– Årsaken til at jeg valgte masterstudiet i produktdesign ved OsloMet var at det var praksis innebygd i utdanningen. Jeg har begynt å søke litt på jobber nå, og ser at det veldig ofte kreves mastergrad og helst arbeidserfaring i tillegg, forteller Nora, som i fremtiden gjerne ønsker en jobb innen tjenestedesign.
Våren 2020, rett før Norge stengte ned på grunn av pandemien, begynte hun sin praksisperiode i Oslo kommune.
Etter at praksisperioden var over fikk hun sommerjobb og deretter en deltidsstilling der hun jobber med tjenestedesign i Bydel Grorud.
– Jeg skriver masteroppgave sammen med en medstudent som også hadde praksis i Oslo kommune. Tema for oppgaven er hvordan bydelen Romsås kan få bedre uteområder som folk vil bruke mer. Selv om studiet heter produktdesign, lærer vi mye om tjenestedesign, sier hun.
Nora Margrete Marsteen har begynt å jobbe med tjenestedesign i en bydel i Oslo mens hun ennå er masterstudent. Foto: Per Christian Lind
24-åringen gikk rett fra bachelorstudiet i produktdesign ved OsloMet, til masterstudiet samme sted.
Mens bachelorstudiet er praktisk rettet med fokus på blant annet materialkunnskap og hvordan en designprosess gjennomføres, går masterstudentene mer inn på teorien som ligger til grunn for en designprosess.
– Jeg følte ikke at jeg kunne nok om designprosesser etter bachelor og ønsket en dypere teoretisk kompetanse, sier Nora.
Vi lærer mye om psykologi og hvordan design påvirker mennesker, det synes jeg er veldig interessant å få bedre kunnskap om.– Nora Margrete Marsteen
Internasjonalt miljø på produktdesign
De er bare 14 studenter i kullet til Nora på masterstudiet i produktdesign, og det er et godt og inkluderende miljø.
– All undervisning er på engelsk, og siden halve klassen er internasjonale studenter, er det naturlig å fortsette å snakke engelsk også utenfor klasserommet.
En av de internasjonale studentene som har vært veldig godt fornøyd med oppholdet på OsloMet er Nadiya Karibayeva, som tok en bachelorgrad i arkitektur ved universitetet i Manchester.
Men hun fant ganske raskt ut at arkitektur og CAD-scanning av prosjekter i stor skala ikke passet helt for henne, og ønsket heller å jobbe med design på en annen måte.
Med masteren i produktdesign har Nadiya Karibayeva tatt steget fra arkitektur til sosial design. Foto: Privat
– Jeg hadde lenge tenkt å ta en mastergrad i utlandet. Jeg visste at det skulle være noe med design, men ikke akkurat hva. Da jeg så en BBC-dokumentar om design, gikk det opp for meg hva jeg ville gjøre. Jeg ville løse små og store problemer for å gjøre menneskers liv bedre, jeg ville ikke være en passiv tilskuer, forteller hun.
Årsaken til at det ble nettopp OsloMet var fordi hun ønsket å gå i en liten klasse, i tillegg til at hun hadde hørt mye bra om de flotte verkstedene og den imponerende maskinparken der studentene kan jobbe med svært mange ulike materialer.
Ved Institutt for produktdesign får hver student sin egen arbeidsplass og kan prøve ut alt fra tekstilprint til 3D-printing av leire – og mange ulike digitale verktøy.
Fra møbler til tjenestedesign
Før Nadiya begynte på masterstudiet, så hun for seg at hun i fremtiden skulle designe møbler eller andre fysiske produkter. Nå tenker hun mer i retning av tjenestedesign.
– Jeg er spesielt interessert i sosial design. Offentlige tjenester, sosial innovasjon og helse – dette er felter jeg gjerne vil utforske og bidra inn i. Etter to år ved OsloMet føler jeg meg godt rustet for dette.
Nadyia sier hun har hatt en interessant og fin tid i Norge.
Masterstudiet i produktdesign er et internasjonalt studieprogram der all undervisning foregår på engelsk og med studenter fra mange land. Foto: Privat
– Vi hadde en spesielt god atmosfære på studiet som er vanskelig å beskrive. Det gode forholdet mellom studenter og lærere, alle ressursene som er tilgjengelige i verkstedene og måten folk bryr seg om studiet, om design og om hverandre – det er bare veldig fint å være en del av.
Hun synes også det var fint å oppleve at det var rom for å tenke utenfor boksen, i stedet for å fokusere kun på å lære noen forhåndsdefinerte praktiske ferdigheter.
– Selv den mest sprø idé er velkommen til å bygge videre på. Dette er ikke vanlig på alle designskoler, sier hun.
Rob Starling gikk fra å lage proteser på en ortopediteknisk klinikk til å jobbe med tjenestedesign i Norges største bank. Foto: Per Christian Lind
Mastergraden førte til ny karriere i finansbransjen
Nadiyas medstudent Rob Starling hadde tidligere jobbet i mange år med å lage proteser ved en ortopediteknisk klinikk da han begynte på masterstudiet i produktdesign.
Han så at denne bransjen ble utfordret av ny teknologi, og ønsket å forbedre sine digitale ferdigheter.
Siden OsloMet er kjent for å ha de beste fasilitetene for blant annet 3D-scanning, printing og CNC-fresing, var det der han ønsket å studere.
Min kompetanse fra masterstudiet i produktdesign åpner opp for et bredt spekter av nye karrieremuligheter.– Rob Starling
– For å få mest mulig ut av de to årene på studiet, brukte jeg det første prosjektet til å utforske hvilke ferdigheter som er mest verdsatt i norsk designbransje, basert på innspill fra studenter, forelesere og tidligere studenter. Ut fra den kunnskapen valgte jeg å rette fokus i studiene på bærekraft, tjenestedesign og system-orientert design.
Rob forteller at han virkelig satte pris på utfordringene med å lære nye arbeidsmetoder, nye designmetoder og digitale verktøy.
Gjennom masterstudiet fikk han de verktøyene som trengtes for å se hvordan han kunne bruke kunnskap han hadde fra før, på nye måter i nye miljøer. Studiet åpnet øynene for at han kunne velge en ny karrierevei. Jeg jobber nå som tjenestedesigner i DNB, og synes det er utrolig spennende å bli kjent med den fascinerende finansteknologien.
Foto: Per Christian Lind
