Chris Rønningstad disputerer for ph.d.-graden i sosialt arbeid og sosialpolitikk med avhandlingen "A constant potential for leadership? Management and leadership acts from frontline managers in public welfare knowledge work".
Prøveforelesning
Tirsdag 22. oktober 2019, kl. 10.00.
Tittel: I Norge, som i andre skandinaviske land, finnes ulike typer offentlige organisasjoner som skal levere velferdstjenester/sosialtjenester (bl.a. Nav). Diskuter hvordan kontekstuelle likheter og forskjeller (i for eksempel regelverk, personalets kompetanse og brukere) kan påvirke rollen som sjef og leder i denne typen organisasjoner.
Disputas
Doktoranden vil offentlig forsvare avhandlingen tirsdag 22. oktober 2019, kl. 12.00 - 15.00.
Opponenter
- Første opponent: Dr. Emelie Shanks, Stockholms Universitet
- Andre opponent: Professor Svein S. Andersen, Handelshøyskolen BI
- Tredje opponent: Førsteamanuensis Simon Innvær, OsloMet - storbyuniversitetet
Leder for disputasen
Prøveforelesning og disputas blir ledet av prodekan Ivan Harsløf, Fakultet for samfunnsvitenskap, OsloMet.
Veiledere
- Hovedveileder: Professor Aagoth Elise Lossius Storvik, Handelshøyskolen, OsloMet
- Medveileder: Førsteamanuensis Monica Kjørstad, Institutt for sosialfag, OsloMet
Sammendrag
Avhandlingen undersøker hvordan sjefer for kunnskapsarbeidere i offentlig velferdsarbeid utøver styring og ledelse. Den fyller et behov for empirisk forskning på disse handlingene fra et ansattperspektiv. Studien bidrar teoretisk ved å beskrive hvordan styring støtter ledelse, hvordan ansatte opplever dette gjennom handlinger, og hvilke mekanismer som støtter denne opplevelsen. Styring og ledelse brukes som et teoretisk rammeverk. I mangel på et godt norsk ord for “management,” bruker jeg styring. På norsk kan dette forveksles med “governance” om måter å instruere og styre en organisasjon på. Jeg bruker det i tråd med “management” om styring og administrasjon utført av en sjef.
En litteraturgjennomgang, 11 tekster fra sjefer og 41 intervjuer med ansatte og sjefer utgjør avhandlingens sentrale datagrunnlag. Det viktigste metodologiske bidraget er at jeg inkluderer opplevelser fra både sjefer og ansatte. Dette gjøres blant annet gjennom en fenomenologisk beskrivelse av ansattes opplevelse av ledelse fra sjefsrollen. Dette forhindrer et ensidig fokus på sjefens egen forståelse av sin situasjon, og tillater meg å knytte opplevelsen av styring og ledelse til sjefens handlinger.
Artikkel I analyserer relevant litteratur og identifiserer hva sjefer gjør og hvordan dette påvirkes av konteksten. Artikkel II bruker skriftlige arbeid fra sjefer for å beskrive handlinger og utfordringer med å utøve styring og ledelse. Artikkel III og IV trekker på 41 intervjuer med sjefer og ansatte for å beskrive opplevelser av styring og ledelse.
Avhandlingen viser hvordan disse to kan kombineres, og forklarer dette med en kontekst der uklare oppgaver og et behov for kontroll møter ansattes behov for å bli sett og anerkjent. Ved å se på trekk ved konteksten, finner jeg at ansattes behov for støtte, og organisasjonens krav om kontroll er mekanismer som påvirker muligheten for å utøve disse handlingene. Ved å sammenligne ulike typer arbeid beskriver jeg hvordan standardisering av arbeidet påvirker opplevelsen av ledelse og styring.
I så måte identifiserer avhandlingen at sjefer kan bruke styringsoppgaver til å drive ledelse gjennom veiledning og kvalitetskontroll. Funnene har implikasjoner for styring og ledelse i denne typen velferdsarbeid. Avhandlingen svarer praksisfeltets behov for kunnskap om hvordan avdelingsledere i slike organisasjoner kan utøve bedre ledelse og kombinere behovet for styring med å støtte de ansatte.
