Det nye laboratoriet vil gje studentar høve til å gjennomføre eksperiment relatert til grøn energi utan behov for store fysiske infrastrukturar.
– Noreg treng fleire ingeniørar innan grøn energi. Det nye masterprogrammet vårt i maskinteknologi vil medverke til å møte denne etterspurnaden ved å fokusere ekspertisen vår innan grøn energi i eit virtuelt laboratorium som kan utfylle den fysiske infrastrukturen vår, seier Ramis Örlü, førsteamanuensis ved Institutt for maskin, elektronikk og kjemi.
Førsteamanuensis Rafael Borrajo ved det same instituttet legg til:
– Vi vil utdanne studentar i ulike grøne energikjelder, inkludert vind, vatn og sol. Dei siste tre åra har vi fått mange nye kollegaer som spesialiserer seg på forsking på grøn energi, og dette laboratoriet vil betre mogelegheitene våre på dette feltet.
Eit knutepunkt for grøn energiutdanning
– Dette virtuelle laboratoriet kan bli eit knutepunkt for grøn energi, og kan integrere ekspertisen vår innan faststoffmekanikk, straumingsmekanikk og materialvitskap, seier Örlü.
– Vi har som mål å gje studentane infrastruktur til å utføre forsking, eksperiment eller simuleringar, og skrive bachelor- og masteroppgåver.
Laboratoriet er først og fremst for maskiningeniørstudentar på bachelor- og masternivå, og vil også kome andre program knytt til grøn energi til gode. Instituttet ventar også at det kan støtte forskingsaktivitetar på ph.d.- og postdoktornivå over tid.
– Vi håpar også at dette knutepunktet vil nå ut til skuleelevar, industrien og andre eksterne aktørar på feltet, og demonstrere engasjementet vårt for grøn energi og fremje samarbeid. Det er difor vi har kalla det "GrønnMet" (GreenMet), forklarer Örlü.
Berekraftige og trygge eksperiment
Det primære målet til det virtuelle laboratoriet er å la studentane utføre eksperiment berekraftig og trygt.
– Vi planlegg å inkludere til dømes ein sveisesimulator for å hjelpe studentane med å øve på sveiseprosedyrar på ein sikker måte, poengterer Borrajo.
– I eit virtuelt miljø kan studentane gjere feil utan å gå på akkord med tryggleiken eller pådra seg høge kostnader. Eit anna bruksområde er datavisualisering, som let studentane sjå data i 3D og utforske ulike idear.
Plass-sparande løysing
Mangelen på plass til fleire fysiske laboratorium førte til investeringa i eit virtuelt laboratorium.
– Vi har ikkje plass til store fysiske laboratorium innan alle felt innan faststoffmekanikk, straumingsmekanikk og materialvitskap. Difor kompletterer det virtuelle laboratoriet studentane våre si oppleving av ein fysisk lab utan plassavgrensingar, seier Örlü.
Sjølv om det virtuelle laboratoriet ikkje heilt erstattar fysiske laboratorium, vil det utfylle dei.
– Dei fleste institusjonar kan ikkje utføre alle eksperiment fysisk, og har vanlegvis berre nokre få fysiske laboratorium. Vi tek sikte på å gje moglegheiter for ulike eksperiment både virtuelt og fysisk, seier Örlü.
Den virtuelle laben reduserer behovet for omfattande fysisk utstyr og fasilitetar.
Strategisk finansiering og framtidsplanar
Instituttet har fått om lag åtte millionar norske kroner i strategiske midlar frå OsloMet for å etablere GrønnMet, inkludert fysisk fluidmekanikk og materialtekniske laboratorium.
Førebuingane er allereie i gang:
– Vi søkjer om ytterlegare finansiering for tida etter ei innleiande tre åra, seier Örlü.
Laboratoriet er forventa å vere operativt innan desember 2024.
– Vi planlegg også å arrangere «Green Energy Day» i januar 2025, som også vil fungere som ein stad for tverrfagleg utdanning og forsking innan grøn energi, seier Borrajo.
I første omgang skal laben brukast til bachelor-, master- og ph.d.-prosjekt.
– Vi vil ikkje ta på oss konsulentoppdrag for bransjen, men er opne for å samarbeide om studentprosjekt, avsluttar Örlü.
Biletet øvest i artikkelen viser Rafael Borrajo til venstre og Ramis Örlü til høgre, fotografert på takterrasen i Pilestredet 35 i Oslo. Foto: Magdalena Hestholm.
Kontakt
Meir om maskingteknologi
OsloMet får masterstudium i maskinteknologi fra høsten 2024. Det nye studiet legger stor vekt på bærekraftig teknologi.
Dypere faglig forståelse, og mulighet til enda mer kompliserte jobber får Jonas, Johannes og Rami til å vurdere det nye masterstudiet i maskinteknologi.