Grimen-forelesningen

Hvordan kan moralsk motivasjon og våre oppfatninger om rimelighet, forme våre økonomiske valg?

Professor Bertil Tungodden fra Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole holdt forelesning om moralteoriens plass i økonomifaget.

Forelesningen ble kommentert av professor i filosofi, Olav Gjelsvik, Universitetet i Oslo.

Om årets foreleser

Bertil Tungodden er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole (NHH). Han tok doktorgrad samme sted i 1995 på en avhandling om fattigdom og normativ økonomi, med Agnar Sandmo som veileder og Amartya Sen som opponent.

Tungoddens forskningsinteresser er eksperimentell økonomi og adferdsøkonomi, utviklingsøkonomi, teori om sosiale valg og fordelingsrettferdighet. Han hører til de økonomer som – i tradisjonen fra Adam Smith – prøver å bringe sammen økonomisk teori og moralfilosofi.

Tungodden har vært en pioner i bruken av økonomiske eksperimenter for å studere menneskers holdninger i fordelingsspørsmål, og i en rekke artikler har han inngående diskutert egalitarisme: hvordan forstå og begrunne likhet og hva er forholdet mellom likhet og rettferdighet?

Han har publisert arbeidene sine i ledende akademiske tidsskrifter som Science, American Economic Review, Journal of Political Economy, Journal of Philosophy og Economics and Philosophy.

Tungodden etablerte sammen med Alexander Cappelen forskningsgruppen The Choice Lab ved NHH, og han leder i dag forskningssenteret Fair (Centre for Experimental Research on Fairness, Inequality, and Rationality) (nhh.no), som er et «Senter for fremragende forskning» under Norges forskningsråd.

I 2018 fikk han Det Europeiske Forskningsrådets Advanced Grant og er Einstein Visiting Fellow ved Humboldt-universitetet i Berlin.

Professor Joseph Heath, University of Toronto holdt forelesningen "Anodyne privatizations".

Privatisering av velferdstjenester står sentralt i dagens norske politiske debatt. I sin forelesning presenterte Joseph Heath et rammeverk for å vurdere hvorvidt privatiseringsforslag er problematiske eller ikke.

Joseph Heath arbeider med problemstillinger innen samfunnsteori, moralfilosofi og politisk teori.

Om årets foreleser

Joseph Heath er professor i filosofi ved University of Toronto og underviser også ved School of Public Policy and Governance. Han har arbeidet med et bredt spekter av problemstillinger innen samfunnsteori, moralfilosofi og politisk filosofi.

Hans siste bok er The Philosophical Foundations of Climate Change Policy (2021). Året før publiserte han The Machinery of Government. Public Administration and the Liberal State og i 2014 Morality, Competition, and the Firm.

Heaths første bok var en studie av rasjonalitet og sosial interaksjon (Communicative Action and Rational Choice, 2001) som ble fulgt opp av Following the Rules. Practical Reasoning and Deontic Constraint (2008).

Heath har også publisert en analyse av økonomiske feilslutninger på venstre- og høyresiden (Filthy Lucre, 2009), og i Enlightenment 2.0 (2014) tar han til orde for en ny opplysning, for fornuftens rolle i politikken. Sammen med Andrew Potter er han forfatter til The Rebel Sell (2004), en analyse av virkningene av 1960-tallets motkultur.

Åsa M. Wikforss holdt forelesningen «Tillit i en opålitlig tid: Den sårbara demokratin». 

Wikforss er professor i teoretisk filosofi ved Stockholms universitet og ble i 2019 valgt inn i Svenska Akademien.

Ut fra sin bakgrunn i språkfilosofi og kunnskapsteori har hun de siste årene særlig interessert seg for kunnskapsresistens og desinformasjon. Hun leder forskningsprosjektet «Kunnskapsresistens: orsaker, konsekvenser och motmedel», og fikk stor oppmerksomhet for boken «Alternativa fakta. Om kunnskapen och dess fiender» (2019), som i år har blitt fulgt opp av «Därför demokrati: Om kunskapen och folkstyret». 

Wikforss sa selv om forelesningen:

«Demokratin befinner sig på tillbakagång. Under det senaste decenniet har demokratin försvagats i ett antal länder världen över, en process statsvetare kallar autokratisering. Under samma tid har ett nytt medielandskap växt fram med en stor spridning av opålitlig information och politisk propaganda. I föreläsningen diskuterar jag de skador desinformationen gör på demokratin och hur de är kopplade till tillitens centrala roll i det demokratiska samhället.»

Professor Nadia Urbinati (columbia.edu) foreleste med utgangspunkt i sin nye bok "Me the People: How Populism Transforms Democracy" (hup.harvard.edu). Harvard University Press, 2019.

