Disputas: Anniken Lund

I likhet med andre høyinntektsland i Europa og Nord-Amerika, har Norge de siste 50 årene vært preget av to omveltende samfunnsendringer: kvinners inntog i arbeidslivet og en endret befolkningssammensetning som følge av økt innvandring. 

I forlengelsen av dette har det blitt uttrykt bekymring for om innvandring fra land preget av mer komplementære kjønnsrollemønstre vil utfordre den norske likestillingsmodellen basert på toinntektsfamilier og likestilte kjønnsroller. 

Innvandrerkvinnenes norskfødte døtre har vokst opp i et samfunn preget av mer likestilte familiepraksiser, og kan derfor oppleve en spenning mellom de ulike forståelsene av omsorgsarbeid og yrkesaktivitet som de møter i familien, på arbeidsplassen og i samfunnet ellers. Det er derfor en diskusjon om hvorvidt døtre av innvandrere viderefører foreldrenes mer komplementære måte å organisere familie- og arbeidslivet på, eller om de fortsetter i lønnet arbeid etter de har fått barn. 

Denne avhandlingen plasserer seg midt i denne diskusjonen ved å undersøke retur til arbeid etter fødsel blant kvinner med innvandrerbakgrunn generelt, og blant norskfødte med innvandrerforeldre spesielt.

Struktur

Avhandlingen består av én kappe og tre artikler. Det empiriske materialet for alle artiklene er registerdata fra ulike offentlige registre sammensatt og tilgjengeliggjort av Statistisk sentralbyrå (SSB). Mens alle artiklene har retur til arbeidslivet etter fødsel blant norskfødte med innvandrerforeldre som hovedfokus, bidrar de på hver sine måter til å kaste lys over hovedtemaet.

I den første artikkelen har jeg et generasjonsfokus og ser på forskjeller i tid fra fødsel til jobb blant såkalte første-, halvannen- og andregenerasjonsinnvandrere med bakgrunn fra Tyrkia, Marokko, India, Pakistan og Vietnam. I den første artikkelen viser førstegenerasjonen til de som har innvandret som voksne (fra og med 18 år), halvannengenerasjonen til de som har innvandret som barn i skolealder (fra og med 7 år til og med 17 år), mens andregenerasjonen viser til de som er født i Norge med innvandrerforeldre eller som selv har innvandret før skolealder (før fylte 7 år). 

I den andre artikkelen undersøker jeg betydningen av partners arbeidsmarkedsegenskaper (sysselsetting, inntekt og utdanningsnivå), bruk av betalt foreldrepermisjon og innvandrerbakgrunn for norskfødte med innvandrerforeldre fra Tyrkia, Marokko, India, Pakistan og Vietnam. 

I den siste artikkelen har jeg et mer spisset fokus, hvor jeg kun ser på retur til jobb etter fødsel blant høyt utdannede døtre av vietnamesiske og pakistanske innvandrere som allerede har vært i arbeid før fødsel.

Funn

For det første finner jeg at kvinner med innvandrerforeldre fra Tyrkia, Pakistan og Marokko kommer tregere i jobb etter fødsel sammenlignet med kvinner uten innvandrerbakgrunn. Disse forskjellene består også når man tar hensyn til variabler som antas å påvirke mødres sysselsetting – som for eksempel antall barn, utdanningsnivå og inntekt. Døtre av indiske og vietnamesiske innvandrere er i snitt ganske like i sin yrkesaktivitet etter fødsel som kvinner uten innvandrerbakgrunn.

For det andre viser analysene relativt store forskjeller i sysselsetting etter fødsel mellom innvandrergenerasjoner med samme landbakgrunn, og at dette i stor grad forklares ved individuelle egenskaper som utdannings- og inntektsnivå før fødsel. Hvorvidt man har hatt betalt foreldrepermisjon har også stor betydning for yrkesaktivitet etter fødsel.

For det tredje peker alle artiklene i denne avhandlingen mot at utdanningsnivå har en sterk sammenheng med kvinners sjanse for å komme i jobb etter fødsel. Dette gjelder også for andregenerasjonsinnvandrere. Det ser derimot ikke ut til at utdanningsnivå har en sterkere betydning for arbeidstilknytning etter fødsel blant norskfødte med innvandrerforeldre enn blant kvinner uten innvandrerbakgrunn.

For det fjerde viser resultatene at kvinner med en partner som har hatt betalt foreldrepermisjon har høyere sjanse for å komme i jobb sammenlignet med kvinner hvis partner ikke har hatt pappapermisjon. I tillegg er betydningen av betalt pappapermisjon sterkere blant døtre av innvandrere enn blant kvinner uten innvandrerbakgrunn.

For det femte finner jeg at døtre av innvandrere som har en partner med innvandrerbakgrunn fra land i Asia (inkludert Tyrkia), Afrika, Latin-Amerika, Oseania (utenom Australia og New Zealand), eller Europa (utenom EU/EØS) har en lavere sjanse for å returnere til arbeidslivet, sammenlignet med kvinner med en partner uten innvandrerbakgrunn.

Diskusjon

Til sammen bidrar artiklene til økt kunnskap om yrkesaktivitet etter fødsel blant kvinner med innvandrerbakgrunn generelt, og blant norskfødte med innvandrerforeldre spesielt. Grunnet barn av innvandreres relativt unge alder har forskning på deres karriereforløp og familieetablering vært vanskelig å gjennomføre. 

I tillegg til det rent empiriske bidraget, bidrar denne avhandlingen også til spesielt tre teoretiske områder: 

• Avhandlingen er et bidrag til litteraturen om humankapitalteori, 
• Avhandlingen utvider det teoretiske begrepet om innvandrerdriv
• Avhandlingen bidrar til en en dypere forståelse av begrepet integrasjon.