Prøveforelesning: Egenskaper ved helsefremmende arbeidsplasser og faktorer som bidrar til et bærekraftig arbeidsliv.
Bedømmelseskomiteen består av
- første opponent, professor Elsa Kristina Margareta Holmgren ved Göteborgs universitet
- andre opponent, professor Erik Werner ved Universitet i Oslo
- leder av komiteen, professor Kristin Taraldsen ved OsloMet
Disputasleder er førsteamanuensis Birgitta Blakstad Nilsson ved OsloMet.
Hovedveileder er professor Margreth Grotle ved OsloMet. Medveileder er professor Maurits van Tulder ved Vrije Universiteit Amsterdam.
Sammendrag av avhandlingen
Avhandlingens tittel: "Return to work interventions for people on sick leave due to musculoskeletal disorders; Effectiveness and cost-effectiveness of treatment, and measurement properties of the Musculoskeletal Health Questionnaire."
Muskel- og skjelettplager er den største årsaken til arbeidsuførhet og sykefravær og gir store kostnader. Evidensgrunnlaget er svakt for tiltak som skal fasilitere retur til arbeid.
Målet med denne avhandlingen var å utføre helseøkonomiske analyser av to arbeidsrettede tiltak som skal fasilitere retur til arbeid for sykmeldte.
Delmål var å undersøke effekten av arbeidsrettede tiltak for sykmeldte, og å oversette, kulturelt tilpasse, og undersøke de psykometriske egenskapene til «the Musculoskeletal Health Questionnaire» (MSK-HQ).
Metode
Artikkel I var en systematisk oversikt som kartla effekten av arbeidsrettede tiltak. Oversikten innebærer en systematisk stegvis fremgangsmåte som innebærer et systematisk litteratursøk, dataekstraksjon, vurdering av risiko for skjevheter, analyser, og vurdering av tillit til resultatene.
Artikkel II benyttet data fra en prospektiv kohortstudie. MSK-HQ ble oversatt og kulturelt tilpasset til norsk og en norsk kontekst. Vi undersøkte konstruktvaliditet, test-retest reliabilitet, strukturell validitet, intern konsistens, og målefeil.
Artikkel III utførte en helseøkonomisk analyse basert på en pragmatisk randomisert kontrollert studie med tre parallelle armer med seks måneders. Studien inkluderte personer sykmeldt 50 prosent eller mer i syv uker.
Tiltakene var vanlig praksis med sykefraværsoppfølging fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV), motiverende intervju (MI) pluss vanlig praksis utført av NAV, og et skreddersydd arbeidsrettet samtaletiltak (SVAI), utført av fysioterapeuter opplært i arbeidsrettet oppfølging, pluss vanlig praksis.
Data ble innhentet fra en spørreskjemapakke og fra nasjonale registre. Vi utførte kostnadseffektivitetsanalyser, kostnad-nytteanalyser, og kostnad per QALY-analyse. Analysene var basert på sykefraværsdata, «EuroQol 5 Dimensions», intervensjonskostnader, og kostnader ved bruk av helsetjenester.
Resultater
Den systematiske oversikten inkluderte 25 artikler. Det var åtte ulike tiltak med ti ulike sammenligninger med vanlig praksis eller aktive tiltak. Ti studier undersøkte effekten av tverrfaglig rehabilitering, mens fire studier undersøkte arbeidsfokusert kognitiv terapi.
Studiene hadde for det meste lav risiko for skjevheter, og tilliten til resultatene ble vurdert til å være fra svært lav til middels. Analysene fant i hovedsak marginal eller ingen effekt av tiltakene sammenlignet med vanlig praksis eller annet tiltak.
Artikkel II oversatte og kulturelt tilpasset MSK-HQ på en tilfredsstillende måte. Vi inkluderte 549 deltagere sykmeldt minst fire uker grunnet muskel- og skjelettplager.
Konstruktvaliditet ble bekreftet, test-retest reliabilitet hadde god korrelasjon, intern konsistens fikk en høy «Cronbach’s alpha» verdi, og den strukturelle validiteten identifiserte en tre-faktorstruktur. Det var ingen gulv- eller takeffekt og kalkuleringen av målefeil ga en «standard error of measurement» verdi på 2,33 og en «smallest detectable change» på 6,46.
Artikkel III inkluderte 514 deltagere. MI sammenlignet med vanlig praksis ga en kostnad-effektbrøk (ICER) på 1 756 221 for kvalitetsjusterte leveår (QALY), noe som indikerer at det gjennomsnittlig ville blitt spart 1 756 221 euro i MI gruppen per økte QALY.
Analysene ga også en ICER på 106, som vil si at MI gruppen ville gjennomsnittlig ha spart 106 euro per dag med redusert sykefravær. SVAI sammenlignet med vanlig praksis viste at det gjennomsnittlig ville blitt spart 1 553 061 euro i SVAI gruppen per økte QALY og at 88 euro ville blitt spart i gjennomsnitt per dag mindre sykefravær.
Kostnad-nytteanalysene var i favør begge intervensjonsgruppene. I MI gruppen var kostnad-nytte på totalt 2874 euro (95 prosent konfidens intervall (KI) -563 til 6299), og i SVAI gruppen 3706 euro (95 prosent KI -548 til 7049).
Vi fant ingen statistisk signifikant forskjell mellom intervensjonsgruppene og vanlig praksis i QALYs eller reduksjon i antall dager sykefravær.
Konklusjon
Den systematiske oversikten viste marginale eller ingen effekter av tiltakene. Vi hadde svært lav til middels tillit til resultatene.
Vi fant ingen evidens for hvilke tiltak som er mest effektive på retur til arbeid. MSK-HQ ble oversatt og kulturelt tilpasset til Norge.
Vi fant positive tendenser for at MI og SVAI kan redusere sykefravær og redusere kostnader relatert til sykefravær i Norge.
