har også hatt stor betydning.
Forskernes anbefaling er å gjøre mer presise og hyppigere prisjusteringer av forbruksområdene sosialhjelpen omfatter. De anbefaler også at det gjøres helhetlige vurderinger av varer og tjenester som bør dekkes hvert femte år.
Økt sosialhjelp vil koste
Økt sosialhjelp vil koste, men Skuland mener det vil lønne seg på sikt.
– Det er oftest snakk om en liten gruppe som er på sosialhjelp kun i korte perioder. Meningen er at de skal komme tilbake i arbeid, og da bør ytelsen i mellomtiden gi et verdig livsopphold.
– Hvis folk ikke klarer å komme ut i arbeid så lykkes vi ikke med å hjelpe folk til å bli selvhjulpne.
Om studien
På oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet har SIFO utredet kunnskapsgrunnlaget for sosialhjelpssatsene. Rapporten bygger på nasjonale råd og anbefalinger som har betydning for hva som bør inngå i et forsvarlig livsopphold, data fra en spørreundersøkelse besvart av 1511 nåværende og tidligere mottakere av økonomisk sosialhjelp, 20 dybdeintervjuer med sosialhjelpsmottakere, seks intervjuer med Nav-veiledere og en befolkningsundersøkelse.
Silje E. Skuland, Andreea I. Alecu, Erlend Lun Kok, Ann-Kristin Ansteensen, Gun Roos, Markus Lynum og Lilli Wolland Blomberg: Utredning av kunnskapsgrunnlaget for sosialhjelpssatser. SIFO-rapport nr. 5-2024
