Etter han avsluttet ingeniørstudiet i bioteknologi og kjemi i 2021, har Nils Sandqvist jobbet som produksjonstekniker i Previwo, et ungt selskap med patentert teknologi på bakterier som kan bidra til bedre fiskehelse i oppdrettsanlegg.
Previwo er et lite selskap med 12 ansatte. Det holder til på Adamstuen i Oslo, har eget produksjonsanlegg, og er i vekst.
Produktet med bakteriekultur kalles Stembiont, og etterspørres i økende grad.
– Stembiont er et såkalt bad/dypp-produkt som sikrer introduksjon av utvalgte gode bakterier som også finnes naturlig i fisken og det marine miljøet. Det optimaliserer helsen, øker motstandsdyktighet, støtter grunnleggende biologiske funksjoner og fremmer vekst hos laks, forteller Nils.
Produktet utvikles videre med forskning.
Nils jobber i produksjonsanlegget, og har mye å gjøre.
Jobbrelevant bacheloroppgave
I bacheloroppgaven i bioteknologi og kjemi på OsloMet tok han for seg bakteriene som brukes i Stembiont.
En professor ved NMBU, som hadde stått i spissen for å utvikle produktet, tilbød studentene bacheloroppgaven. Professoren hadde også startet opp selskapet, og da Nils hadde fullført oppgaven, fikk han tilbud om jobb som produksjonstekniker.
Vi blir med Nils ned i kjelleren der produksjonsanlegget ligger. Her er produksjonen i gang, og vi lurer på hva jobben hans går ut på.
– Jeg fyller næringsmidler på bioreaktorer og ser til at det utvikles en bakteriekultur. Og så tar jeg ut produktet når det er ferdig.
– Vi har en bioreaktor på 200 liter. Så fyller vi på den i etapper, 50 liter om gangen, og kanskje 100 liter om dagen.
– Når bakteriekulturen har fått en viss konsentrasjon er den ferdig, vanligvis etter vel 48 timer. Da tømmer vi reaktoren, pakker produktet og tar prøver til kvalitetskontroll.
– Og så jobber jeg med kvalitetskontrollen. Det er jo sånne saker som du gjør på en lab.
– Jeg er også med på forskning knyttet til produktutvikling. Men mesteparten av jobben går ut på å se til at produksjonen går slik den skal.
Mye av arbeidet må gjøres manuelt, men nå tester de et nytt system der det skal brukes mer automatikk.
Over seg har Nils en annen ansatt med samme utdanning fra OsloMet.
Spennende å jobbe med forskning
– Hva synes du er mest spennende i jobben?
– Jeg liker problemløsing, noe som det er en god del av innenfor produksjonen. Forskningsdelen er også spennende.
Forskning utgjør kanskje en fjerdedel av jobben.
– Hvordan trives du?
– Jeg trives veldig bra. Det blir variert når det er så få som jobber her. Vi gjør det som trengs og får litt fleksibilitet i arbeidsdagen.
Utdanningen ga god grunnforståelse
– Hva slags nytte har du hatt av utdanningen fra OsloMet i jobben?
– Det hjelper å ha erfaring med laboratoriearbeid fra studiene. I hverdagen anvender jeg kanskje ikke så mye av det jeg lærte i utdanningen, men det har gitt en god grunnforståelse som hjelper meg i jobben.
– Og hele bachelorprosjektet var jo veldig tett knyttet til det vi driver med her. Da forsket vi mye på hva bakteriene gjorde.
– Hva var mest spennende på ingeniørstudiet i bioteknologi og kjemi?
– Bioteknologi, og den biologiske delen av utdanningen. Genetikk for eksempel.
– Vil du råde andre til å studere på det samme studiet?
– Ja, hvorfor ikke? Jeg savnet ikke noe. Det ga meg et godt grunnlag og en god utdanning. Men jeg studerte jo mens det var pandemi, og jeg kjenner ikke så godt til hvordan det er på utdanningen nå.
Nils er fra Linköping i Sverige, og flyttet til Oslo for 10 år siden, rett etter videregående skole.
Før bioteknologi og kjemistudiet tok Nils forkurs til ingeniørutdanning, også på OsloMet.
– Har du lagt planer for videre utdanning og karriere?
– Slik det er nå, synes jeg det er bra å jobbe her. Om det skulle vise seg at jeg behøver mer utdanning, får jeg se nærmere på det. At selskapet jeg jobber i er så nytt, at vi er så få, og at det går fort oppover, kjennes som en ekstra belønning.
Bioteknologi er i vinden
– Hvordan ser du på jobb- og karrieremuligheter med den utdanningen du har tatt?
– Det virker som om det er ganske bra. Jeg har ikke søkt jobb så mye, men jeg har absolutt inntrykk av at bioteknologi er i vinden, sier Nils Sandqvist.
På bildet øverst i artikkelen er Nils i produksjonsanlegget i kjelleren.
