Slik skal byene få mer liv i sentrum

Nedgang både i handel og tjenesteyting og i befolkningens bruk av sentrum som opplevelsesarena og sosial møteplass, såkalt sentrumsdød, er problemer mange norske byer har opplevd de senere årene. Forskere ved OsloMet har sett nærmere på hvordan de fire byene Bodø, Drammen, Fredrikstad og Tromsø jobber for å snu denne trenden og revitalisere sine sentrumsområder.

Viktige grep

I rapporten «Vitalisering av sentrum» (NIBR-rapport 2018:1) peker forskerne på noen viktige grep for å motvirke sentrumsdød. Særlig peker de på viktigheten av god lokal forankring og bredt eierskap til planer og satsinger, samt at byene planlegger mer for en variert bybefolkning på tvers av ulike alders- og befolkningsgrupper.

Byene planlegger blant annet for

flere boliger og beboere i sentrum
tryggere ferdsel for fotgjengere og syklister
mer tilrettelegging for barn og eldre
utvikling og oppgradering av friområder, parker, gangstier og gågater

Byene prøver også å bygge opp eget omdømme og attraktivitet for å lokke til seg nye innbyggere, tilbakeflyttere og bedriftsetableringer som kan bidra til å styrke sentrumsområdene.

Vilje til å si nei

– Men dette handler også om å ha politisk vilje til å si nei til en utvikling som utarmer sentrumsområdene, ved å tillate flere bilbaserte kjøpesentre og nye boligfelt utenfor bykjernen. Det sier prosjektleder Ragnhild Skogheim. Hun er forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, et av forskningsinstituttene ved OsloMet.

– Uforutsigbarhet, kortsiktighet og stadige omkamper om mål og strategier kan også være en utfordring for å skape et mer vitalt sentrum, mener hun.

Det er velkjent at folk trekkes mot «levende byer», mens lite befolkete og nedslitte områder kan oppfattes som utrygge for mange. – Forsker Marit Ekne Ruud, NIBR, OsloMet

Hvorfor skjer sentrumsdød?

Forklaringene på hvorfor byene opplever sentrumsdød er flere og sammensatte, men noen faktorer peker seg ut. Det gjelder særlig etableringen av store bilbaserte kjøpesentre utenfor sentrum. Et mer bilpreget sentrum etter 1960 har gjort det mindre attraktivt å bo og oppholde seg i mange norske byer.

Økt spredt eneboligbebyggelse utenfor bykjernen (byspredning) fra etterkrigstida og frem til i dag har også bidratt til dette. I tillegg er netthandel en økende utfordring både for sentrumsbutikker og kjøpesentrene.

– Det er velkjent at folk trekkes mot «levende byer», mens lite befolkete og nedslitte områder kan oppfattes som utrygge for mange. Det sier NIBR-forsker Marit Ekne Ruud.

Et viktig formål med prosjektet har vært å synliggjøre og tydeliggjøre tiltak og virkemidler, gode grep og gunstige faktorer som kan bidra til erfaringsoverføring og læring mellom de fire byene og til andre byer som ønsker å ta grep for å snu utviklingen.

Hvordan snu trenden?

Felles for alle byene i denne studien er at de arbeider aktivt for å vitalisere sentrumsområdene. De har gjennomført en rekke tiltak og har planer om ytterligere tiltak som bygger opp om/forsterker eller supplerer eksisterende tilbud og kvaliteter.

Studien viser at alle byene har etablert sentrumsutviklingsprosjekter og har fått i gang samarbeid med sentrale byutviklingsaktører. Det er altså byer som bevisst har hatt vitalisering av sentrumsområdene som satsingsområde, og flere av dem har de senere årene fått utmerkelser for Attraktiv by og/eller Sentrumspriser.

– Et nøkkelord er lokal forankring. Det gjelder så vel innad i kommuneorganisasjonen på tvers av avdelings- og etatsgrenser, som handels- og næringsaktører, gårdeiere, utbyggere og sivilsamfunnet. De må enes om mål, strategier og utviklingsretninger, og ha en felles interesse i det som gjøres, sier Skogheim.

