Muskel- og skjelettsmerter kan starte allerede i barndommen

Illustrasjonsbilde av en ung kvinne som sitter i en seng og tar seg på hodet

Usunn livsstil og helseplager i ungdommen henger sammen med økt risiko for muskel- og skjelettsmerter senere i livet. Det viser resultater fra studier ved OsloMet (se faktaboks).

Eksempler på livsstilsfaktorer i ungdomstiden som har sammenheng med muskel- og skjelettsmerter senere, er lavt fysisk aktivitetsnivå, søvnproblemer, røyking, bruk av narkotika og alkohol og et kosthold med lite frukt og grønnsaker.

– Men risikoen øker mest hvis man har fire eller flere av disse risikofaktorene, sier prosjektleder Britt Elin Øiestad.

Hun er en av forskerne bak prosjektet, som benytter data fra både HUNT-undersøkelsen i Trøndelag, Fit Futures undersøkelsen i Tromsø og Ungdata-undersøkelsen.

For ungdommer med andre helseplager, som symptomer på angst og depresjon, astma og allergier, magesmerter og hodepine, gjelder det samme: Risikoen for muskel- og skjelettsmerter øker jo flere helseplager ungdommene har.

Ofte er det flere ting som plager dem.

– Bør fange opp signalene tidlig

En av fem ungdommer i Ungdata-undersøkelsen rapporterer om jevnlig nakke- og skuldersmerter.

Plagene kan starte allerede i barndommen.

– Vi vet at de aller fleste tilfeller av smerte er en normal del av livet, og ofte vil det gå over. Likevel er det viktig at vi tidlig fanger opp ungdommer med risiko for langvarige smerter. Da kan vi kanskje forebygge at smertene varer inn i voksen alder, sier Øiestad.

– Spesielt siden vi vet at muskel- og skjelettsmerter er den største årsaken til sykemeldinger og uføretrygd i Norge. Det er en stor kostnad for den enkelte og samfunnet.

Portrettbilde av Britt Elin Øiestad

Britt Elin Øiestad og kollegaer skal forske videre på hvordan helsepersonell kan hjelpe ungdommer som sliter med muskel- og skjelettsmerter. Foto: Sonja Balci

Velger retningen i livet

Ungdommer er i en sensitiv periode i livet hvor de må ta mange valg. De velger livsstil, utdanning, partner og hvilke steder de møter venner på fritiden. Mange slutter med organiserte aktiviteter.

Faktisk slutter 60 prosent av de som har vært innom ungdomsidretten, før de er blitt 18 år, viser tall fra Ungdata.

De som slutter tidlig med organisert idrett, er langt mindre fysisk aktive og trener langt mindre enn de som fortsetter. Hvilken rolle idrett spiller i familien, betyr mye for hvorvidt ungdom driver med og blir værende i organisert idrett.

– Den organiserte idretten bør oftere legge til rette for at ungdommer som ikke ønsker å satse på konkurranser, kan velge å delta på treninger likevel.

– Dessuten betyr det sosiale miljøet som idretten skaper, så mye.

Forskerne har også funnet ut at sosiale faktorer i ungdommenes liv har en sammenheng med senere muskel- og skjelettsmerter.

– Hvis du opplever at du ikke blir godtatt av vennene dine første året på videregående, øker risikoen for muskel- og skjelettsmerter det siste året på videregående

Tar tid å endre en vane

Tidligere studier viser at mennesker bruker lang tid på å endre vaner.

– Og jo flere ting du skal endre på i livet ditt, desto vanskeligere er det. Dessuten faller vi ofte tilbake til gamle vaner etter en tid, sier Øiestad.

Som fysioterapeut, er hennes råd å ta små steg av gangen. Det kan være vanskelig å ha som mål at du plutselig skal trene tre-fire ganger i uken og slutte helt å spise godteri.

– Ikke ta bort så mye i starten. Kanskje du kan starte med å gjøre det lille ekstra for å bli sunnere. Spis for eksempel en frukt eller grønnsak mer hver dag. Legg deg en halvtime tidligere et par kvelder i uka. Gå eller jogg en tur med en venn minst en gang i uka og drikk mindre alkohol.

– I tillegg er vi opptatt av god muskelstyrke som ofte reduserer symptomene, fordi leddene blir mer stabile og sterke til å tåle belastning, sier Øiestad.

– Har du som ungdom lenge vært plaget med muskel- og skjelettsmerter, bør du oppsøke helsepersonell som kan hjelpe deg med både livsstilsendringer og smertehåndtering.

Den organiserte idretten bør oftere legge til rette for at ungdommer som ikke ønsker å satse på konkurranser, kan velge å delta på treninger likevel. – Britt Elin Øiestad

Om prosjektet

  • HEYoung-prosjektet handler om å undersøke om ulike biologiske, psykologiske og sosiale faktorer i ungdomsårene gir økt risiko for muskelskjelettsmerter som ung voksen med bruk av foreliggende norske data.
  • Henriette Jahre disputerte for doktorgraden i 2022 ved OsloMet, og Kaja Smedbråten jobber for tiden med en doktorgrad på temaet.
  • I 2023 startes en intervensjonsstudie på ungdommer med muskel- og skjelettsmerter med finansiering fra Stiftelsen Dam og Fysiofondet.

Referanser

Kontakt

Laster inn ...

Relaterte saker

Illustrasjonsbilde av en mann som sitter på bakken og ser utover mot vannet.
Arbeidsgivere er skeptiske til søkere med psykiske helseproblemer

Åpenhet om psykiske plager lønner seg ikke for jobbsøkere. Martin er en av mange unge som har fått erfare det.

Unge jenter i aksjon under en fotballkamp.
Dette kan klubbene gjøre for å få unge til å holde på med organisert idrett lenger

En fersk forskningsrapport fra OsloMet har noen klare tips til idrettsklubbene.

EEG-apparatet i bruk i laboratoriet ved OsloMet.
Kan vi bruke teknologi for å måle den psykiske helsen din direkte i hjernen?

Nytt forskningsprosjekt skal finne den beste teknologien for å kartlegge den mentale helsen din.

Forskningsartikkel av:
Fakultet for helsevitenskap (HV)
Publisert: 14.03.2023
Sist oppdatert: 14.03.2023
Tekst: Sonja Balci
Foto: Maskot Bildbyrå / NTB