Disputas: Eystein Gullbekk

Stakeholdere som står utenfor forskerhverdagen gir ulike retoriske framstillinger av tverrfaglighet. Forskere forventes å ta del i forskningspraksiser som til dels skal kunne erstatte eller overskride disiplinær kunnskapsproduksjon. Samtidig forventes forskere å bidra til å styrke samhandling på tvers av faggrenser med utgangpunkt i vitale disipliner. Denne avhandlingen undersøker motsetninger og uavklarte forventinger slik de framtrer i forskeres informasjonsarbeid i forskerhverdagen. Denne undersøkelsen plasserer seg innenfor forskning på informasjonspraksiser og bygger på praksisteoriers vektlegging av praksisers performative trekk.  

Det empiriske materialet som inngår som grunnlag for avhandlingen ble produsert gjennom en serie hybride intervjuer med 14 forskere som arbeider ved et tverrfaglig institutt ved et skandinavisk universitet. Avhandlingen undersøker disse forskernes informasjonsarbeid, det vil si deres arbeid med å finne og å ta i bruk litteratur når de utvikler og publiserer vitenskapelige tekster. Hver av forskerne bygger sitt arbeide på en unik blanding av disiplinære tradisjoner og må gjøre teksten gjenkjennelig og lesbar for faglig mangeartede leserkretser. Avhandlingen benytter et todelt praksisteoretisk perspektiv; en kombinasjon av et ‘practice-as-enacted’ perspektiv og et ‘practice-as-performed’ perspektiv. Det første perspektivet retter søkelys mot kollektive forståelser og måter å gjøre forskning på innenfor forskningspraksiser. Det andre perspektivet retter søkelys mot singulære hendelser, eller ‘events’, innenfor forskningspraksiser.  

Avhandlingens tre artikler adresserer teoretiske, empiriske og metodologiske aspekter ved fremvoksende tverrfaglig forskning. Artikkel 1 er en konseptuell artikkel. Den undersøker to ulike begreper for informasjonskompetanse i lys av to ulike begreper for tverrfaglig kommunikasjon; en ‘svak kommunikasjon’ der målet er å overvinne forskjeller i faglige begreper og rammeverk og en ‘sterk kommunikasjon’ som springer ut av forskjeller i faglige grunnantagelser. Artikkelen konkluderer med at i analyser av informasjonsrelaterte aktiviteter som utspiller seg i situasjoner der forskere med sannsynlighet vil erfare sterk kommunikasjon, bør sensitiverende begreper gi praksiser analytisk forrang fremfor bestemte kollektive størrelser som praksis- eller diskursfellesskap. Øvrige deler av det foreliggende prosjektet tar lærdom av denne konklusjonen.  

Artikkel 2 undersøker informasjonsarbeid hos ph.d.-studenter som siterer forskning for å styrke egen argumentasjon og å overbevise faglig mangeartede leserkretser. Artikkelen finner en åpen og pågående forhandling av siteringspraksisenes normative reguleringer.  I møte med skiftende leserkretser må ph.d.-studentene tilpasse seg stadig skiftende praksiser og forventninger. Artikkelen finner videre at gjennom prosessen med å utvikle arbeidene sine blir enkelte subjektposisjoner gjort gjeldene, andre ikke. Studentene må hele tiden avstemme hvordan de identifiserer seg med faglige subjektposisjoner.   

Artikkel 3 undersøker samproduksjonen av data som finner sted i møtene jeg som forsker har med deltakerne i studien. Den undersøker de hybride intervjuene der samtaler ble kombinert med «snakke-seg-gjennom» litteratursøkesesjoner og gjennomganger av referanselistene i forskernes tekster. De samtalebaserte delene av intervjuene frambringer forskernes artikulering av og forhandling med informasjonsarbeidets normative trekk. Søkesesjonene derimot, induserer hendelser der forskerne på uventede måter knyttes diskursivt, materielt og kroppslig til pågående og tidligere aktiviteter, ressurser og aktører. Artikkelen viser videre at jeg inngår som en produktiv part i det tverrfaglige informasjonsarbeidet som vokser fram gjennom hendelsene.  

Ved å anvende begge de praksisteoretiske perspektivene (‘practice-as-enacted’ og ‘practice-as-performed’) i en samlet diskusjon av artiklene, får avhandlingen fram ulike fasetter ved forskningspraksisenes performativitet. Gjennom informasjonsarbeidet blir forskerne del av performativiteten gjennom gjentagende, justerte og stadig endrede utførelser av praksiser for produksjon og kommunikasjon av kunnskap. Avhandlingen viser at forskerne blir ansvarlige for ulike faglige rammeverk og at de må håndtere konflikter mellom disse, men at de mangler et intersubjektivt rom for refleksjon over og håndtering av motstridende forventninger. Avhandlingen viser også episodiske trekk ved informasjonsarbeid innenfor framvoksende tverrfaglig forskning. Informasjonsarbeidet fremkaller unike kombinasjoner av aktører og ressurser. Innenfor forskernes individuelle forskningsprosjekter produseres dermed muligheter. Disse mulighetene kan gå tapt for felles læring og innovasjon når forskerne skal gjøre sine unike forskningsarbeider gjenkjennelig gjennom delte forskningspraksiser.

Videre gir avhandlingen et metodologisk bidrag. De to perspektivene løfter fram både delte og singulære trekk ved informasjonsarbeid i framvoksende tverrfaglig forskning, så vel som spenningen mellom disse trekkene. Et her-og-nå perspektiv på hendelsenes performative effekter løfter i tillegg fram min egen faglighet som del av den tverrfaglige kompleksiteten og som en tilleggsfaktor til motstridende forventinger.  

Avhandlingen bidrar med ny kunnskap om framvoksende tverrfaglig forskning. Tidligere forskning har vist at informasjonsrelaterte aktiviteter i lignende situasjoner kan bidra til å danne felles forskningspraksiser og til å konsolidere tverrfaglige felt. Den foreliggende studien viser at forskerne – gjennom sitt informasjonsarbeid – blir del av flyktige praksisframføringer. Avhandlingen viser både utfordringer og muligheter som oppstår i framvoksende tverrfaglig forskning i situasjoner der forskere mangler delte praksiser, støttestrukturer og intersubjektive rom for håndtering av motstridende forventninger.