– Vi ser en skarp økning i unge som kommer seg i jobb etter deltakelse i programmet. Det er et svært gledelig resultat, sier professor Ira Malmberg-Heimonen ved Fakultet for samfunnsvitenskap, OsloMet.
Dette gjelder de aller mest utsatte. Flere har vært svært syke og i behandling i barne- og ungdomspsykiatrien lenge, understreker forskeren.
Mange har mistet helt troen på seg selv og egen arbeidsevne etter dårlige erfaringer på skolen.
Les hele rapporten "Evaluering av IPS ung" (oda.oslomet.no).
Følges opp av egen jobbspesialist
Som deltaker i IPS ung (se faktaboks) blir hver ungdom fulgt opp av en dedikert jobbspesialist. En person som er ansatt i NAV og har lang, relevant arbeidserfaring, samt betydelig kunnskap innen veiledning og individuell jobbstøtte.
Mottoet er rask utplassering i bedrift. Samtidig som deltakerne får nødvendig oppfølging, opplæring og tilrettelegging. Dette i motsetning til opplæring og behandling først, så jobb.
Hun som jeg har i IPS har, på veldig mange måter, reddet livet mitt. Hun har heiet på meg fra dag 1. Hun er flink til å se muligheter der andre har vært mer restriktive.– Deltaker
Poenget er å få folk raskt ut i jobb med spesialisert veiledning, gjerne kombinert med utdanning, som er viktig for mange unge.
– Deltakelse i arbeidslivet er en del av behandlingen. Et av poengene er at de unge ikke trenger å være friskmeldte før de begynner å jobbe. De skal få hjelp til å mestre jobben samtidig som de er i behandling for sine plager, sier forsker Kjetil Frøyland ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet.
Reddet livet mitt
Flere som har blitt intervjuet, opplever en dyp følelse av å bli hørt og sett av jobbspesialistene, forteller forskerne.
De unge beskriver jobbspesialistene som viktige støttespillere i livet, noe som har hatt en avgjørende innvirkning på hverdagen. En deltaker sier dette:
– Hun som jeg har i IPS, har på veldig mange måter, reddet livet mitt. Hun har heiet på meg fra dag 1. Hun er flink til å se muligheter der andre har vært mer restriktive (Deltaker).
Deltakere vi har intervjuet, beskriver hvordan programmet ikke bare har hjulpet dem med å komme i jobb eller utdanning, men også med å mestre hverdagen, sier forsker Kjetil Frøyland.
– Dette skyldes ikke bare målrettet arbeid med jobbsøking eller utdanningsveiledning, men også den sterke og støttende relasjonen de har etablert med jobbspesialisten.
Deltakerne føler seg hørt, tatt på alvor, trygge og opplever en forbedret livskvalitet som resultat av samarbeidet.
– Livskvaliteten min har jo økt ganske mye, og jeg har det ekstremt bra i livet generelt, nå. Og det er jo mye takket være henne (Deltaker).
Fleksibilitet og tilgjengelighet gir trygghet
I intervjuene uttrykker deltakerne sin takknemlighet overfor tilgjengelige jobbspesialister i programmet. Disse ungdommene beskriver jobbspesialistenes kontaktform som raus og tilgjengelig, og at de følte seg ivaretatt og støttet. Én deltaker forklarer det slik:
– Jeg har kunnet sende henne meldinger, til og med når jeg er på jobb midt på natta. Uansett om det er noe jeg trenger å diskutere, lufte eller be om hjelp til, kan jeg bare sende henne en melding. Hun tar kontakt med meg så snart hun har anledning (Deltaker).
Denne nære oppfølgingen gir deltakerne en sterk følelse av støtte, trygghet og muligheten til å søke veiledning når det passer for dem.
Livskvaliteten min har jo økt ganske mye, og jeg har det ekstremt bra i livet generelt, nå. Og det er jo mye takket være henne.– Deltaker
I intervjuene forteller flere av deltakerne også om en forbedret økonomisk situasjon takket være deltakelsen i programmet. De har både fått lønn for arbeidet de har utført og mottatt økonomisk støtte gjennom NAVs tiltakspenger, som har vist seg å være til stor hjelp.