Blant hennes tidligere bøker kan nevnes: 

• "Democracy Disfigured: Opinion, Truth and the People" (Harvard University Press, 2014)
• "Representative Democracy: Principles and Genealogy" (University of Chicago Press, 2006)
• "Mill on Democracy: From the Athenian Polis to Representative Government" (University of Chicago Press, 2002).

Grimen-forelesningen 2019: "Forms of Life. Can Philosophical Concepts Help Us Understand the Condition of Exiles?"

Årets Grimen-foreleser er professor Didier Fassin (ias.edu), Institute for Advanced Studies. Kommentar ved Sindre Bangstad, KIFO.

Grimen-forelesningen 2018: Hans Joas: «The Power of the Sacred. An Alternative to the Narrative of Disenchantment.»

Hans Joas er professor ved Humboldt-universitetet i Berlin og ved University of Chicago. Joas er sosiolog. Han disputerte 1979 med en avhandling om George Herbert Mead og amerikansk pragmatisme (eng. oversettelse: G. H. Mead: A Contemporary Re-examination of His Thought ).

Hans andre avhandling, det som i Tyskland blir kalt Habilitationsabhandlung, var den handlingsteoretiske studien Kreativität des Handelns (1992; engelsk oversettelse 1996), som ble fulgt opp med en bok om verdiers opprinnelse og rolle i menneskelig handling og sosialt liv ( Die Entstehung der Werte 1999; eng. oversettelse 2000).

Joas har også publisert en bok om krigens sosiologi (Kriege und Werte , 2000; eng. oversettelse 2003: War and Modernity), og en studie av menneskerettighetstankens genealogi (Die Sakralität der Person , 2011; eng. oversettelse 2013). Sammen med Wolfgang Knöbel er han forfatter av en mye  brukt introduksjon til moderne samfunnsteori: Social Theory: Twenty Introductory Lectures.

Sine seneste bøker har han viet til religionssosiologi, som Die Macht des Heiligen (Det helliges makt), som ligger til grunn for hans Grimen-forelesning. Her presenterer han et alternativ til Max Webers berømte og innflytelsesrike teori om «die Entzauberung der Welt» («verdens avfortrylling», «disenchantment»).

Joas nærmer seg Weber på bakgrunn av klassiske forsøk på å gripe religionen som fenomen – David Hume, William James og Émile Durkheim – og særlig ved å sammenligne ham med en samtidig religionshistoriker og kollega, Ernst Troeltsch. Isteden for Entzauberung – rasjonalisering og sekularisering – er Joas religionshistoriske ledetråd relasjonen makt-religion.

Bindingen til det hellige er en av de sterkeste menneskelige motivasjonskildene, og religionen har både maktkritiske og maktlegitimerende potensialer. Det helliges makt både rettferdiggjør og undergraver politisk og sosial makt – og den har ikke forsvunnet med moderniteten.

Grimen-forelesningen 2017: Korrupsjon – et spørsmål om kultur, moral eller institusjoner?

Årets Grimen-foreleser er professor Bo Rothstein, Oxford University.

Bo Rothstein er kjent for sine arbeider om den universelle velferdsstatens moralske og politiske logikk, om tillit og sosiale feller og om "quality of government".

Hans siste bok er  Making Sense of Corruption. Korrupsjon er også temaet for hans Grimen-forelesning. Graden av korrupsjon varierer sterkt mellom ulike samfunn. Høy grad av korrupsjon korrelerer også negativt med i prinsippet alle mål som finnes på menneskelig velferd. Men hva forklarer korrupsjon, hvorfor er den så vanskelig å bekjempe og hvordan kan den tross alt bekjempes?

Rothstein var tidligere professor i statsvitenskap ved Göteborgs universitet. Sammen med Sören Holmberg er Rothstein grunnlegger av forskningssenteret Quality of Government (CoG) ved Göteborgs universitet, som i dag har 30 forskere. Rothstein er nå Professor of Government and Public Policy ved Oxford University.

Forelesningen blir kommentert av professor Karl Ove Moene, Økonomisk institutt, UiO.

Grimen-forelesningen 2016 med Gunnar Skirbekk: Den argumenterande fornuft – i modernitetsteoretisk perspektiv.

Gunnar Skirbekk, professor emeritus i filosofi ved universitetet i Bergen, holdt Grimen-forelesningen 2016. Han har i mer enn 50 år vært en av norsk filosofis mest markante stemmer og en viktig offentlig intellektuell.

Han debuterte som filosofisk forfatter som 21-åring i 1958 med boken Nihilisme?, som vakte stor oppmerksomhet. Han har arbeidet med sannhetsteori, språk- og handlingsteori, rasjonalitets- og modernitetsteori, og i senere tid med blant annet ytringsfrihet og religionens offentlige rolle.

