English version

FoodLessons: Kulinarisk arv som en ressurs i bygging av "Matnasjonen Norge 2030"

I dette prosjektet vil vi se nærmere på hvordan en revitalisering av vår kulinariske arv kan brukes i næringsutvikling og verdiskapning.

I 2010 ble mat for første gang registrert på UNESCOs ikke-materielle verdensarvliste med oppføringen av Middelhavsdietten, fransk gastronomisk matskikk, Michoacán-kjøkkenet, samt kroatisk ingefærbrød. Det er ingen norske produkter eller retter på listen. Interessen for det nordiske kjøkken og dets teknikker, råvarer og retter har hatt et kraftig oppsving de senere årene. Med dette utgangspunktet vil vi i prosjektet se nærmere på hvordan en revitalisering av vår kulinariske arv kan brukes i næringsutvikling og verdiskapning.

Prosjektets mål er å vise fram vår mangfoldige mat- og drikkekultur på innovative og spennende måter, samt stimulere til bedre samspill mellom tradisjoner og nye impulser. Vår hypotese er at den kulinariske arven har et stort potensial i produkt- og tjenesteutvikling, kan være en ressurs med tanke på identitetskapning, samt merkevarebygging og markedsføring av matnasjonen Norge. Ja, kanskje den også inneholder elementer som kan fortjene en plass på UNESCOs prestisjetunge liste?

Feltarbeidet vil gjøres i innlandsbygder med ulik topografi og naturmiljø: fjell-, skog- og flatbygder. Vi vil særlig sette søkelys på korn, melk/meieri, bær, frukt, grønnsaker, kjøtt og innlandsfisk.  

Arbeidspakker og gjennomføring

Prosjektet består av seks arbeidspakker. I den første vil vi gjennom kartlegginger og analyser av skriftlige og muntlige materialer undersøke hvordan den kulinariske arven kan ha aktualitet og verdi i dagens og morgendagens matproduksjon og -forbruk (WP1). Vi vil designe innovative formidlingsstrategier for økt kunnskap om og bruk av tidligere tiders teknikker, råvarer og retter (WP2). Gjennom multisensoriske eksperimenter og kokkekonkurranser vil vi legge et kunnskapsgrunnlag for utvikling av entreprenørskap (WP3). Vi vil utforske nyskapende museumsaktiviteter og menyer som formidler rikholdigheten og relevansen av norsk landbruks- og mathistorie for nåtiden og fremtiden (WP4). Videre vil vi identifisere muligheter for å utvikle kulinarisk turisme og destinasjonsutvikling (WP5). Gjennom disse fem arbeidspakkene vil vi legge et kunnskapsgrunnlag for innspill til Regjeringens strategi for matnasjonen Norge 2030.

Avslutningsvis vil vi levere policy-dokumentet «Oppskrifter på bygging av matnasjonen Norge 2030» som oppsummerer resultatene fra prosjektet (WP6). Hensikten er nettopp å bidra til økt kunnskap og bruk av teknikker, råvarer og retter som er blitt brukt i Norge, økt produksjon av norske spesialiteter, samt utforme strategier for lokal og regional vekst basert på vår mathistorie og kulinariske arv. Det kan for eksempel være knyttet til nye markeder, behov for kompetanseutvikling og nye møteplasser, og behov for å styrke samhandling og nytenkning i lokalsamfunn.

Konsortium

For å lykkes har vi satt sammen et transdisiplinært konsortium som vil arbeide i grensesnittet mellom forskning, næringsutvikling, gastronomi og kunnskapsformidling. Konsortiet består av fire norske og tre utenlandske forskningsinstitusjoner, og 20 partnere som representerer hele verdikjeden. Vår tilnærming vil kombinere «ovenfra og ned»-effekter representert ved ledende kokker, utviklere og andre nøkkelpersoner med «nedenfra og opp»-aktiviteter representert ved banebrytende produsenter og tilbydere. Vårt utgangspunkt er at Norges mathistorie er et underforsket, underutnyttet og underkommunisert felt som vil kunne bidra med en vesentlig økning i verdiskapningen og sysselsettingen i landbaserte mat- og drikkenæringer.

Prosjektet er finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA) via Forskningsrådet. 

Prosjektdeltakere ved SIFO

Laster inn ...

Samarbeidspartnere

  • Handelshøyskolen BI
  • Universitetet i Lund
  • Koszalin tekniske universitet, Polen
  • Stiftelsen Norsk Gastronomi (Bocuse d'Or Norge)
  • Hanen
  • Norsk Bygdekvinnelag
  • Matmerk
  • Tidvis – interaktiv historie
  • Kunnskapsformidlerne
  • Norgesgruppen
  • Næringshagene i Norge
  • Det grønne museum, Danmark
  • Opplysningskontorene for frukt, melk og meieriprodukter; brød og korn; kjøtt og egg
  • Nasjonalbiblioteket
  • Østfoldmuseene
  • Bama-gruppen
  • Anno – museene i Hedmark
  • Maihaugen, Lillehammer museum
  • Røyland gård
  • Thorbjørnrud hotell og ysteri
  • Foreningen Årets Kokk Akademiet
  • Mathallen
  • Electrolux Professional
  • Tine

Formidling fra prosjektet

FoodLessons-prosjektet, og spesielt prosjektleder Annechen Bahr Bugge, formidler ofte og i mange ulike kanaler. Det er for eksempel en stor og aktiv gruppe på Facebook som er verdt å følge (facebook.com).

Her er noen eksempler fra formidlingen.

Populærvitenskapelig om kjøtt, ost, frukt og grønt

6. desember 2023 Annechen Bahr Bugge: Nordmenn spiser overraskende lite kjøtt (forskersonen.no)

3. desember 2023 Annechen Bahr Bugge: Nordmenn spiser mye mer frukt og grønt enn i 1950 (forskersonen.no)

10. november 2023 Annechen Bahr Bugge: Oster i tidens smak: På sporet av de norske ur-ostene (forskersonen.no)

Arendalsuka 2023

Prosjektet arrangerte et to-dagers seminar under Arendalsuka i august 2023: Snakk om mat: Innspill til byggingen av matnasjonen Norge 2030. Det var to fine dager med debatter, foredrag, film, omvisninger og smaksprøver, samt besøk fra den nye Landbruks- og matministereren Geir Pollestad. 

Arrangementet ble holdt på Kuben museum og arkiv, og deltakerne fikk smake mat fra Oselias kokebok, som er utgitt av museet. Deriblant forloren skilpaddesuppe, som vi har skrevet en liten tekst om

Film om brunostens historie

Prosjektet bidro til et arrangement om brunost på Dyrsku'n i september 2023. Det ble laget en film, "Ja, vi elsker brunost".

Les om forskningen

siderbonde gir smaksprøver i eplehagen
– Landsbygda er underutnyttet som reisemål

Har du fått nok av kjedelig veikromat og slappe pølser? Da er du ikke alene, viser en ny studie.

Kokk Tom Victor Gausdal lager mat på kjøkkenet i Botanisk hage.
Bedre skolemat med lærdom fra Oslo-frokosten

Hvordan kan et måltid fra gamle dager få ungdom til å spise mer grovbrød, grønnsaker og fisk på skolen? Kanskje ved hjelp av en mesterkokk og et forskningsprosjekt!