Rene klær er en del av vårt ansikt utad og vårt velvære. Alle over hele kloden vasker klær, og miljøbelastningen fra klesvasken er stor. Så hvordan bør vi egentlig vaske klærne våre mest mulig miljøvennlig?
– Det beste rådet er alt som dreier seg om å vaske sjeldnere, sier SIFO-forsker Ingun Grimstad Klepp.
Sammen med journalist og redaktør Tone Skårdal Tobiasson har hun skrevet Lettstelt. Rene klær med lite arbeid og miljøbelastning.
– Sjeldnere klesvask sparer klærne og bruker mindre vann. Det blir mindre arbeid og mindre miljøbelastning. Og fyll maskinen opp for hver vask, sier hun.
Tren i ull og fjern flekkene
Vaske sjeldnere høres lettvint ut, men ingen vil vel gå med skitne klær eller ha sure håndklær?
Det handler for det meste om god planlegging, mener Klepp.
For å spare klesvask kan vi rett og slett forsøke å unngå at noe blir skittent. Klepp foreslår å trene i ull, fordi tester viser at ull ikke lukter vondt når du svetter. Et annet råd er å skifte før en skal gjøre skittent arbeid.
– Bruk allerede skitne klær når du skal gjøre noe skittent!
Tidligere var det vanlig å lufte klærne i frosten og vaske tekstiler i nysnø. Og flekkfjerning er en god, gammel kunst som reduserer klesvask. Klepps flekkfjerningsguide finner du gratis og lett tilgjengelig på snl.no (ekstern lenke).
- For å holde noe rent er det viktig å holde det tørt
- La klærne tørke raskt for å hindre lukt fra mikroorganismer
- Gymtøyet bør for eksempel ikke oppbevares i tett plastpose
- Tynne håndklær tørker raskere enn tykke, så dette kan vi tenke på allerede når vi kjøper nytt
– Det føles godt med helt konkrete ting som kan gjøres i hverdagen, sier SIFO-forsker Ingun Grimstad Klepp. Foto: Sonja Balci/OsloMet
80 år med klesvask
SIFO har forsket på klesvask gjennom alle de 80 årene instituttet har eksistert. Tidligere hadde SIFO et laboratorium som testet vaskemaskiner og vaskemidler, og SIFOs oppgave var å gjøre husmorens hverdag lettere. Men verden har gått videre etter at idealhusmoren regjerte på 50- og 60-tallet. I dag har vi andre utfordringer og sykdommer i hverdagslivet, og både teknologi og kunnskap har endret seg. Hensynet til miljøet har kommet for fullt i de seneste årene.
Mange ønsker å legge om til en mer bærekraftig livsstil, men det kan være vanskelig å orientere seg i en jungel av gode råd.
Vi ønsker å gi de redskapene som trengs for å legge om klesforbruket. Vi føler at dette haster.
– Vi prøver å gi råd så folk kan plukke opp det de har bruk for. Ingen av oss er gjennomsnittlige, og ingen råd passer for alle, sier hun.
– Boka er skrevet for å gi god og riktig informasjon som er tilgjengelig og brukbar for folk flest. Den informasjonen som finnes fra før er varierende, og ofte foreldet og mytebasert.
Det er for eksempel en myte at ullklær må tørke flatt.
– Dette rådet trenger vi ikke lenger. I dag har vi sentrifuger og ny kunnskap om at ull tåler dette godt, sier Klepp.
Klepp og Tobiasson har planlagt to bøker til om lettvint klesstell. Den neste skal hete Lettkledd og handle om hvordan en kan legge om klesforbruket i en mer bærekraftig retning. Den siste vil handle om reparasjoner av klær vi kan gjøre selv.
– Med disse bøkene ønsker vi å gi de redskapene som trengs for å legge om klesforbruket. Vi føler at dette haster, sier Klepp.
Nye, miljøvennlige vaner
Hun er opptatt av hvordan vanene våre endrer seg i samspill med andre.
– Vanene våre endrer seg uansett, og industrien er viktigste pådriver. Vaner endres lettest når noe annet endres samtidig. Det er lettere å starte når man selv etablerer hushold og får ansvar for klesvasken, eller flytter sammen med noen eller får barn. To som flytter sammen må bli enige om vaner. Skal vi vaske hver fredag? Skal vi vaske klærne sammen?
Med klimaengasjement kommer nye vaner og hverdagspraksiser. Vi forsøker å vaske klærne våre på en mest mulig miljøvennlig måte, og vi prøver å spise opp maten framfor å kaste den for å redusere matsvinn.
– Det føles godt med helt konkrete ting som kan gjøres i hverdagen. Helt hverdagslige ting som kan omsette bekymring i nye praksiser, sier Klepp.
– Vi kan alle sammen belaste litt mindre. Det kan være godt å bli fortalt noe som er konkret, enkelt og uten bivirkninger. Det kan rett og slett føles godt å ta sengetøyet ut i vinterkulda og ta naturen i bruk. Jeg tror det ligger en drivkraft i ønsket om å endre vaner rundt oss.
Referanse
Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson: Lettstelt. Rene klær med lite arbeid og miljøbelastning. Solum Bokvennen 2019
