- 10.00: Prøveforelesning: Hva er relasjonen mellom profesjoner og sosial klasse? Drøft forholdet mellom klasse- og profesjonsteorier.
- 12.00: Disputas
Bedømmelseskomiteen består av:
- Førsteopponent: Jan O. Jonsson, professor ved Stockholm University.
- Andre opponent: Kjersti Misje Østbakken, forsker II ved Institutt for samfunnsforskning.
- Leder av komiteen: Jens Christian Smeby: professor ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet
Disputasleder er Oddgeir Osland, senterleder ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet.
Kandidatens veileder er Silje Bringsrud Fekjær, professor ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet. Medveileder er Idunn brekke, professor ved NOVA, OsloMet.
Sammendrag
Denne avhandlingen utforsker sosiale forskjeller i langtidssykefravær, samt overganger mellom jobber og avgang fra arbeidsmarkedet. Spørsmålet som stilles i denne avhandlingen er hvorvidt og hvordan disse arbeidsmarkedsavbrytelsene er forbundet med individers posisjon i arbeidsmarkedsstrukturen og deres kjønn.
Ved å fokusere på bestemte grupper av arbeidstakere og følge deres arbeidsmarkedsforløp over tid, bidrar avhandlingen til den sosiologiske forskningslitteraturen om forholdet mellom individers arbeidsmarkedsoppnåelser og deres livssjanser. Avhandlingen består av fire artikler som alle benytter seg av administrative registerdata for perioden 2003-2013.
Artiklene
Avhandlingens første artikkel studerer forskjeller i risiko for langtidssykefravær mellom profesjonsutøvere. Studien undersøker hvorvidt risikoen for langtidssykefravær samvarierer med profesjonsutøvernes sosioøkonomiske posisjon og hvorvidt de utfører omsorgsarbeid. Den utforsker også om samvariasjonen kan tilskrives demografiske faktorer og arbeidsmarkedsfaktorer.
Resultatene viser at både lavere sosioøkonomisk posisjon og omsorgsarbeid samvarierer med en høyere risiko for langtidssykefravær. Samspillet mellom de to dimensjonene viser at sammenhengen er spesielt sterk for omsorgsprofesjoner med lavere sosioøkonomisk posisjon. Det gjelder for både menn og kvinner, men særlig for menn. De observerte forskjellene blir delvis redusert etter at demografiske faktorer og arbeidsmarkedsfaktorer blir kontrollert for, og det mer for menn enn for kvinner.
Mismatch mellom utdanning og yrke er tema for den andre artikkelen. Artikkelen undersøker om over- og underutdanning, det vil si en uoverensstemmelse mellom oppnådd utdanningsnivå og utdanningsnivået forventet i yrket, samvarierer med risikoen for langtidssykefravær. Både egenskaper ved individene og yrkene tas høyde for ved hjelp av paneldatametoder.
Studien finner at overutdanning er sterkt forbundet med en høyere risiko for langtidssykefravær sammenlignet med individer som har et utdanningsnivå som passer yrket, både for menn og kvinner. Det motsatte er tilfellet for underutdannede. Sammenhengen forsvinner nesten fullstendig ettersom analysene kontrollerer for egenskaper ved individene og yrkene. For individer som opplever en langvarig uoverensstemmelse, derimot, forblir sammenhengen sterk. Resultatene viser seg å være robuste på tvers av ulike spesifikasjoner av over- og underutdanning.
Den tredje artikkelen undersøker hvorvidt kjønnssegregeringen i arbeidsmarkedet er forbundet med overganger mellom jobber og avgang fra arbeidsmarkedet. Kvinner og menns avgangsrater fra mannsdominerte arbeidsplasser sammenlignes. Artikkelen undersøker også hvorvidt kvinners avgang er forbundet med deres minoritetsstatus, arbeid-familie konflikt, og sosioøkonomiske posisjon. Resultatene viser at kvinner er langt mer tilbøyelige til å forlate mannsdominerte arbeidsplasser sammenlignet med menn. Studien finner også at en høyere prosentandel av menn på arbeidsplassen øker sannsynligheten for en overgang til kjønnsbalanserte arbeidsplasser, uavhengig av kvinnenes sosioøkonomiske posisjon. Når det gjelder arbeid-familie konflikt så viser resultatene at familieforøkelse øker sannsynligheten for en overgang til kvinnedominerte arbeidsplasser og avgang fra arbeidsmarkedet, men primært for kvinner i manuelle yrker.
Til slutt studerer artikkel 4 mulige langtidskonsekvenser av langtidssykefravær. Mer spesifikt så undersøker artikkelen idealtypiske arbeidsmarkedsforløp som følge av individers første langtidssykefravær og hvorvidt bestemte typer arbeidstakere i større grad følger forløp kjennetegnet av svakere arbeidsmarkedstilknytning. Ni idealtypiske forløp blir identifisert og nærmere studert. Mens majoriteten returnerer til stabilt fulltidsarbeid, kjennetegnes åtte av forløpene av overganger til deltidsarbeid, arbeidsledighet, nye sykefravær, attføring, og permanent uførhet. Et sentralt funn i artikkelen er at kvinner og personer med lavere sosioøkonomisk posisjon har en høyere sannsynlighet for å følge forløp forbundet med arbeidsmarkedsmarginalisering.
Funn
Til sammen bidrar de selvstendige artiklene til å nyansere sammenhengen mellom arbeidsmarkedsoppnåelser og –tilknytning ved å studere bestemte grupper av arbeidstakere og følge deres arbeidsmarkedsforløp over tid. Avhandlingen bidrar på denne måten til litteraturen som omhandler sosiale skiller i arbeidsmarkedsutfall.