Mer kunnskap om hva som er gode sentrumsområder for ulike befolkningskategorier er også viktig å ta med seg i arbeidet med vitalisering av sentrum. Dette kan bidrar til å skape økt opplevd eierskap til de tiltak som gjøres.

Flere boliger, barn og parker

Alle byene bygger, eller planlegger å bygge, flere boliger i byenes sentrum. Boliger i sentrum er i tråd med strategien kompakt byutvikling (som også regnes som miljøvennlig byutvikling). Det kan imidlertid være en utfordring å få det tilstrekkelig barnevennlig når det bygges kompakt.

– Dersom det bor folk i ulike alder og livsfaser i sentrum, bidrar dette til levende sentrum. Men det er flere utfordringer knyttet til boligbygging: hvem bygger man for, hvilke typer boliger, boligpriser, kvalitet i det som bygges (eller mangel på) og annet som i stor grad er avhengig av utbyggerne, sier Ruud.

Hvilke grep byene gjør, i samspill og samarbeid med utbyggerne, vil variere. Flere forskerne har intervjuet påpeker at det å få folk til å flytte til sentrum krever en mentalitetsendring lokalt.

– Det kreves også politisk vilje til å si nei til en utvikling som utarmer sentrumsområdene, som kjøpesentre og boligbygging utenfor sentrumsområdene, påpeker Skogheim.

– Planer må kunne endres, men uforutsigbarhet, kortsiktighet og stadige omkamper om mål og strategier kan også skape utfordringer, selv om tre av fire byer ikke opplever dette. Tidlig avklaring av forventninger, strategier, målsettinger, ressurser (folk og penger) kan bidra til at man unngår stadige omkamper lokalt.

Mindre bil, mer park

Bilfrie områder er trygge, og dersom det i tillegg legges opp til mer gang og sykkel ved å etablere gangveier og sykkelstier i sentrumsområdene, bidrar det til trivsel og helsegevinster. I de fire byene legges det også opp til å redusere bilbruken i sentrumsområder, men dette oppleves fortsatt som en utfordring å få til. Selv om bilen fortsatt har en sentral plass i alle byene, etableres det gangveier og sykkelveier ved elver og havnefronter i de fleste byene.

Oppgradering av byparkene og utarbeide en grøntstrukturplaner planlegges eller er igangsatt i alle byene. Oppgradering av utearealer, med parker og lekeanlegg, vil bidra til at folk oppholder seg i disse områdene. Hensikten er at sentrum skal bli mer tilgjengelig og mer hyggelig å oppsøke/oppholde seg, men ingen av byene er helt i mål med å gjøre sentrumsområdene sine mer barnevennlige.

Er byen attraktiv nok?

Et annet sentralt spørsmål forskerne stiller er hvilke kvaliteter og tilbud som trengs når det gjelder kultur, kafé- og restauranttilbud og annet innenfor opplevelsesfeltet for at sentrumsområder skal bli interessante å oppsøke også på ettermiddags- og kveldstid. Dersom tilbudet er begrenset, kan en by/et bysentrum fremstå som lite attraktivt både å oppsøke eller å bosette seg i.

– Er byene «aldersvennlige» nok? Det vil si, er det en god by for alle på tvers av generasjoner, barn og unge, voksne og eldre?, spør Ruud.

Forutsetningen for at næring kan ivareta driften er et godt lokalt kundegrunnlag. En mangfoldig befolkning er derfor viktig for å kunne opprettholde et variert byliv. Et annet viktig spørsmål er hvordan byer og byområder kan utvikles og profileres på måter som kommuniserer særpreg og noe genuint, samt hva byene bygger sin identitet rundt. Flere av disse byene har også omdømmebygging som et satsingsområde.

I Bodø retter «Bodø i vinden» seg mot folk som bor i byen og utflyttete som man ønsker å få tilbake. Det handler om å kunne tilby interessante arbeidsplasser. Bodø er også en av få kommuner i Nordland som opplever befolkningsvekst, og som delvis klarer å holde på sine yngre generasjoner. Aktivt arbeid med næringsetablering og tilflytting/tilbakeflytting er også et aktuelt tema i andre byer.