Da vernepleieren Bjørn Harald Tidemann Bjerknes begynte på masterstudiet het det «Læring i komplekse systemer», og han skjønte ikke egentlig helt hva det innebar.
I dag har studiet byttet navn til «atferdsvitenskap», og det mener han forklarer bedre hva dette faktisk handler om.
– Hvordan blir atferd påvirket av betingelsene rundt, og hvordan kan man være med på å skape endring – både på person-, system- og gruppenivå? Dette er jo kjempeinteressant, for atferd favner alle. Og vi er i systemer hele tiden, påpeker Bjerknes.
Som ansatt hos Omsorgspartner AS hadde han daglig kontakt med både mennesker og systemer, og han var han nysgjerrig på hvordan han kunne være med på å skape endringer.
– Mitt primære mål var å gi utdannelsen min større tyngde, men så viste det seg underveis at studiet også var svært relevant for å bli en bedre leder.
Det ga mot til å søke på en lederstilling, og i dag har Bjerknes ansvar for en gruppe ansatte – allerede før mastergraden er levert.
Variert bakgrunn blant masterstudentene på atferdsvitenskap
At masterstudiet i atferdsvitenskap favner bredt, vitner det store mangfoldet av studenter om. Her er alle yrkes- og aldersgrupper representert, noe Bjerknes føler er et stort pluss.
Den digitale kompetansen, for eksempel om sosiale medier, trekker han fram som nyttig, for også det er et komplekst system relevant for faget.
– Det vi har til felles er at vi alle ønsker å få større forståelse for atferd. Økonomene fra BI er interessert i hvordan for eksempel bedrifter fungerer og hvordan man kan påvirke økonomiske markeder. Studenter med erfaring fra Røde Kors og politiet er kanskje mer interessert på et person- eller gruppenivå, forklarer han.
Vi har et aldersspenn på 30 år, fra 23 år til nesten 60, hvor jeg befinner meg sånn omtrent i midten. Det å ha medstudenter med erfaring fra et langt yrkesliv samtidig som den nye og digitale generasjonen er representert, er veldig fint og lærerikt. Vi har mange gode diskusjoner.– Bjørn Harald Tidemann Bjerknes
Lab-eksperimenter med rotter
For Bjerknes har den vitenskapelige tilnærmingen til faget vært av stor betydning. Det å kunne måle resultatene av arbeidet, mener han er helt avgjørende.
– Atferdsvitenskap er et viktig felt som rent empirisk skaper endring. Å kunne se effekten av det vi gjør med målbare data, er lidenskapen min, innrømmer studenten.
Masterstudiet består av mye teori, men også om hvordan den kan omsettes i praktisk metodikk.
Studentene ved OsloMet har hatt tilgang til flere laboratorier og fått gjennomført lab-forsøk. Det har Bjerknes hatt stort utbytte av.
– Jeg var med på å utføre et rotteeksperiment som kort fortalt handlet om å påvirke atferden til rottene ved positiv forsterkning. Vi har samlet inn store mengder data og har fått god trening i å håndtere disse og måle resultater. Å se hvordan de teoretiske prinsippene fungerer i praksis og påvirker subjektene, er utrolig spennende, slår Bjerknes fast.
Mye skrivetrening på master i atferdsvitenskap
I tillegg til å være vernepleier og masterstudent, er Bjørn Harald Tidemann Bjerknes også blitt far for første gang.
Han har derfor hatt permisjon før han nå setter i gang med masteroppgaven denne våren. Og han er forberedt på hardt arbeid.
Foto: Privat
– Jeg tror de som begynner på master i atferdsvitenskap skal være klar over at det krever en del innsats. Vi må levere inn fire oppgaver, «reaction papers», per emne, ofte med korte frister. Man blir drillet i å produsere og får mengdetrening i å skrive. Heldigvis gjør dette at eksamen blir enklere, og man er godt rustet til å skrive masteroppgaven når den tid kommer.
Bjerknes synes at veilederne har vært gode til å gi tilbakemeldinger. De har jobbet iherdig for å pense ham inn på riktig spor, og den gode støtten har gjort prosessen mindre skummel.
– Faget er så interessant og spennende at arbeidet blir lystbetont. At verktøyene og kunnskapen i tillegg er relevante for jobben min, gjør studielivet til en god opplevelse, slår Bjørn Harald Tidemann Bjerknes fast.
