– Spørsmål som dreier seg om naturvern og vern av urfolks kultur på den ene siden, og utbygging av ny, mer klimavennlig energiproduksjon, som vind-møllene på Fosen er ment å være, er interessante, sier Mikkel Berg-Nordlie, historiker og seniorforsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.
Han er prosjektleder i et nytt, stort Forskningsråds-finansiert prosjekt som skal se på hvordan samisk aktivisme påvirker storsamfunnets politiske partier, særlig når det gjelder grønn omstilling av samfunnet.
– Vi ser på motsetningene som kan oppstå mellom bygging av «grønn industri» og det vernet av urfolks land og vann som trengs for å trygge urfolks kulturbærende næringer, sier Berg-Nordlie.
Hovedmålet med prosjektet er å fylle et kunnskapshull når det gjelder samepolitikken.
– Storsamfunnenes politiske partier har åpenbart en avgjørende rolle når det gjelder utforming av statenes samepolitikk. Men det har likevel ikke vært så mye forskning på hvordan samer forsøker å påvirke samepolitikken gjennom partiene, sier Berg-Nordlie.
Store forskjeller mellom Norge og Sverige
Prosjektet skal se på forholdet mellom partier og urfolk både i Norge og Sverige.
– Det er to vanligvis ganske like land som har endt opp med to svært ulike tradisjoner når det gjelder forholdet mellom urfolk og storsamfunnspartier, sier Berg-Nordlie.
Den moderne samepolitiske bevegelsen startet samtidig i Norge og Sverige, tidlig på 1900-tallet.
Samer på norsk side av grensene gikk da både inn i norske politiske partier og stifta egne samiske organisasjoner. På svensk side av grensene gikk imidlertid ikke de samiske aktivistene på samme måte inn i storsamfunnets politiske partier.
– I Norge har det etter hvert blitt utbredt at de politiske partiene har egne indre samepolitiske strukturer. I Sverige er dette fraværende, sier Berg-Nordlie.
I Sverige er også alle partiene som stiller i sametingsvalg unike for Sametinget.
– I Norge er det derimot en blanding av vanlige norske partier og sametings-spesifikke partier som stiller lister under sametingsvalgene, sier Berg-Nordlie.
Ny bok om samenes historie
I tillegg til IMPART-prosjektet, er Berg-Nordlie også snart bokaktuell med «En kort introduksjon til samenes historie», som slippes på Cappelen Damm forlag i vår.
Den tar for seg noen av de samme tingene som forskningsprosjektet, ifølge Berg-Nordlie.
– Boka er et helt separat prosjekt, men siden den omhandler samisk politisk historie, kommer den selvfølgelig inn på samebevegelsens forhold til politiske partier i Norge, sier Berg-Nordlie.
Han sier samiske aktivister gjennom historien kan sies å grunnleggende sett ha hatt to typer strategi for organisering: separasjon og integrasjon.
Det vil si drift av egne, separate samiske organisasjoner og deltakelse i storsamfunnets organisasjoner.
– Boka ser på begge to, og dynamikken mellom dem, mens forskningsprosjektet vi starter nå, handler om den siste – deltakelse i storsamfunnets partier, sier Berg-Nordlie.
Berg-Nordlie mener temaet er svært relevant for alle urfolk som bor i demokratiske flerpartistater.
– Vi håper og tror at resultatene vil bli viktige for forskning på urfolk i alle land.
Norge har et særskilt ansvar
I Grunnloven paragraf 108 står det:
«Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»
Det vektla også Forskningsrådet da de ga grønt lyst til prosjektet.
– For sikre at vi håndterer samfunnsutfordringer som berører samiske interesserer på en god måte, trenger vi forskingsbasert kunnskap om hvordan samiske rettigheter, perspektiv og behov blir ivaretatt i det politiske systemet, sa administrerende direktør i Forskingsrådet, Mari Sundli Tveit, da rådet kunngjorde tildelingen.
