Det viser oppsummeringen av funnene fra Norges største forskningsprosjekt innen barnehagefeltet, GoBaN – Gode barnehager for barn i Norge.
Funnene bygger blant annet på observasjoner av totalt 206 småbarnsgrupper og 205 storebarnsgrupper fra 95 barnehager i hele Norge i årene 2013-2018. Forskerne har ved hjelp av internasjonale kartleggingsverktøy rangert kvaliteten på aktiviteter og rammebetingelser i barnehagen på en skala fra 1 til 7, hvor 1 dårligst og 7 er best.
Den samlede skåren på kvaliteten i tilbudet for de minste barna, barna mellom ett og tre år, var 3,9. For de største barna, mellom tre og fem år, var den 4,2.
Prosjektleder for GoBaN, førsteamanuensis Elisabeth Bjørnestad, forklarer at i disse tallene ligger det både mye positivt, og noen områder med klart forbedringspotensial.
– Norske barnehager har et varmt, tilstedeværende personale som verdsetter barna, sier Bjørnestad.
– Vi er gode på fleksibilitet og barns medvirkning, og har god balanse mellom inne- og utelek. Barnehagene har en god atmosfære hvor man i stor grad tar hensyn til barnas individuelle behov.
Vi ser at det kreves mer av personalet i småbarnsgrupper for å opprettholde et godt språkmiljø og positive samspill med barna gjennom hele dagen, enn hva som er tilfelle når det gjelder eldre barn.– OsloMet-forsker Elisabeth Bjørnestad
Områdene hvor norske barnehager samlet sett ikke kommer like godt ut, er hygiene, sikkerhet, lekemateriell, språk og samspill. Tidligere presentasjoner av forskningen under Bra nok-konferansen i 2015 pekte på mye av det samme. Noe som imidlertid kommer klart fram først ved avslutningen av GoBaN-prosjektet, er kvalitetsforskjellene mellom tilbudet for de store barna og for de små barna.
Småbarn krever mer av de ansatte
Barnegruppene med småbarn gjør det klart dårligere innen måltidssituasjoner, hygiene og samspill sammenlignet med gruppene med store barn. Samspill innebærer her tilsyn av lek og læring, samspill mellom barna, samspill mellom ansatte og barn, og grensesetting. Tallene viser at kun litt over halvparten av de ansatte får til det forskerne anser som positivt samspill med småbarna i løpet av dagen.
– Vi ser at det kreves mer av personalet i småbarnsgrupper for å opprettholde et godt språkmiljø og positive samspill med barna gjennom hele dagen, enn hva som er tilfelle når det gjelder eldre barn, forteller Bjørnestad.
– Vi er derfor avhengige av mer kunnskap og forskning rettet mot språk og samspill i barnehagen.
Tradisjonelle avdelingsbarnehager er best for de minste
Resultatene varierer imidlertid med barnegruppenes bemanningstetthet, tilstedeværelse av pedagog og barnehagens organiseringsform.
Småbarnsgruppene som har høy bemanningstetthet, det vil si én ansatt på maksimalt tre barn, har høyere kvalitet på samspillet. Ansatte i disse barnegruppene er også bedre til å hjelpe barna med å forstå språk, og gruppene har en gjennomgående høyere totalskår.
I tillegg viser tallene at de yngste barnas leke- og læringsmiljø er dårligere i såkalte basebarnehager eller barnehager med fleksibel organisering enn i tradisjonelle avdelingsbarnehager. Forskerne finner imidlertid ikke de samme forskjellene når det gjelder de eldre barna – her viser dataene fra utvalget at organiseringsform ikke har noe å si.
– Noe av det jeg synes er mest oppsiktsvekkende med resultatene som helhet, er at organiseringsformen til barnehagen har såpass mye mer å si for de minste barna i småbarnsgrupper enn for barn i storebarnsgrupper, sier Bjørnestad.
– Dette funnet er veldig viktig med tanke på hvordan vi skal tilrettelegge barnehagene for de yngste barna framover.
Fakta om prosjektet
Forskningsprosjektetet GoBaN – Gode barnehager for barn i Norge har undersøkt hvordan norske barnehager påvirker barnehagebarn, hva som karakteriserer en god barnehage, og hvilke faktorer som påvirker barnas trivsel, måloppnåelse og utvikling. I tillegg har forskerne utviklet verktøy for hvordan barnehagene kan evaluere seg selv.
Prosjektet er et internasjonalt samarbeidsprosjekt med forskere fra OsloMet – storbyuniversitetet, Universitetet i Stavanger (UiS), Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Nord universitet, Birkbeck, University of London og Dutch Child Research Consortium (NCKO). En rekke studenter og yrkesutøvere fra barnehagefeltet har også bidratt.
Prosjektet er utført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Norges forskningsråd, og har vært finansiert av Norges forskningsråd.
