«Laget av resirkulerte materialer.»
«Helt uten PFOA.»
«Myk og behagelig bambusmiks.»
Som forbrukere blir vi bombardert med påstander om at akkurat dette klesplagget er bedre for miljøet og klimaet enn andre plagg.
Men er genseren du har tenkt å kjøpe egentlig mer miljøvennlig enn andre? Eller er det bare produsenten som forsøker å selge den som «grønn» og dermed «grønnvaske» den?
– Det er mer og mer «grønnvasking» der ute. Altså at produsentene selger klær som «grønne», uten at de faktisk er «grønnere» enn andre klær, sier klesforsker Ingun Grimstad Klepp ved OsloMet.
Klesforsker Ingun Grimstad Klepp ved OsloMet. Foto: Forbruksforskningsinstituttet SIFO
Hun har sett på ulike metoder klesprodusentene bruker for å fremstille nettopp sine klær som bærekraftige og miljøvennlige.
Her er noen typiske grønnvaskingsmetoder det kan være lurt å kjenne til:
1. Å si noe som ikke er sant
Når klesprodusentene benytter falsk markedsføring, altså at de sier noe om produktet som ikke stemmer.
Eksempel: «Myk og behagelig bambusmiks.»
– Bambus er ikke bambus, men viskose. Det finnes bambus, men den er stiv slik som lin. Det å fremstille kunstfiber som naturfiber er en egen disiplin innenfor det å «grønnvaske» klær. Det er veldig effektivt, siden folk oppfatter naturfibre som mer bærekraftige. Men dette er viskose og dermed en kunstfiber, forklarer Klepp.
2. Å si noe som er sant
Når produsentene sier noe som er helt selvsagt om produktene, for eksempel at de ikke inneholder stoffer som allerede er forbudt.
Eksempel: «Dette plagget er helt uten PFOA.»
– Det er forbudt å ha PFOA (se faktaboks) i tekstiler i Norge. Dermed blir det som å si “Syltetøy - nå helt uten cyanid”. Man trekker frem noe som er helt selvsagt, og gir dermed ikke et riktig bilde av hva plagget faktisk inneholder. Da blir det interessant å spørre seg hva de har brukt i plagget i stedet for PFOA.
3. Å tåkelegge
Når man trekker frem ting som kanskje ikke er det viktigste eller finner på fancy ord for hva som kjennetegner plagget.
Eksempel: «Buksen er laget i solid, vanntett SuperProof-materiale.»
– Det høres veldig fint og fjongt ut, men her har man funnet på et ord som ikke eksisterer. Dermed kan ikke forbrukerne finne informasjon om hva SuperProof-materiale faktisk er og inneholder. Det er tåkelegging, sier Klepp.
4. Å ta museskritt som sperrer for de større
Når produsenten selger små forbedringer i et produkt, som egentlig ikke har så mye å si for klima- og miljøbelastningen.
Eksempel: «Genseren er laget av resirkulerte plastflasker.»
– Klær laget av resirkulerte materialer kan være en positiv endring, men resirkulering trenger ikke å være fordel for miljøet. Vi har for eksempel sett hvor ille det kan bli når man hemningsløst bruker granulat av bildekk på kunstgressbaner. Selv om man kan produsere plagget med mindre ressurser enn en ny fiber krever, er det fortsatt snakk om plast.
Står for lite av klimabelastningen
Det er også viktig å være klar over at fiberne i klærne kun står for 15 prosent av klimabelastningen i produksjonen av klær. Det er etterbehandlingen av klær som belaster klimaet mest i produksjonen.
– Dermed sparer man ikke mye ved å bare bytte en fiber mot en annen. Det skal store endringer til for at bytte av fiber i seg selv gir noen stor miljøforbedring, forklarer Klepp.
– Myndighetene må endre merkingen
Hun mener det er på tide at myndighetene gjør noe med merkingen av klærne, slik at det blir lettere for forbrukerne å orientere seg – og vanskeligere for produsentene å «grønnvaske».
– Fibermerkingen på klær er statens gavepakke til «grønnvaskerne». Forbrukerne tror at bare de velger klær med «miljøvennlig» fiber gjør de gode valg for miljøet. Slik er det altså ikke.
Det er etterbehandlingen av klær som belaster klimaet mest i produksjonen.– Ingun Grimstad Klepp
– Myndighetene må lage en måte å merke klær på der det går tydelig frem alle stoffene klærne inneholder, og i hvert fall stoffer med store negative virkninger på helse og miljø. I tillegg bør det gå frem hvilke teknologier som er benyttet i produksjonen av klærne.
– Let etter klær du kan bli glad i
– Hva er dine beste tips til forbrukerne for ikke å bli lurt av «grønnvasking»?
– Et godt sted å starte er å se etter de mest pålitelige miljømerkene, slik som Svanen (svanemerket.no) og GOTS (global-standard.org). Det er også en del klær det er lurt å unngå, som for eksempel ferdigslitte klær eller klær med detaljer og dekor som gjør dem uegnet til lang og tro tjeneste (se faktaboks).
Fibermerkingen på klær er statens gavepakke til «grønnvaskerne».– Ingun Grimstad Klepp
– Ellers er mitt beste råd å ikke kjøpe flere ting enn det du trenger. Let etter klær du kan bli glad i og bruk dem lenge.
Hun anbefaler også å ikke bruke tekniske klær slik som Gore-Tex når du ikke trenger dem.
– Er det noen få kuldegrader og oppholdsvær, kan du velge ull og en enkel anorakk. Dermed sparer du klærne som belaster miljøet mest i produksjonen til du virkelig trenger dem.
I slutten av mars kommer Klepp og Tone Skårdal Tobiassen med boka «Lettkledd. Velkledd med lite miljøbelastning.» Der får forbrukerne råd om hvordan vi kan velge klær uten å belaste verden mer enn nødvendig.
