– Noen føler så mye skam at de ikke ønsker å ta med venner hjem

Det er mye som tyder på at det å bo trangt påvirker oss både psykisk og fysisk, og at barn og unge er spesielt utsatte.

– Trangboddhet kan føre til at særlig unge opplever skam. Noen føler så mye skam at de ikke ønsker å ha med venner hjem fordi det ikke er plass, eller at de skammer seg over boligstandarden, sier forsker Ingar Brattbakk ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet. 

Brattbakk har brukt koronasitasjonen som forstørrelsesglass for å studere barnefamiliers situasjon og konsekvenser av å bo trangt.

Noen føler så mye skam at de ikke ønsker å ha med venner hjem fordi det ikke er plass, eller at de skammer seg over boligstandarden. – Forsker Ingar Brattbakk ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet

Noen kan oppleve skam

Brattbakk har merket seg at flere unge opplever skam ved å bo trangt og at noe så enkelt som å ta med venner hjem kan bli et problem.

Studier viser at det er et sammensatt problem.

– Flere studier fra Oslo viser at å bo trangt og samtidig ha dårlig økonomi gjør at mange barn og unge sliter med å gjøre lekser hjemme. De ønsker heller ikke å ta med seg venner hjem. De tilbringer dermed mer tid utenfor hjemmet, samtidig som de ofte bor i nabolag som er preget av sosiale utfordringer.

Det hele handler om livssituasjon. Brattbakk tror ikke trangboddhet trenger å være et problem hvis man velger det selv.

– Tenk på pendlere eller andre som faktisk ønsker å bo slik. Problemet oppstår når det ikke er selvvalgt, og gjelder særlig store barnefamilier som samtidig også har lav inntekt.

Boligsituasjon er en viktig faktor i et barns oppvekst

I dag vet vi at barnefamiliers boligsituasjon er en viktig faktor i barns oppvekstmiljø. Å bo trangt er en faktor som kan påvirke muligheten for ro, hvile og å gjøre lekser. Det kan være et hinder for livsutfoldelse og gi familiestress. 

– I Norge vet vi relativt mye om hvor mye plass vi har i hjemmene våre, og hvordan dette varierer mellom ulike grupper.

Barnefamilier med lavinntekt er ofte mest trangbodde, men vi vet mindre om hvordan trangboddheten oppleves og påvirker hverdagslivet deres.

En fersk studie av ungdom i kommunale boliger i Oslo, som Brattbakk har gjennomført sammen med kollega Frederick A. Reiersen, har gitt mer innsikt i dette. Her kommer ungdommene selv til orde. 

–  De ønsker seg større boliger, bedre bomiljø med flere trygge og gode steder å være og gratis fritidsaktiviteter.

Kjemper om plass ute også

Lite plass inne fører til lite plass ute også. Når barn og unge har lite plass inne på grunn av bo- og familiesituasjon, så presses de ut i uteområdene.

Dette gjelder først og fremst i tettbygde byområder.

Gode uterom er spesielt viktige for lavinntektsfamilier og utsatte barn. – Forsker Ingar Brattbakk ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet.

– I storbyene er utearealene begrenset og brukes av mange som har «falt utenfor» samfunnet. Vi havner i en uheldig situasjon der barn kjemper om utearealene med andre utsatte grupper.

Det betyr at barn ikke bare ønsker seg flere innerom, men også større uterom, ifølge undersøkelsene. 

– Vi vet også at uterom er spesielt viktige for lavinntektsfamilier og utsatte barn. Jeg har særlig jobbet med trangboddhet i såkalte utsatte storbyområder og som regel knyttet til lavinntektsfamilier, forklarer Brattbakk.

Hemmer livskvalitet og livssjanser

Studien som ble gjennomført under pandemien viser en tydelig opphopning av levekårsutfordringer hos trangbodde familier, og de skiller seg fra andre familier på flere uheldige måter.

– Vi vet de har begrenset mulighet for digitale møter og nettbruk, og at det kan begrense aktivisering og livsutfoldelse for barna. Vi vet også at familiestress kan knyttes til trengsel og økonomiske bekymringer. 

Det er krevende å påvise en direkte årsakssammenheng mellom trangboddhet og dårlig helse og andre levekårsutfall, men Brattbakk vil ikke avvise at en slik sammenheng finnes.

En rekke internasjonale studier viser at trangboddhet kan være skadelig både for barn og voksne, og at det som regel også henger sammen med fattigdom. Listen over problemer for barn omfatter psykiske problemer og tilbaketrekning. 

– I tillegg kommer høyt blodtrykk og konflikter i familien som følge av familiestress. En rekke studier finner også at en barndom i trangboddhet kan ha negativ innvirkning på sosial mobilitet, og manifestere seg i for eksempel svake skole- og utdanningsresultater.

Skaper sterkere familiebånd

Det å bo nært hverandre er imidlertid ikke bare negativt. Det finnes også eksempler på at trangboddhet blir sett på som noe positivt.

– I vår studie av barnefamilier fra Oslo under pandemien, fortalte flere om at de nærmeste familie- og vennebåndene ble styrket i en situasjon med pandemi og nedstengning. Dette forekom hyppigere hos familier i trangbodde hjem enn de øvrige. 

– Noen fortalte også at de foretrakk å bo trangt fordi det bandt familien sammen på en god måte, forklarer Brattbakk.

I et klima- og miljøperspektiv kan man også stille spørsmål ved bærekraften i boligkonsumet og klimaavtrykket til mange velstående barnefamilier i den øvre enden av bolighierarkiet. Trangbodde setter et mye mindre miljøavtrykk.  

Brattbakk mener likevel at boforhold, lave inntekter og risiko for fattigdom har betydning for barns oppvekstsvilkår og senere livssjanser.