En stor gjennomgang av forskning i nordiske land viser at det gjøres altfor lite for å hjelpe unge som har ekstra utfordringer. Men det er også stor enighet om hvilke aktiviteter og tiltak som fungerer best.
Til tross for en rekke satsninger i de nordiske velferdsstatene over flere år, fremstår fremdeles utenforskap blant unge som en utfordring uten løsning. En nordisk forskningsantologi fra 2016 anslår at mellom 6-12 prosent av unge i alderen 16-24 står i risiko for å bli marginalisert. En rapport fra Statistisk sentralbyrå fra 2022 viser at 65000 barn og unge ble behandlet i psykisk helsevern i 2021, en 14 prosents økning fra året før.
Hva sier nordisk forskning om hva som gjøres for å inkludere utsatte unge i skole, arbeid og samfunn? Vi bruker begrepet «utsatte unge» om unge i alderen 13-29 år. De har til felles at de på grunn av psykisk uhelse, rus, lærevansker, funksjonshemming, omsorgssvikt, lavinntekt eller annet, har vansker med å delta i skole, arbeid eller lokalsamfunn.
Som et ledd i arbeidet med å styrke innsatsen på dette området, ga Arbeid og inkluderingsdepartementet og Nordisk Ministerråd oss i oppdrag å utarbeide en sammenstilling av Nordisk kunnskap om hvordan inkludering av utsatte unge kan lykkes. Dette har resultert i rapporten «Inkludering av unge i skole, arbeid og samfunn – en sammenstilling av kunnskap fra nordisk forskning» (AFI-rapport, 2022: 2).
Vi har lest rundt 100 studier fra landene Danmark, Sverige, Finland, Norge, Island, Færøyene og Grønland. Ulike tiltak beskrevet i forskningen er rettet mot enkeltindividers oppstart i arbeid og skole, og for å utvikle og forme skoler, arbeidsplasser og lokalsamfunn til å bli mer inkluderende.
Det kan for eksempel være hvordan arbeidsgivere og arbeidskolleger møter utsatte unge som starter i jobb. Selv om det er store forskjeller mellom landene, både når det gjelder befolkning, geografi og politisk organisering, så finner vi en samstemthet på tvers av land og studier om hva som kjennetegner aktiviteter og tiltak som virker best.
De mest effektive tiltakene er
- skreddersøm og tett oppfølging
- samarbeid mellom skole, helsetjeneste, Nav og arbeidsgiver
- å bli behandlet som et vanlig menneske
1. Skreddersøm og tett oppfølging
Unge mennesker som av ulike grunner dropper ut av skolegang eller ikke er i arbeid etter fullført utdanning, fanges som regel opp av de lokale Nav-kontorene gjerne i kontakt med skole eller helsevesen. Tiltak kan være arbeidstrening, jobbsøkerkurs, aktivitetssenter og skolerelaterte kurs.
Forskningen viser at tiltak som fungerer best er skreddersydde for den enkelte, gir tett oppfølgning og gjensidig kontakt mellom veiledere og de unge selv. Det er viktig å utvikle god kontakt med utsatte unge og etablere en form for fellesskap. Det gode møte er helt sentralt for at ting skal fungere. Kvaliteten på tiltaket eller metoden er uvesentlig dersom møtet med ungdommen er dårlig.
Det er også sentralt at de som skal bistå en som for eksempel ikke får lærlingplass, som unngår å møte opp til avsluttende eksamener i videregående eller som rett og slett ikke kommer seg opp om morgenen, har kunnskap om hvordan man kan gå frem. Veiledere investerer ofte mye energi i å oppsøke og følge opp unge som de har ansvar for, mange studier viser at tett oppfølging og skreddersøm krever dedikerte personer med sterkt engasjement, det vi kan kalle ildsjeler.
Flere studier fra andre nordiske land viser at bruk av kompetente fagpersoner i en type «brobyggerfunksjon» mellom ulike arenaer som skole og arbeid gir unge motivasjon, mestringsopplevelser og engasjement. En slik brobyggerfunksjon kan være en mentor, los eller veileder. Et spørsmål er imidlertid om behovet for «ildsjeler» også er et signal om at de etablerte velferdstjenestene som er ment å fange opp ungt utenforskap, ikke helt fungerer som de skal.
2. Samarbeid mellom skole, helsetjeneste, Nav og arbeidsgiver
Mye forskning viser at samordning på tvers av offentlige etater er nødvendig. En lege som sykemelder, tenker ikke nødvendigvis at hen dermed tar klienten «ut av» et påbegynt utdanningsløp eller arbeidstiltak. En saksbehandler i Nav har ikke nødvendigvis en tydelig dialog med lærere ved en aktuell skole.
Tiltak som innebærer samordning av tjenester, for eksempel mellom skole, helsevesen og Nav-kontor, og tiltak som har mange profesjonelle hjelpere, for eksempel lege, lærer og sosionom, kalles i Finland for «one-stop-shops». Disse viser lovende resultat, men blir fort «dyre».
3. Å bli behandlet som et vanlig menneske
Flere studier som har undersøkt utsatte unges egne erfaringer, viser at ønsket om å bli anerkjent for den man er, bli lyttet til og behandlet som et vanlig menneske, er noe som mange savner, selv om dette burde være en selvfølge. Ansatte i veilederfunksjoner kan ha stereotypier om de skal hjelpe som virker diskriminerende.
En studie av unge immigranters erfaringer i møte med arbeidskontoret i Finland, forteller historien om Mats, en ung arbeidssøker fra Polen. Mens han sier at han kunne tenke seg jobb innen musikk, insisterer saksbehandleren på at han kan passe bedre til bygningsarbeid.
Å hjelpe utsatte unge innebærer å investere både tid, penger og menneskelighet; å jobbe med egne forståelser, fordommer og stereotypier, å tenke nytt om samordning av tjenester. Det å investere mer i denne gruppen av unge mennesker kan potensielt gi mye igjen både for den enkelte og samfunnet. For de unge selv handler dette i all hovedsak om bedre livskvalitet. For samfunnet som helhet dreier det seg om folkehelsegevinster og et velfungerende arbeidsliv.
Med et samstemt nordisk forskningsgrunnlag i ryggen, er det grunn til å spørre hvor lenge politikere kan tørre å la være å ta nødvendige grep. Unge mennesker bærer i seg muligheter til en bedre fremtid. Vi trenger en større annerkjennelse av deres ressurser og kapasiteter snarere enn deres problemer.
Men for å få øye på disse egenskapene må politikere, forskere og ansatte i velferdstjenester også diskutere de verdiene som kjennetegner samfunnet som utsatte unge skal inkluderes i, der verdier som prestasjon, konkurranse og høyt tempo ofte går foran det å bli sett som et vanlig menneske.
