Hva skjer i kroppen når det oppstår sykdommer? Da Frida Perry var ferdig utdannet bioteknologi- og kjemiingeniør, var hun fortsatt sulten på mer kunnskap, på å forstå sammenhengene.
– Med masteren i biomedisin får jeg tettet hullene i kunnskapen. Det er mye som faller på plass gjennom denne utdanningen, sier 25-åringen.
Frida, som er svensk, startet på utdanningen i Uppsala og tok det tredje året på OsloMet, der hun trivdes godt.
– Jeg var veldig fornøyd med å komme til OsloMet. Samtidig fikk jeg lyst til å spesialisere meg på mennesket, sykdom og medisin, forteller Frida.
Å jobbe med produktutvikling av medisiner er en drøm.– Frida
Bruker samme teknologi som kriminalpolitiet
Beslutningen om å begynne på master i biomedisin ble også tatt ut fra et ønske om å ha flere valgmuligheter, mindre rutinearbeid og mer variasjon i arbeidshverdagen i fremtiden. Ikke minst muligheten til å kunne være er kreativ.
– Å jobbe med produktutvikling av medisiner er en drøm. Da må man tenke utenfor boksen, konstaterer hun.
Dette året er det rundt 30 studenter med variert bakgrunn på master i biomedisin. I to av fagene er de på laboratorium i en full uke av gangen, med litt lengre dager. Frida trives i det vitenskapelige miljøet på laben og lar seg fascinere av det de lærer.
– I dag brukte vi samme teknologi som kriminalpolitiet til å analysere DNA, sier Frida.
– Vi analyserte et bestemt område av DNA som har store variasjoner. Vi kunne konstatere at praktisk talt ingen er identiske i dette området av DNA-et, og at det er derfor polititeknikerne kan bruke dette for å identifisere gjerningsmenn, forklarer hun.
En av fordelene med å studere biomedisin på OsloMet, er at mange av foreleserne jobber med egne forskningsprosjekter.– Frida
