Kort om
Rebecka Dalbye er ansatt som førsteamanuensis ved Master i Jordmorfag, Fakultet for helsefag ved OsloMet og som forsker ved Kvinneklinikken, Sykehuset Østfold. Dalbye gjennomførte en nasjonal multisenter kluster-randomisert studie med over 7000 kvinner som sitt doktorgradsprosjekt og publiserte hovedresultatene i The Lancet i 2019. Temaet for forskningsprosjektet var fødselsprogresjon og optimalisering av omsorg for å redusere unødvendige inngrep under fødsel. Fra 2023 leder hun den norske WHO Labour Care Guide-studien: en stepwedge multisenter kluster-randomisert studie som skal vurdere WHO’s Labour Care Guide ved ti sykehus i Norge.
Hennes forskningsinteresser fokuserer på fødselsprogresjon. Videre er praksisen med rutinemessig overmedikalisering av normale svangerskap og fødsler, inkludert unødvendig eller feil bruk av ikke-evidensbaserte inngrep, av spesiell interesse.
Hun har doktorgrad fra OsloMet (2019) og Mastergrad i reproduktiv og perinatal helse fra Göteborgs Universitet (2010).
Ved OsloMet er Dalbye programakoordinator for studiet Master i Jordmorfag der hun også veileder studenter.
Forskningsgrupper
Forskningsprosjekter
Aktive forskningsprosjekter
-
Anal inkontinens postpartum – prevalens, risikofaktorar og effekt av konservativ behandling på lang sikt
Målet til dette ph.d.-prosjektet er å forbetra barselomsorga etter obstetrisk anal sfinkterskade.
-
Den norske WHO labour care guide-studien (NORWELCG)
Studiens mål er å avdekke effekten WHOs nye retningslinjer for å vurdere og overvåke fødsler har på blant annet inngrep under fødsel og fødselsopplevelsen i det norske helsevesenet.
-
Fødselsopplevingar og amming hos kvinner med polycystisk ovariesyndrom (PCOS)
Det overordna målet til dette prosjektet er å utforska fødselsopplevingar og ammemønster hos kvinner med PCOS.
-
Lavrisiko intrapartum fosterovervåkning (LISTEN)
Prosjektet forsker på fosterovervåkning ved fødsler hos friske kvinner med lav risiko for komplikasjoner.
Avsluttede forskningsprosjekter
-
Fødselsprogresjonsstudien
Hovudformålet var å undersøkje kliniske konsekvensar ved bruk av to ulike retningslinjer for vurdering av framgang i fødsel for å redusere frekvensen av keisarsnitt utan at det påverka helsa til mor eller barn negativt.