I dialog med på den ene siden Karl-Otto Apels såkalte transcendentalpragmatikk og Jürgen Habermas diskursteori, og på den andre en prakseologi som er inspirert av den sene Wittgenstein, har Skirbekk utviklet en filosofisk posisjon som prøver å overskride dikotomien mellom universalitet og kontekstualitet. Hans filosofiske arbeidsmåte kjennetegnes av bruk av case, tankeeksperimenter og ad absurdum-argumenter.

Skirbekk er forfatter av en rekke bøker på norsk, tysk, fransk og engelsk. For mange er han kanskje mest kjent gjennom læreboken Filosofihistorie (sammen med Nils Gilje) som er oversatt til mange språk. Skirbekk var virksom ved universitetet i Bergen fra begynnelsen av 60-tallet til sin emeritering.

Han har vært gjesteprofessor ved Freie Universität i Berlin og ved East China Normal University i Shanghai. I 1987 etablerte han Senter for vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen, hvor han hadde et nært samarbeid med Harald Grimen.

Den britiske filosofen Onora O'Neill, Baroness O'Neill of Bengarve, holdt dette årets Grimen-forelesning. Tittelen på forelesningen var "Pluralism, legal positivism and the justification of human rights".

O’Neill er professor emerita ved Cambridge University. Hun er kjent for sine arbeider om Kant, praktisk fornuft, global rettferdighet, bioetikk og tillit.

Blant hennes bøker kan nevnes:

• Constructions of Reason: Explorations in Kant’s Practical Philosophy
• Towards Justice and Virtue: A Constructive Account of Practical Reasoning
• Faces of Hunger: An Essay on Poverty, Justice and Development
• Bounds of Justice, Autonomy and Trust in Bioethics
• A Question of Trust.

O’Neill er uavhengig medlem av House of Lords og leder for den britiske Equality and Human Rights Commission.

Årets forelesning var den tredje i rekken. Temaet er evidensbasert politikk. Forelesningen ble fulgt opp med et seminar i Forum for vitenskapsteori ved Universitetet i Oslo dagen etter.

Nancy Cartwright er professor i filosofi ved University of Durham og University of California, San Diego (UCSD). Hun er en ledende vitenskapsteoretiker og har arbeidet med spørsmål om realisme og kausalitet i vitenskapene.

I den senere tid har hun arbeidet særlig med ideen om evidensbasert politikk, det vil si at politiske tiltak bør basere seg på pålitelig kunnskap om effekter. I boken Evidence-based policy. A practical guide to doing it better (sammen med Jeremy Hardie, 2012) gransker hun betingelsene og grensene for anvendelsen av vitenskapelige metoder i utformingen av politikk.

Blant Cartwrights øvrige publikasjoner er:

• How the Laws of Physics Lie (1983)
• Nature's Capacities and their Measurement (1989)
• Otto Neurath: Philosophy between Science and Politics[co-author] (1995)
• The Dappled World: A Study of the Boundaries of Science (1999)
• Hunting Causes and Using Them (2007).

Kravet om evidensbasering av politiske tiltak spiller en økende rolle på de virksomhetsfelter som høgskolen er innrettet mot, og invitasjonen av Cartwright er et bidrag til videre diskusjon av evidensbaseringens muligheter og begrensninger.

Russell Hardin, Professor ved New York University, holdt  forelesningen Government without Trust.

Hardins arbeidsfelt er politisk teori og moralfilosofi. Han har tidligere vært professor ved Chicago University og mangeårig redaktør av det fremstående tidsskriftet Ethics. Hardin ble først kjent gjennom en analyse av logikken i kollektiv handling (Collective action, 1982) og har siden publisert bøker om blant annet utilitarisme (Morality within the Limits of Reason, 1988), konstitusjonalisme (Liberalism, Constitutionalism, and Democracy, 1999), David Humes samfunnsteori (David Hume: Moral and Political Theorist, 2007) og om fenomenet tillit (blant annet Trust and Trustworthiness, 2002 og Trust, 2006).

Hardins forelesning ble kommentert av professor Raino Malnes, Institutt for Statsvitenskap, UiO.

Jon Elster, professor ved Columbia University i New York og Collège de France, holdt foredraget Tillit og mistillit i institusjonsbygging. Flere av resonnementene i Elsters foredrag foreligger nå i boken Securities Against Misrule (Cambridge University Press, 2013).

Han har blant annet publisert følgende bøker:

• Ulysses and the Sirens (Cambridge University Press, 1979)
• Making Sense of Marx (Cambridge University Press, 1985)
• Nuts and Bolts for the Social Sciences (Cambridge University Press, UK, 1989)
• The Cement of Society: A study of social order (Cambridge University Press, 1989)
• Alchemies of the Mind: Rationality and the Emotions (Cambridge University Press, 1999)
• Explaining Social Behavior: More Nuts and Bolts for the Social  Sciences (Cambridge University Press, 2007)
• Alexis de Tocqueville: The First Social Scientist (Cambridge University Press, 2009).