Voksne bør involvere seg mer i barnas lek

En av de største endringene i hverdagslivet til et lite barn som begynner i barnehagen, er at barnet begynner å omgås flere andre barn på samme alder.

– Selv om de små barna på egen hånd danner vennskap og skaper samspill seg imellom, trenger de også støtte fra de ansatte i barnehagen, sier barnehageforsker ved OsloMet, Ellen Os.

Denne involveringen fra voksne er det ulikt syn på innen barnehagefeltet – fra de som mener voksne bør involvere seg minst mulig, til de som mener de voksne bør ta en aktiv rolle.

Selv mener Os at voksnes støtte til barnas relasjoner kan bidra til fellesskap og læring, men da bør den foregå på riktig måte.

Bør støtte barna til å ordne opp selv

– Når voksne går inn i barnas samspill, skal det være en støtte til at barna får erfaringer som gjør at de etterhvert kan mestre eget samspill med jevnaldrende, forklarer Os.

Det innebærer at voksne tilpasser sin støtte slik at barna får hjelp til det ikke de mester, samtidig som de voksne ikke gjør ting for barna som barna mestrer selv.

– De voksne kan for eksempel oppfordre barna til selv å si fra når andre overskrider deres grenser, i stedet for at de voksne ordner opp for barna.

Voksne ga mest støtte under frilek

I sitt doktorgradsarbeid har Os sett på hvordan personalet i barnehager arbeider med relasjoner mellom barn i alderen ett til tre år. Forskningen er basert på videoobservasjoner av frilek og måltider i ni småbarngrupper.

Os fant at voksnes involvering, megling og hjelp i de små barnas relasjoner til hverandre, foregår såpass ofte og jevnlig at den må sies å inngå i småbarnsavdelingenes hverdagsliv.

– Derfor er det viktig at de ansatte er bevisste på hvordan de involverer seg, sier hun.

Frilek var det området hvor voksne i størst grad bidro med støtte til mestring hos barna.

Voksne utfordret barna gjennom å komme med forslag til leken deres, og deltok noen ganger aktivt i liksomleken. Andre ganger deltok ikke de voksne direkte i leken, men var i nærheten.

– Gjennom aktiv distanse kunne voksne bidra til barnas lek og samspill fra sidelinjen. De lot barna selv utvikle sin lek, samtidig som de var klare til å støtte barna dersom det var behov for det, sier Os.

Synliggjøring rundt matbordet

Os observerte at barnas læringsmuligheter under måltidene i mange tilfeller var begrensede.

I noen barnehager syntes de ansatte å være opptatt av å få gjennomført måltidene så effektivt som mulig. Da fikk barna i liten grad støtte til å utvikle lek og samtaler.

Os mener likevel det ligger et potensiale for å arbeide med fellesskap i barnehagegruppene under måltidene.

– Selv om barna er små, ser de både ut til å være i stand til å delta i lekende samspill og samtaler rundt bordet, sier hun.

– I noen av barnegruppene foregikk det lange samtaler under måltidene som bar preg av lek, forhandlinger og ikke minst synliggjøring av barna. Det skjedde ved at barna, ved hjelp av de voksne, fortalte om familien sin og hva de gjorde når de ikke var i barnehagen.

Venter ikke alltid på svar

Analysene til Os viste at voksnes initiativ overfor barn ofte er formulert som lukkede spørsmål. De voksne fortolket barnas handlinger og uttrykk, og foreslo løsninger.

Selv når de voksne stilte åpne spørsmål, ventet de ikke nødvendigvis på et svar fra barna, men fulgte heller opp med egne ideer og synspunkter.

Barna ble dermed i mindre grad invitert til å selv uttrykke egne opplevelser, følelser og handlinger. Os mener dette kan ha sammenheng med en tendens til å tildele barn passive roller i samspillet med voksne.

– Man kan spørre seg om hvorvidt voksnes involvering i noen tilfeller kan handle mer om å tilpasse barna til kulturelle verdier og normer, enn om at barna skal mestre samspillet med jevnaldrende, sier Os.

Noen kan bli oversett

Forskningen til Os viser også at voksnes involvering i stor grad retter seg mot enkeltbarn, og i mindre grad mot grupper av barn.

Dette gjelder imidlertid ikke for involvering i barnas lek – her veksler de voksne mellom å rette seg mot enkeltbarn og mot grupper av barn.

– Tendensen til individorientering kan sees som et uttrykk for vestlige kulturers vektlegging av individualistiske verdier i omsorg for små barn, sier OsloMet-forskeren.

Men barnehager er en gruppesetting med mange barn og få voksne. En utpreget individorientering vil gjerne medføre flyktige samspill med noen barn, mens andre vil bli oversett.

Samhandling i grupper kan ivareta barna bedre

Os håper hennes doktorgradsarbeid kan inspirere til videre forskning på hvordan barnehageansatte kan bruke grupper til å jobbe med barnas relasjoner med jevnaldrende.

– Internasjonal forskning påpeker, i likhet med mine resultater, at mer grupperelaterte tilnærminger ivaretar barna bedre sammenlignet med tilnærminger rettet mot enkeltbarn.

– Det er en samhandlingsform der de voksne er mer åpne for barnas innspill, selv om de også her har en tendens til å overta for barna ved å foreskrive løsninger på situasjoner. Dette er et område hvor vi trenger mer kunnskap, slår Os fast.

Slik kan barnehageansatte støtte relasjoner og vennskap mellom de minste barna

Fem konkrete tips fra barnehageforsker Ellen Os.

Når barna har etablert en fin lek sammen, vær i nærheten og bidra med innspill som kan inspirere leken. Lev deg inn i barnas fantasiverden, uten å styre for mye.
Bidra til barnas egen mestring. Før du foreslår konkrete løsninger i vanskelige situasjoner mellom barna, prøv å spørre barna hva som har skjedd og hvordan situasjonen kan løses. Dersom barna ikke klarer å løse situasjonen, kan du gi hint eller stille spørsmål som kan hjelpe dem å finne egne løsninger.
Hvis barnet opplever at et jevnaldrende barn overskrider grensene hennes, oppfordre barnet til selv å si i fra om hva som ikke er greit.
Vær bevisst på hvordan du formulerer spørsmål til barna. Det kan være fint å bruke åpne spørsmål som «hva leker dere?», eller «hva skjedde nå?» Det gir barna muligheter til selv å definere egen lek og egne opplevelser og skape felles mening.
Bidra til felles lek og samspill som involverer flere barn. Gi oppmuntring og støtte slik at barna kan gjøre noe sammen. Dersom du leker eller samhandler med ett barn, vær oppmerksom på «tilskuere» og inviterer dem inn i leken. Det kan bidra til at barnegruppen utvikler fellesskap og lek som inkluderer alle barna.