Mest plast i kompost
Studentene så mest på mikroplast, men også litt på plastbiter som var større enn to millimeter.
I kompost var det ganske gærent. Det var ganske store plastbiter. Betydelig mye mer enn i annet avfall. Det var ikke bare emballasjeplast, men også hardplast, som termoplast. Ting som egentlig ikke burde være der.
– Men det var mye mer mikroplast. Plast kan jo brytes ned til bittesmå biter, sier Teresa.
– I tillegg blir det også plastforurensning gjennom kloakk. Det inneholder blant annet en del plastfibre fra klær og kosmetikk. Det er jo ganske mye plast i disse produktene.
Interessant for større forskningsprosjekt
Jørgen ble gjennom bacheloroppgaven motivert til å ta en master på et lignende fagområde, hvor han kunne se på forurensning i jordsmonn og vann.
Studentene opplevde også at fagmiljøet på OsloMet var veldig interessert i resultatene deres, særlig fordi oppgaven deres var en del av det store EU-prosjektet.
Oppgaveskriving gir av og til noen praktiske utfordringer for studentene. For Jørgen og Teresa sin del var det at de gjerne skulle ha hatt litt lenger tid på skrivingen etter at de fikk resultatene.
De er likevel fornøyde med å ha gjennomført, og med karakteren de fikk. Og de synes de var heldige som fikk tildelt akkurat denne oppgaven.
Det var svært nyttig i oppgaveskrivingen at de kunne bruke alt av utstyr og laboratorier hos Norges Geotekniske Institutt (NGI).
– De hadde blant annet et apparat som var helt nødvendig at vi brukte.
– Det var et ganske strengt regime, for å unngå kontaminering av prøvene kunne vi ikke bruke klær som inneholdt plast, og alt av prøvetakning ble gjort med metallutstyr, for at det skulle være så sterilt for plast som mulig. Men det var jo en god forsikring for at det skulle bli gjort skikkelig.
Jørgen og Teresas arbeid er et eksempel på at også bacheloroppgaver kan brukes i forskningsprosjekter.
– Det er en stor glede å se at arbeidet til Jørgen og Teresa har blitt publisert i en vitenskapelig artikkel, sier studentenes veileder, førsteamanuensis Viola Helene Lobert.
– De jobbet hardt med å kvantifisere og identifisere forskjellig mikroplast, og synlig plast som er til stede i kloakkslam og bio-basert gjødsel, og lærte å bruke «Fourier transform infrarød spektroskopi». Deres data har direkte bidratt til noen av figurene i den publiserte artikkelen, sier Lobert.
God kombinasjon av teori og praksis
Hvordan var det så for studentene å studere på ingeniørutdanningen i bioteknologi og kjemi?
– Jeg trivdes godt, sier Teresa.
– Jeg synes det var veldig bra, for jeg fikk kombinasjonen av teori og praksis. Det å faktisk kunne bruke litt av det man lærer i laboratorieøvelser gjennom hele bacheloren, det gir innsikt, sier Jørgen.
– Har dere noe råd å gi til dem som alt har bestemt seg for å studere bioteknologi og kjemi på OsloMet?
– Det er et godt valg, sier Jørgen.
– Jeg synes de har dyktige forelesere og ingeniører. Det hjelper veldig, sier Teresa.
– Det motiverer deg gjennom hele studiet at du har noen som kan veilede deg når som helst. Du kan bare ta kontakt.
– Og flinke er de, både teoretisk og praktisk, sier Jørgen.
Og oppgaveskrivingen og all rapportskrivingen de har gjort på studiet, har gitt dem mye trening og nyttige erfaringer i å skrive.
– Og jeg ser jo det på masterstudiet jeg går på nå, at jeg har et lite overtak på de andre med tanke på hvor mye oppgave- og rapportskriving jeg har gjort, avslutter Jørgen.
På bildet øverst i artikkelen ser du Teresa og Jørgen i en av OsloMets laber.
Den vitenskapelige artikkelen studentene bidro til: Exposure assessment of plastics, phthalate plasticizers and their transformation products in diverse bio-based fertilizers (sciencedirect.com).
Mer om forskningsprosjektet Lex4Bio som studentene bidro til (lex4bio.eu).