Slik bidro bacheloroppgaven til et stort forskningsprosjekt

Teresa og Jørgen i en av labene på OsloMet. Laboratorieutstyr i bakgrunnen

– Det brukes for mye kunstgjødsel i matproduksjon, slår studentene Jørgen Svenni og Teresa-Van-Anh Thi Tran fast når de forteller oss om bacheloroppgaven som bidro til det EU-finansierte forskningsprosjektet Lex4Bio.

– I bachelorprosjektet skulle vi se på alternative, mer sirkulære og grønne løsninger, sier Jørgen.

– Og da så vi på bio-basert, organisk gjødsel, for eksempel slam fra avfall, kompost og avføring fra husdyr.

Bioteknologi- og kjemi-ingeniør

Som bioteknologi- og kjemiingeniør kan du blant annet jobbe med medisinsk forskning, bioanalytiske og rettsmedisinske analyser, legemidler, matvarer, vannrensing og biodrivstoff. 

Bachelorstudiet bioteknologi- og kjemiingeniør kombinerer teoretisk undervisning med praktisk arbeid i moderne laboratorier allerede fra første semester.

Plast i organisk gjødsel

– Men organisk gjødsel er som oftest ikke et rent produkt. Det er avfall som er resirkulert til gjødsel, men da får man også noe uønsket forurensning inn i produktet. Og det kan være plast.

– Oslo kommune er for eksempel veldig flinke til å få oss til å resirkulere matavfall i en dunk og restavfall i en annen. Da pakker man inn matavfallet i en grønn pose.

– Men selv om denne grønne posen er et godt alternativ, blir den ikke alltid brutt helt ned når man lager et produkt som gjødsel. Det blir rester igjen av disse grønne plastposene, i det ferdige produktet. 

Også feilsorteringer fører til at det blir plastrester igjen.

Kompost hadde mest plast

Det studentene gjorde, var å studere forskjellige typer organisk gjødsel, fra forskjellige produsenter. 

– Det kan være kompostering med biologisk nedbrytning, eller infrarød produksjon, der det blir tørket og kvernet til et ferdig produkt. Den organiske gjødselen blir jo laget på forskjellige måter. 

– Og vi skulle finne ut om de renser produktet godt nok, slik at det tilfredsstiller krav satt av EU. 

– Og vi sjekket hvem av dem som hadde mest plast, legger Teresa til.

– Hva slags metode var det som hadde mest plast?

– Vi kom fram til at det var kompost, som hadde mest plastikk i seg, sier Teresa.

– Det vil for eksempel komme fra hageavfall og matavfall, sier Jørgen.

Siling av materiale etter størrelse. Silen er av blankt metall.

Her bruker studentene en gradert sil med flere forskjellige størrelser for å kunne sortere materiale etter størrelse. Dette var en av metodene studentene brukte for å finne ut hvor mye synlig plast det var i prøvene. Foto: Teresa-Van-Anh Thi Tran

Viktig å redusere plastmengden

– EU har satt krav om hvor mange gram plast det kan være per kilo ferdig produkt. Det stilles også krav når det gjelder metall og glass.

– Og om du er matprodusent, har ikke du lyst til at plast, metall eller glass skal havne i åkeren din.

Det kan skape problemer for husdyr som skal spise avlingen. Det kan også være problematisk at det som dyrkes ikke har så lett for å ta opp vann, fordi det legger seg plast på overflaten. Og så kan det være en mulig smittespreder for plantesykdom, at plastbitene tar med seg sykdom. 

Mest plast i kompost

Studentene så mest på mikroplast, men også litt på plastbiter som var større enn to millimeter.

I kompost var det ganske gærent. Det var ganske store plastbiter. Betydelig mye mer enn i annet avfall. Det var ikke bare emballasjeplast, men også hardplast, som termoplast. Ting som egentlig ikke burde være der.

– Men det var mye mer mikroplast. Plast kan jo brytes ned til bittesmå biter, sier Teresa.

– I tillegg blir det også plastforurensning gjennom kloakk. Det inneholder blant annet en del plastfibre fra klær og kosmetikk. Det er jo ganske mye plast i disse produktene.

Her heller studenten flytende nitrogen fra en grå beholder over på en termos gjennom en trakt. Studenten har vernemaske og laboratoriefrakk.

