Vegetariansk og vegansk kosthold er blitt mer populært de siste årene, men bare om lag tre prosent av den norske befolkningen kaller seg selv for vegetarianere.
Forskere ved OsloMet har i en ny studie sett på sosiale utfordringer ved å ha et vegetarisk kosthold og hvilke erfaringer vegetarianere har gjort seg. 808 personer har deltatt i undersøkelsen.
Alt i alt viser studien at de fleste synes det er enkelt å være vegetarianere. Hele 89 prosent sier det er enkelt å ha et vegetarisk spisemønster, og kun fem prosent mener det er vanskelig.
– Selv om vegetarianere ved å si nei til kjøtt og andre animalske produkter har et annerledes kosthold enn folk flest, er det liten tvil om at mange nordmenn ser på kjøttspising som et økende problem, kommenterer Annechen Bahr Bugge, som er forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO på OsloMet.
Hun står bak den nye rapporten sammen med professor Sigrun Henjum ved Fakultet for helsevitenskap.
Avhengige av tilskudd
De aller fleste vegetarianerne, det vil si åtte av ti, rapporterer at egen helse er svært god eller god.
På spørsmål om utfordringer ved et vegetarisk kosthold, sier 17 prosent at de er redde for mangel på nødvendige næringsstoffer.
De bør passe på at de får i seg nok B12, jod, D-vitamin, jern, fettsyrer og kalsium.
– Dersom du ikke følger med på hva du spiser, risikerer du å få mangler. Dette gjelder selvfølgelig alle, men veganere er helt avhengig av tilskudd, sier ernæringsprofessor Sigrun Henjum.
Ekstra viktig er dette for gravide, ammende og små barn.
I en annen studie av jodstatus blant 205 vegetarianere, den største i Norge av sitt slag, hadde halvparten av deltagerne et jodinntak under behovet og mild til moderat jodmangel.
– Bruk av tilskudd var helt avgjørende for å oppnå god jodstatus, påpeker Henjum, som ledet studien.
Ernæringsprofessor Sigrun Henjum ved Fakultet for helsevitenskap. Foto: Sonja Balci
Veganere tar oftere tilskudd
I studien til Bugge og Henjum var veganerne flinkere til å ta tilskudd enn vegetarianerne. En veganer er en som har et plantebasert kosthold og unngår alle matvarer som kommer fra dyr.
– Kostholdet til veganere er ganske ekstremt. Derfor er de kanskje også mer nøye med å ta tilskudd. For ellers går det galt, ettersom mange matvarer som er rike på B12, jod og jern er animalske, påpeker Henjum.
– Hvis de er flinke til å ta tilskudd, går det stort sett bra.
Det mest vanlige for vegetarianere er at de også spiser melk, egg og ost, men dropper fisk og kjøtt.
Professoren understreker at kombinasjonene er mange. Alt fra fleksitarianere som sporadisk spiser fisk og kjøtt, og pescetarianere som spiser fisk, men ikke kjøtt.
I sin helhet tyder studien på at mange vegetarianere har et nokså fleksibelt spisemønster fremfor strenge regler som må følges uten unntak. Én av ti vegetarianere sier at de spiser kjøtt eller kjøttprodukter én gang i måneden eller oftere. Syv av ti vegetarianere spiser eller drikker melk og meieriprodukter månedlig.
Annechen Bahr Bugge er forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Foto: Eivind Røhne
Klimaet og miljøet er viktigst
Annechen Bahr Bugge påpeker at vegetarianisme på mange måter har gått fra å være ansett som sært og opprørsk til å bli veldig sosialt akseptert.
– Jeg tror det kommer av at så mange ønsker å redusere kjøttforbruket sitt, og at det blir sett på som bra for miljøet og dyra, sier hun.
Forskerne har også undersøkt hva som er den viktigste motivasjonen for å velge et vegetarisk kosthold.
71 prosent sier at den aller viktigste motivasjonen er at det er bra for klimaet og miljøet. 67 prosent er motivert av at dyr og fisk blir behandlet dårlig. 61 prosent sier at sunnhet og helse er de viktigste grunnene for dem.
Får støtte av familie og venner
Selv om en del rapporterer at de kan oppleve det som vanskelig å takke nei til maten de får servert, sier de aller fleste at de har familie og venner som støtter dem og lager vegetariske retter når de er invitert bort. Kun et mindretall svarer at de som oftest tar med egen mat.
Det er imidlertid 58 prosent som mener at et begrenset utvalg av vegetarretter på kafeer og restauranter er en utfordring.
– Men alt i alt viser studien at det å være vegetarianer oppleves som lite problematisk både praktisk og sosialt, sier Bugge.
Vegetarianer eller veganer? Næringsstoffer du bør følge med på
Vitamin B12
Inngår i mange reaksjoner i kroppen og er blant annet nødvendig for nervesystemet og for dannelse av blodceller. Fås gjennom meieriprodukter eller plantedrikker/meierierstatninger. Hvis du bruker lite av dette, bør du ta et tilskudd som inneholder vitamin B12.
Jod
Utgjør en viktig del av stoffskiftehormonet tyroksin, som er med på å regulere kroppens energiomsetning. Jod finnes i matvarer fra havet og i melk, egg og salt tilsatt jod. Hvis du har et inntak på over en liter kumelk/yoghurt per dag, trenger du ikke ta tilskudd.
D-vitamin
Er nødvendig for at kalsium skal kunne tas opp i tarmen og brukes til blant annet å gjøre skjelett og tenner sterke. D-vitamin dannes i huden når sola skinner på den. I kostholdet finnes D-vitamin naturlig bare i fet fisk og produkter av fiskelever som tran.
Omega 3-fettsyrer
Har en rekke viktige funksjoner i kroppen, blant annet som bestanddeler av cellemembraner. EPA har trolig positiv effekt på hjerte- og karhelse for voksne. Fettsyrene EPA og DHA finnes naturlig kun i alger og algeolje – i tillegg til i fisk og tran.
Protein
Er musklenes byggesteiner og deltar i en rekke prosesser i kroppen. Gode kilder til protein i vegetarkost er bønner, linser, erter, soyaprodukter, korn og fullkornsprodukter, nøtter og frø. Både vegetarisk og vegansk kosthold dekker enkelt proteinbehovet så lenge kosten inneholder nok energi (kalorier) og gode kilder til protein.
Kalsium
Er nødvendig for å danne og vedlikeholde skjelett og tenner. Kalsium er også viktig i en rekke andre vev og har betydning for en normal nerve- og muskelfunksjon. I vegetarkost vil kumelk og ost være gode kilder til kalsium. Har du et vegansk kosthold bør du bruke plantedrikker og/eller andre meierierstatninger som er tilsatt kalsium.
Referanser
Bugge, A. B. og S. Henjum (2021): Vegetarianisme – en studie av sosiale, praktiske og kroppslige aspekter ved å ha et helt eller delvis vegetarisk spisemønster. SIFO-rapport nr. 4-2021 (oda.oslomet.no). Oslo: Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet.
Synne Groufh-Jacobsen, Sonja Hess, Inger Aakre, Elin Lovise Folven Gjengedal, Kristina Blandhoel Pettersen, Sigrun Henjum (2020): Vegans and vegetarians are at risk of iodine deficiency in Norway (nih.gov). Nutrients. 2020 Nov 20;12(11):3555. doi: 10.3390/nu12113555.