Samarbeidet med helsevesenet må bli enda bedre
– Et av de viktigste funnene er det gode samarbeidet som noen steder har oppstått mellom de ansatte i helsevesenet og jobbspesialistene i NAV, sier forsker Kjetil Frøyland.
Eller, sagt på en annen måte, mellom behandlerne som gir mer «abstrakt» hjelp i terapirommet, og jobbspesialistene som kan hjelpe de unge konkret med det de synes er vanskelig i hverdagen deres, utdyper forskeren.
– For at modellen skal bli vellykka, må samarbeidet mellom helsevesenet og jobbspesialistene bli enda bedre ved at det gode samarbeidet får rom til å utvikle seg flere steder, fortsetter Frøyland.
Flere av jobbspesialistene gir uttrykk for utfordringer som kan skyldes at de befinner seg mellom to systemer – NAV og helse – med ulike faglige tradisjoner, krav og mål.
Jobbspesialistene har ofte kontorplass på BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk), men blir ikke alltid godt nok inkludert i klinikkens aktiviteter eller i møter med de unge. Dermed får de ikke tid til å utvikle en relasjon til de unges behandlere, utdyper forskeren.
En annen utfordring er at pakkeløpene til BUP er korte, ofte seks uker, og at jobbspesialistene da ofte ikke rekker å få gjort jobben sin. De rekker så vidt å bli kjent med de unge.
Unge trenger mer tid og omsorg enn voksne
Jobbspesialistene forteller videre at det er mer tidkrevende å jobbe med unge enn med voksne. Unge har begrenset livserfaring, kan stadig endre mening og har ikke planene eller ønskene for framtida klare.
Det tar tid å bygge relasjoner med dem, og det er mange samarbeidspartnere som skal involveres.
Mange av de unge hadde gitt opp, men kontakten og møtene med jobbspesialisten, en dedikert voksen som støttet dem i hverdagen, ga dem troen tilbake.– Professor Ira Malmberg-Heimonen ved Fakultet for samfunnsvitenskap, OsloMet
Et viktig kjennetegn ved denne modellen er derfor at jobbspesialistene kan ha færre deltakere om gangen enn det som ellers er vanlig i støtteapparatet.
Jobbspesialistene må også veilede i tilrettelegging av skolegang og utdanning, og ha kontakt med skolen.
Skolen er en ny arena for mange av jobbspesialistene, med nye systemer og regler. Dette kan være krevende, sier forskerne. Også her må det legges til rette for et enda bedre samarbeid.
Mange hadde gitt opp
Forskerne understreker at den ferske studien ikke hadde noen kontrollgruppe og at relativt få har besvart spørreundersøkelsen og deltatt i intervju. Likevel er de foreløpige resultatene av programmet svært lovende.
– Mange av de unge hadde gitt opp. Men kontakten og møtene med jobbspesialisten, en dedikert voksen som støttet dem i hverdagen, ga dem troen tilbake, sier professor Ira Malmberg-Heimonen.
Om programmet IPS ung og studien
Individuell jobbstøtte for unge (IPS ung) er en tilpasning av modellen IPS (Individuell jobbstøtte), som i stor grad er utvikla basert på erfaringer med voksne.
IPS ung er et tiltak rettet mot personer under 30 år som er under aktiv behandling og har nedsatt arbeids- eller funksjonsevne, som lider av moderate til alvorlige psykiske lidelser, og eller har rusmiddelproblemer.
IPS ung er et felles initiativ fra Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Programmet har blitt iverksatt i alle landets fylker.
Målet med IPS ung har vært å øke gjennomføringen av utdanning og lærlingeløp. I tillegg til å hjelpe flere unge mennesker med å komme inn i ordinært arbeid.
I løpet av implementeringsperioden har IPS ung blitt etablert i 47 ulike tjenester.
IPS ung skiller seg fra den ordinære IPS-modellen ved å fokusere særlig på deltakere under 30 år og ha utdanning som en selvstendig målsetting i tillegg til arbeid.
I tillegg til intervjuer har forskerne brukt registerdata og spørreundersøkelser.
