Nytt verktøy for inkludering på arbeidsplassen

Ung jente med mørk hettegenser ser rett inn i kameraet.

–  Veilederen er for alle som ønsker å jobbe med arbeidsinkludering. Den er både for arbeidsgiver, mentor og kollegaer, sier Helgesen. 

Veilederen er basert på rapporten «Fra rutinebasert til reflektert praksis. Utvikling av inkluderingskompetanse i Nav og på arbeidsplass” (AFI-rapport 2024:07, oda.oslomet.no).

Forskerne fikk med seg veiledere ved åtte Nav-kontorer på å utvikle en praksis der hver person som skulle prøve seg i arbeidstrening fikk en dedikert mentor på arbeidsplassen. 

Mentoren skulle støtte dem gjennom dagene. Deretter ble mentorene intervjuet. Hvordan jobbet de og hva fungerer best i praksis? 

Seks steg til god arbeidsinkludering

Ut fra tilbakemeldingene identifiserte forskerne seks steg som mentorer og kollegaer bør legge vekt på når de støtter en person som vil tilbake til arbeidslivet:

  1. Bygg en trygg relasjon 
  2. Sørg for at den du er mentor for får individuelt tilrettelagt opplæring
  3. Ha positive forventninger
  4. Legge vekt på samhold og fellesskap
  5. Ha søkelys på at personlig utvikling og mestringsopplevelser er viktig
  6. Samarbeid med eksternt støtteapparat

– Å ha en mentor er helt sentralt. De som aldri har jobbet, eller har vært lenge utenfor arbeidslivet , trenger noen tett på seg, fysisk og mentalt, som kan se dem og støtte dem i den nye arbeidshverdagen, sier Helgesen.

Prosessen med onboarding tar gjerne mye lenger tid når personen har vært lenge utenfor arbeidslivet. Kanskje flere år. Og Nav har dårlig tid, tiltaksperiodene varer ofte kun tre måneder. – Håvard Helgesen, vitenskapelig assistent ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet.
Portrettbilde av Håvard Helgesen

Svært givende arbeid

Mentorene beskriver gjennomgående arbeidet som givende. Mange som har vært utenfor arbeidslivet en stund plages ofte med usikkerhet og sosial angst. 

Dette kan gjerne oppfattes som manglende motivasjon, men med god mentorstøtte kan det løsne:

– Den store seieren kom når noen turte å spille kort i pausen! sa en av mentorene de intervjuet.

De fleste mentorene blir også godt kjent med personene de veileder, og kan gi tilpasset støtte gjennom arbeidsdagene. 

Som denne mentoren beskriver:

– Jeg kan lese [kandidaten] veldig godt, jeg ser på en måte at i dag er ikke en dag for å   pushe, og i dag er en dag for å pushe. I dag er hen friskere, hen er nervøs på de samme tingene, men det er ikke en dårlig dag. Du ser at hen liksom kom over et fjell i går, hen satt der med syv fremmede og spilte spill. På ett tidspunkt må du holde kortet og lese og det gjorde hen. Hen har aldri vært med på det før (...) Du må fange opp og tørre å pushe, men for å komme dit må du kjenne kandidaten.

Nav har ofte dårlig tid

Helgesen forteller at det er forsket på fadder-, mentor-, og kollegastøtte. HR-avdelinger har også eget program for nyansatte, såkalt onboarding. Men dette er ofte i bedrifter hvor du trenger lang høyre utdanning for å jobbe.

Det er gjort mindre forskning på betydningen av mentor for bedrifter som ønsker å rekruttere og utvikle medarbeidere gjennom arbeidsinkludering, forklarer han.

– Prosessen med onboarding tar gjerne mye lenger tid når personen har vært lenge utenfor arbeidslivet. Kanskje flere år. Og Nav har dårlig tid, tiltaksperiodene varer ofte kun tre måneder, sier Helgesen.

Arbeidsinkludering er også organisasjonslæring

Derfor er det så viktig å forske på det som skjer ute på arbeidsplassene. Mentorene må få nødvendig støtte og utvikle kompetanse til å være en god støtte for de som inkluderes inn i arbeidslivet, viser forskningsrapporten. 

Mentorene beskrev det som vesentlig å ha en kontaktperson i Nav. De trenger en de kunne snakke, utveksle erfaringer og reflektere sammen med.

– Inkluderingskompetanse er også organisasjonslæring. Bedriftene ønsker ofte ikke å være helt avhengig av Nav. Derfor ønsker vi mer kompetanse om dette feltet inn i bedriftene, det er mer bærekraftig, sier Helgesen

Handler om kjemi

Det å være mentor trenger ikke å være så komplisert, fortsetter han.

– Helt vanlige kollegaer på arbeidsplassen kan være mentorer, det handler ofte om kjemi.

En mentor skal ikke være psykolog eller en terapeut, men et medmenneske som følger opp i hverdagen - en å spørre og lene seg på. Kollegaer må også involveres i prosessen.

– Mentoren bør være godt kjent på arbeidsplassen, og det bør være støtte tilgjengelig også for mentorene, både fra egen leder og fra Nav-veilederen eller andre i det eksterne støttesystemet. Og det er lederen som skal ta de formelle oppgavene, sier Helgesen.

Mentorveilederen er publisert og finansiert av Virke (virke.no).

Kontakt

Laster inn ...

Flere forskningssaker fra AFI

En liten jente med ryggsekk ser rett i kamera, leies av en mann.
Foreldre former nabolag på tre ulike måter

Foreldres aktive valg og handlinger påvirker ikke bare barna deres, men også nabolaget, byutvikling og samfunnet som helhet, sier byforsker Ingar Brattbakk.

En eldre mann med briller tar en annen person på skulderen og smiler
– Det er ikke gode betingelser for å inkludere sårbare personer i arbeidslivet vårt

Økt mentorinnsats på arbeidsplassen viser imidlertid gode resultater.

Tre unge mennesker med ryggen til strekker armene i været mot en soloppgang
Ungdom deltok i forskning: - Det endret livet mitt

Hva skaper sosial inkludering? Forskere involverte ungdommer over hele Europa i selve forskningen.

Uniformert politi og politibiler i mørk gate
Digitalisering i politiet: Kulturkrasj mellom fotfolk og ledere

Hvilke data forebyggende politi skal registrere om unge som ennå ikke har begått kriminalitet, er blant temaene som skaper strid, viser forskning.

To kvinnelige ingeniører i gul vest ser på en plan
Slik kan ledere lykkes med å få ansatte tilbake i jobb

Hvordan kan ledere bidra til bedre håndtering av sykefravær?

Forskningsartikkel av:
Arbeidsforskningsinstituttet AFI
Publisert: 02.04.2025
Sist oppdatert: 02.04.2025
Tekst: Nina Alnes Haslie
Foto: Unsplash (toppbilde) og Espen Haakstad (portrettbilde av forsker)