English version

– Alle store teknologiselskaper satser på universell utforming av IKT

Faisal foran klatreveggen på campus.

Faisal Ahmed jobber som programvareutvikler i Cegal, et norsk selskap som spesialiserer seg på energisektoren.

Han fikk jobben kort tid etter masterstudiene i anvendt data- og informasjonsteknologi ved OsloMet, og kunne raskt ta i bruk det han hadde lært om universell IKT.

– Jeg jobber som utvikler i et prosjekt som skal gi mer effektiv forvaltning av ressurser internt i selskapet. Det jeg har lært om universell, inkluderende design i studiene hjelper meg i arbeidet mitt, forteller han.

WCAG

«Web Content Accessibility Guidelines» (WCAG) er et sett med anbefalinger for å gjøre nettinnhold mer tilgjengelig, først og fremst for personer med funksjonshemminger, men også for alle brukere. I Norge er implementering av WCAG en del av antidiskrimineringslovene.

Hjelpe mennesker med viktige gjøremål

Universell utforming av IKT handler om å utvikle løsninger som er nødvendige for noen, for eksempel mennesker med nedsatt funksjonsevne, men som kan være fordelaktige for alle.

– For å sikre at det vi gjør er inkluderende, følger vi retningslinjene for tilgjengelighet av nettinnhold (WCAG) når vi utvikler løsninger.

Universell utforming kan hjelpe mennesker med oppgaver de er nødt til å løse.

– På et av masteremnene på OsloMet ble vi tatt med på en ekskursjon for å se universell, inkluderende design i praksis. For å få innsikt i hvordan det brukes, og hvordan vi kan utvikle tilgjengelige applikasjoner.

– For eksempel møtte jeg to blinde som brukte inkluderende applikasjoner på telefonene sine. De hjalp dem med å navigere, og lot dem kjøpe billetter selv.

Universell design hjelper mennesker slik at de ikke lenger er avhengige av andre, og kan føle seg som en del av samfunnet. – Faisal Ahmed

Faisal delte masteroppgaven sin i to deler: 

Den ene delen gikk ut på å utvikle et produkt. Den andre delen dreide seg om å få tilbakemeldinger fra brukere og forstå brukerbehov, noe som muliggjør utvikling av programvare og løsninger som er enkle å bruke uten forkunnskaper. Og det betyr at flere kan bruke dem.

Faisal på en takterrasse på campus med utsikt over byens gater. Han har på seg en vinterjakke. Det er en solskinnsdag, og det er blå himmel i bakgrunnen.

– Hvis du ønsker å utvikle deg i IKT-sektoren, er universell utforming av den beste spesialiseringen å ta, sier Faisal. Foto: Olav-Johan Øye

Universell design popper opp

Nå kan han se at universell utforming av IKT dukker opp overalt.

– Universell utforming av IKT er populært i de fleste bedrifter. Jeg tror det blir et samlingspunkt i framtiden; alle de store teknologiselskapene legger vekt på det.

Faisal mener det har blitt slik fordi universell utforming er nyttig for alle.

– Hvorfor er det mer interessant, og mer aktuelt nå enn for noen år siden?

For ti år siden brukte vi ikke teknologi så mye. I dag er folk mer avhengige av ulike typer teknologi. Alle ser etter løsninger som kan gjøre livet og jobben enklere.

– Universell design er populært fordi folk blir mer vant til informasjonsteknologi. Før var det veldig få som visste om det, og de brydde seg ikke så mye.

Faisal ved siden av et maleri av en av en tidligere lærer ved universitetet.

– I dag er folk mer avhengige av ulike typer teknologi enn tidligere. Alle leter etter løsninger for å gjøre livet og jobben enklere, sier Faisal. Foto: Olav-Johan Øye

UI/UX designer

UX står for brukeropplevelse.

En UI/UX-designers jobb er å lage brukervennlige grensesnitt som gjør det mulig for folk å forstå hvordan de kan bruke komplekse tekniske produkter og løsninger.

Hvis du vil bli IKT-utvikler eller konsulent

– Hvem passer masterstudiet i universell utforming av IKT for?

– Det er nyttig for folk som vil ha en karriere som programvareutvikler eller konsulent i IKT-sektoren.

– Det gir deg en fordel om du allerede har litt kunnskap om programmeringsspråk om du vil ha en slik jobb.

– Hva slags jobber er mest tilgjengelige for dem som har spesialisert seg på universell utforming av IKT?

– Du kan bli programvareutvikler eller UI/UX-designer, og gi råd til kunder om nye applikasjoner og hvordan et mer mangfoldig spekter av brukere kan bruke programvaren.

Flott måte å starte en karriere på

– Hvilke planer har du for fremtiden nå som du har fått din første jobb?

– I utgangspunktet ønsker jeg å utvikle meg i denne sektoren og ser meg selv som leder om noen år.

– Å studere ved OsloMet kan være bra for å komme i gang med karrieren.

– Lærerne var alltid støttende og ga gode råd når jeg møtte utfordringer, og jeg følte meg alltid komfortabel med å komme med kommentarer og si min mening.

Foto av Faisal i gangen utenfor klasserommene. Det er arbeidsplasser for elever til venstre, og en gruppe elever sitter i bakgrunnen. Til høyre er det bilder på veggen.

– Mitt beste minne fra masterstudiene er å jobbe i grupper. Vi hadde det gøy. Vi jobbet sammen, ulike mennesker fra forskjellige steder. Vi delte våre kulturer. Det var interessant, sier Faisal. Foto: Olav-Johan Øye

Kort masteroppgave, flere muligheter for ulike emner

– Har du noe råd å gi til dem som allerede vet at de vil studere det samme som deg?

– Jeg vil råde dem til å velge en kort masteroppgave. Den korte oppgaven lar deg ta ekstra emner, noe som gir deg mer mangfoldig kunnskap og flere muligheter til å velge ulike emner for å berike kunnskapen din. OsloMet har fantastisk gode emner.

Før han tok masterstudiet ved OsloMet, fullførte Faisal en bachelorgrad i informatikk og ingeniørfag på BRAC University i Bangladesh.

Kort masteroppgave

En kort masteroppgave er 30 på studiepoeng, og gjennomføres i siste semesteret av masterprogrammet.

Emnet for oppgaven kan initieres av deg som student eller du kan velge fra en liste over tilgjengelige prosjekter. Du kan velge en kort oppgave hvis du vil ta flere valgfrie emner.

Studenthistorier

Bilete av Anne Batzeri med laptop-skjerm som viser kalulatoren. I bakgrunnen er det ei kvit tavle.
Vil gjere det lettare for alle å bruke datateknologi

Når Anna gjer informasjon om sunn mat tilgjengeleg for matprodusentar, lærer ho òg korleis IKT lettare kan brukast av folk flest.

Bilete av Maryam som viser noko på kvantedatamaskinen til professorane Sergiy og Sølve som står på kvar si side av henne. På bordet framfor dei står de ei svart kvantedatamaskin.
Maryam hjelper Ruter å utforske kvanteteknologi

Kollektivselskapet Ruter vil gjerne vere føre i teknologiutviklinga, og tilsette ein nyutdanna masterkandidat for å utforske kvanteteknologi.

Publisert: 13.01.2023 | Olav-Johan Øye