Elektronikkingeniør-studenter programmerer en robot.

Elektronikkingeniør

Bachelorprogram

Som elektronikkingeniør vil du forbedre eksisterende teknologi og utvikle nye teknologiske løsninger. I vårt høyteknologiske samfunn er ingeniøren viktigere enn noensinne. Vi bruker mer og mer elektronikk. Snart er 200 milliarder enheter koblet til internett.

Opptakskrav og poeng

For å søke på dette programmet må du ha

Det kan være konkurranse om plassene. Ved forrige opptak kom alle kvalifiserte søkere inn.

Hvis du mangler generell studiekompetanse eller enkelte fag fra videregående skole, kan du søke på dette studiet om du har bestått ettårig forkurs for ingeniørutdanning.

Hvis du har generell studiekompetanse, men mangler matematikk R1, R2 eller fysikk 1, kan du søke på tre-terminsordningen.

Slik søker du

Du søker på Samordna opptak med studiekode 215 005.

  • 15. april: ordinær søknadsfrist
  • 1. mars: frist for enkelte søkere

Mer om å søke på bachelor.

Hva lærer du?

Det første året er felles for alle studentene. Da lærer man om viktige grunnlagsfag som

  • elektronikk
  • programmering
  • fysikk
  • matematikk

I løpet av 2. semester velger du studieretning, enten automatisering (teknisk kybernetikk) eller medisinsk teknologi.

Automatisering (teknisk kybernetikk)

I arbeidslivet og industrien blir automatisering stadig viktigere for å spare tid og penger.

På elektronikkingeniørstudiet kan du lære deg hvordan du kan automatisere maskiner og prosesser, gjøre dem fjernstyrt og kontrollerbare.

Du vil lære om roboter, automatisk industri og moderne teknologi som gir mulighet til å kontrollere, styre og overvåke.

På skolens egne laboratorier får du som student erfare praktiske deler av undervisningen.

Medisinsk teknologi

Medisinsk utstyr og teknologi blir stadig mer avansert. For å utvikle utstyret, produsere, selge og vedlikeholde det, er det en fordel med en spesialisert ingeniørutdannelse.

Ingeniører i medisinsk teknologi trenger også innsikt på det medisinske området, du vil derfor også lære om anatomi, fysiologi, etikk og sikkerhet.

Undervisningen er forskningsbasert, og revideres årlig for å ligge tett opptil hva næringslivet og arbeidslivet forventer av en nyutdannet ingeniør.

Se programplan på student.oslomet.no

Studiets oppbygging

Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

1. semester
2. semester

2. studieår

Studieretn: Automatisering
3. semester
4. semester
Studieretn: Medisinsk teknologi
3. semester
4. semester

3. studieår

Studieretn: Automatisering
5. semester
6. semester
Studieretn: Medisinsk teknologi
5. semester
6. semester

Hvordan foregår undervisningen?

Undervisningen er en kombinasjon av

  • forelesninger
  • øvinger
  • laboratoriearbeid
  • veiledning
  • prosjektarbeid/gruppearbeid

Studiet avsluttes med et hovedprosjekt/bacheloroppgave, vanligvis i samarbeid med en aktuell bedrift, hvor du får verdifull erfaring fra arbeidslivet.

Hva koster det?

Hva kan du jobbe som?

Etter studiet har du mulighet til å få spennende jobber i privat og offentlig virksomhet, både i Norge og utlandet.

Du kan for eksempel jobbe med

  • utvikling og testing
  • vedlikehold og salg av styrings- og overvåkingssystemer
  • kommunikasjonssystemer og medisinskteknisk utstyr
  • industrien
  • teknologibedrifter
  • helsesektoren
  • offentlige institusjoner
  • konsulentfirmaer
  • forskningsinstitusjoner

Utveksling

Videre studiemuligheter ved OsloMet

Spørsmål om utdanningen?

Har du spørsmål om utdanningen, kontakt oss gjennom vårt kontaktskjema.

Faglig leder

Laster inn ...

Studenthistorier

Knalloransje robotarm inne på et studieverksted. Armen har mange ledninger som synes på utsiden.
Lærer å bruke industriroboter på elektronikkingeniørstudiet

Én ting er å regne ut hvordan armen på en robotarm vil bevege seg ut fra en formel. Men tenk å kunne teste ut teorien i praksis!

Bilde av Marlene i den medisinsk-tekniske laben på OsloMet. Hun sitter ved et bord med elektronikk-komponenter, og holder opp noe hun ha laget på laben.I bakgrunnen ser vi medisin-teknisk utstyr.
Løser hverdagsproblemer med elektronikk

Marlene bruker det hun har lært på elektronikkingeniørstudiet til å finne praktiske løsninger på aktuelle, dagligdagse problemer.

Ingeniørstudent viser fram dronen han har bygget.
Bygget sin egen drone mens han studerer til ingeniør

På robotlaben på OsloMet er studiet nesten blitt en hobby for Ivar B. Saksvik, som studerer til elektronikkingeniør.

Bilde av elektroingeniørstudent Sindre Lilleseth, som gir en foreløpig demonstrasjon av blodsukkermåling.
Vil måle blodsukker uten å stikke

Diabetespasienter bør kunne sjekke blodsukkernivået uten å stikke i fingeren. Studentene i medisinsk teknologi prøver å finne en løsning.