Idunn Seland avviser samtidig myten om at klubbtilbudet er et arnested for kriminelle ungdommer som svensk og britisk forskning fra begynnelsen av 2000-tallet har vist.
– Klubbtilbudet viser at her er grobunn for gode vennerelasjoner, og at overraskende mange ressurssterke unge bruker tilbudene, sier forsker Idunn Seland ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet.
Sammen med NOVA-forsker Patrick Lie Andersen har hun skrevet artikkelen «Hva kjennetegner ungdom som går på norske fritidsklubber og ungdomshus? (idunn.no)», publisert i Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning.
En populær fritidsaktivitet
Nest etter idrettslag er det å være på fritidsklubb den vanligste organiserte fritidsaktiviteten blant norsk ungdomsskoleelever av begge kjønn.
Det er en bred gruppe unge som benytter seg av tilbudet, og de fleste er 14–16-åringer. Etter denne alderen synker sannsynligheten for å gå på fritidsklubb.
Driver med flere aktiviteter
Det mest overraskende funnet forskerne fant, var at de fleste som gikk på klubb, også holdt på med andre organiserte aktiviteter slik som idrett og musikk.
Overraskende mange ressurssterke unge bruker tilbudene.– Idunn Seland
– Her skulle man kanskje tro at det var de som ikke holdt på med organiserte aktiviteter som var den største brukergruppen. Dette kan indikere at mange har behov for litt mindre styring. Her er det ingen trenere eller foreldre som styrer, sier Seland.
– Resultatene viser også at det er liten forskjell mellom ungdom som bruker klubbtilbud, og de som ikke gjør det.
De som faller utenfor
Det er to grupper som faller utenfor og sjelden går på klubb: de som har svake vennerelasjoner, og de som ikke deltar i andre aktiviteter.
Disse gruppene er det viktig å fange opp, fremhever forskeren.
Betydning for bruk av fritidsklubb
Dette er utslagsgivende for å gå på fritidsklubb:
- Har mange venner
- Er med på andre organiserte aktiviteter
- Like mange jenter som gutter deltar
- En større andel av ungdom på mindre steder bruker klubb enn i større byer
- Et sted å være med andre
Klubbene er et uforpliktende tilbud uten møteplikt. Noen tilbyr et varmt måltid, er et sted hvor ungdommene kan gjøre lekser, eller bare et sted å være på vei hjem, før eller etter andre fritidsaktiviteter. Tilbudet er gratis eller koster sært lite.
– Mange unge søker til fritidsklubbene for å ha et sted å være hvor de har litt mer fri flyt og ikke så strenge rammer som det finnes i idrett og andre organiserte aktiviteter, forteller forskeren.
– De trenger et sted å være hvor de kan treffe andre jevnaldrende og kanskje bare prate litt. Noe ganger kan de også ha behov for å snakke med andre voksne som ikke er så nær relasjon som foreldre.
I fritidsklubbene jobber de voksne på mange plan
Alt arbeid de voksne gjør i klubbene, er kanskje ikke like merkbart, men de voksne har flere mål med sin tilstedeværelse, ikke bare med å sette de unge i riktig aktivitet.
– Det er viktig å møte nye klubb-besøkende slik at de opplever seg møtt og sett og velkomne. Og siden følge dette opp på en god måte, sier Seland.
Det har helt siden oppstarten av fritidsklubbene på 50-tallet vært et mål at klubbene skal ha en forebyggende rolle og gi unge et annet tilbud enn å henge på gatehjørnene.
Kan fange opp unge med problemer
Seland peker på at de voksne som jobber i klubbene, har en viktig funksjon som en slags førstelinjetjeneste.
– De har mulighet til å fange opp ungdommer som har problemer. De kan oppdage problemer tidlig og eventuelt sørge for videre kontakt med for eksempel hjelpeapparatet.
Voksne som jobber i klubbene, har en viktig funksjon som en slags førstelinjetjeneste.– Idunn Seland
– Derfor er det viktig å skape et godt tillitsforhold mellom de klubbansatte og brukerne av fritidstilbudet.
Store forskjeller i klubbtilbudet
Det kan være stor forskjell på klubbene og hva de tilbyr, noe som også kan henge sammen med kommuneøkonomien ettersom det er kommunene som drifter tilbudet.
Noen ser svært nøkterne ut og har et svært enkelt tilbud med mulighet for å prate, høre musikk, spille kort, bordtennis og ishockeyspill.
Andre steder finnes det ungdomshus som favner bredere enn de mindre fritidsklubbene. Her kan det gjerne være en egen kafédel hvor det er mulighet for noe å spise eller bare prate.
Slike ungdomshus kan også ha et mer avanserte tilbud for eksempel veiledning i sang og dans, ha tekniske muligheter for å lage video, musikk, eller hjelp til arrangementer. Disse ungdomshusene virker å kunne holde lenge på ungdommene etter 13-14-årsalderen.
Les mer om prosjektet "Hvem bruker fritidsklubber og ungdomshus? En kartleggingsstudie"