Her helles det flytende nitrogen som skal brukes i forsøkene i laben til NGI. Foto: Teresa-Van-Anh Thi Tran

Interessant for større forskningsprosjekt

Jørgen ble gjennom bacheloroppgaven motivert til å ta en master på et lignende fagområde, hvor han kunne se på forurensning i jordsmonn og vann.

Studentene opplevde også at fagmiljøet på OsloMet var veldig interessert i resultatene deres, særlig fordi oppgaven deres var en del av det store EU-prosjektet.

Oppgaveskriving gir av og til noen praktiske utfordringer for studentene. For Jørgen og Teresa sin del var det at de gjerne skulle ha hatt litt lenger tid på skrivingen etter at de fikk resultatene. 

De er likevel fornøyde med å ha gjennomført, og med karakteren de fikk. Og de synes de var heldige som fikk tildelt akkurat denne oppgaven.

Det var svært nyttig i oppgaveskrivingen at de kunne bruke alt av utstyr og laboratorier hos Norges Geotekniske Institutt (NGI).

– De hadde blant annet et apparat som var helt nødvendig at vi brukte.

– Det var et ganske strengt regime, for å unngå kontaminering av prøvene kunne vi ikke bruke klær som inneholdt plast, og alt av prøvetakning ble gjort med metallutstyr, for at det skulle være så sterilt for plast som mulig. Men det var jo en god forsikring for at det skulle bli gjort skikkelig.

Jørgen og Teresas arbeid er et eksempel på at også bacheloroppgaver kan brukes i forskningsprosjekter.

– Det er en stor glede å se at arbeidet til Jørgen og Teresa har blitt publisert i en vitenskapelig artikkel, sier studentenes veileder, førsteamanuensis Viola Helene Lobert.

– De jobbet hardt med å kvantifisere og identifisere forskjellig mikroplast, og synlig plast som er til stede i kloakkslam og bio-basert gjødsel, og lærte å bruke «Fourier transform infrarød spektroskopi». Deres data har direkte bidratt til noen av figurene i den publiserte artikkelen, sier Lobert.

God kombinasjon av teori og praksis

Hvordan var det så for studentene å studere på ingeniørutdanningen i bioteknologi og kjemi?

– Jeg trivdes godt, sier Teresa.

– Jeg synes det var veldig bra, for jeg fikk kombinasjonen av teori og praksis. Det å faktisk kunne bruke litt av det man lærer i laboratorieøvelser gjennom hele bacheloren, det gir innsikt, sier Jørgen.

– Har dere noe råd å gi til dem som alt har bestemt seg for å studere bioteknologi og kjemi på OsloMet?

– Det er et godt valg, sier Jørgen.

– Jeg synes de har dyktige forelesere og ingeniører. Det hjelper veldig, sier Teresa.

– Det motiverer deg gjennom hele studiet at du har noen som kan veilede deg når som helst. Du kan bare ta kontakt.

– Og flinke er de, både teoretisk og praktisk, sier Jørgen.

Og oppgaveskrivingen og all rapportskrivingen de har gjort på studiet, har gitt dem mye trening og nyttige erfaringer i å skrive.

– Og jeg ser jo det på masterstudiet jeg går på nå, at jeg har et lite overtak på de andre med tanke på hvor mye oppgave- og rapportskriving jeg har gjort, avslutter Jørgen.

På bildet øverst i artikkelen ser du Teresa og Jørgen i en av OsloMets laber.

Den vitenskapelige artikkelen studentene bidro til: Exposure assessment of plastics, phthalate plasticizers and their transformation products in diverse bio-based fertilizers (sciencedirect.com).

Mer om forskningsprosjektet Lex4Bio som studentene bidro til (lex4bio.eu).

Studenthistorier

Bilde av Bengt på laboratoriet. Bengt er kledd i hvit frakk. På bordet er det kjemiustyr og kjemikalier. Det er lyse farger i laboratoriet, med hvite benker og skap.
Bengt utvikler noe som brukes i alle hjem

Bruker kjemikunnskapene når han utvikler nye vaskemidler, såper og kremer for Orkla.

Bilde av Nils i produksjonsanlegget. I bakgrunnen er det store tanker i børstet metall, rør, ledninger og en måler.
Fikk jobb gjennom bacheloroppgaven

Nils fikk jobb i et selskap som produserer bakterier som kan gi bedre fiskehelse. Bacheloroppgaven i bioteknologi og kjemi var med på å gi han jobben.