Et hav av muligheter med sykepleierutdanning

Sykepleieryrket er både mangfoldig og krevende. Men både Evgenia Chaoulskaia (25) og Petter Kubberød (23) føler de har det som skal til. 

Hva vil det si å være sykepleier? Dette er et viktig spørsmål som universitetslektor Anders Aasland ønsker at studentene har tenkt gjennom.

– Det er viktig å sette seg inn i hva jobben består av, at man har et bevisst forhold til valget sitt. Det holder ikke bare å være glad i mennesker. Du må være god til å kommunisere, kunne lære mye teori og være flink med hendene.

– Studiet krever modenhet. I det ligger det å kunne reflektere og se mennesker fra forskjellige sider, sier Aasland som underviser og veileder studenter i første studieår. 

Teori vs. praksis

Naturlig nok er de nye studentene usikre på det meste.

– For de fleste er alt nytt. Få har sykdomserfaring eller erfaring med pleie. Den direkte kontakten med dette er en stor overgang når de begynner på studiet.

– Det er mange inntrykk å forholde seg til; lukter, kroppsvæsker og visuelle inntrykk, sier Anders Aasland, som tror mange kan bli overrasket over hvor viktig teori er.

– Utfordringen vår er å koble studentenes kunnskap om det de leser og det de skal gjøre, å få dem til å se verdien og nytten i det de skal lese, sier universitetslektoren.

– Du kan ikke være sykepleier i praksis uten teoretisk bakgrunn. Pensum favner bare en brøkdel av hva man teoretisk sett skal vite. Det er et yrke der du hele tiden må søke ny kunnskap og oppdatere deg, sier Aasland.

Stort behov

I 2016 hadde OsloMet en økning i søkertallet, og poenggrensen for å komme inn ble høyere.

Petter Kubberød (23) var en av dem som begynte på sykepleiestudiet høsten 2016.

– Det har en praktisk og teoretisk kombinasjon som passer meg, sier han mens  Evguenia Chaoulskaia (25) ville ha en jobb med mye praksis.

Drømmesykepleieren er nysgjerrig, ansvarsbevisst, kunnskapsrik, selvstendig, kritisk og empatisk. – Anders Aasland

– Jeg liker å hjelpe mennesker, så da ble sykepleien en naturlig vei å gå. Studiet innfrir så langt, men det er mye å lære, sier hun.

Det er et stort behov for sykepleiere i samfunnet, og ifølge Petter er det stor etterspørsel etter flere mannlige sykepleiere.

– Fast jobb er en god motivasjonsfaktor, sier han.

Mye praksis

Etter tre måneder går studentene ut i en praksisperiode på åtte uker.

– Jeg har ikke vært borti pleie før, så det er mye nytt. Det er nå vi skal begynne å omsette teori til praksis. Man må bare kaste seg uti det og få med seg alle erfaringene man kan, sier Petter.

Ifølge Aasland er det på mange måter opp til studenten selv å få maksimalt igjen for praksis-perioden.

– Som veileder skal jeg prøve å pushe studentene så langt som mulig i løpet av praksisperioden, på alt jeg ser de har potensiale for. De skal lære å være student i praksis også, sier universitetslektor Anders.

– Det er en bratt læringskurve. Man rekker ikke å stoppe opp og tenke at dette er kjedelig eller tungt, sier Evguenia.

Ansvar for hele pasienten

Anders Aasland understreker at sykepleieryrket er mangfoldig og krevende.

– Du må involvere både nysgjerrigheten din, pensumlitteraturen, refleksjonsevnen og se ansvaret ditt. Du har ansvaret for hele pasienten, ikke bare for at sengen er pent redd opp. Evner du ikke å sette deg inn i et annet menneskes situasjon, er ikke sykepleie noe for deg, sier Aasland.

For det er et yrke som krever at man har visse kvaliteter som menneske.

– Drømmesykepleieren er nysgjerrig, ansvarsbevisst, kunnskapsrik, selvstendig, kritisk og empatisk, sier universitetslektoren . Aasland, som har lang fartstid, har ikke angret et sekund på at han valgte sykepleieryrket.

– Innenfor helse er dette en solid grunnutdannelse som har stor anerkjennelse både i Norge og internasjonalt. Den gir godkjenning og autorisasjon som sykepleier i mange land – og gir et hav av muligheter.