Prøveforelesning: "Since early 2020, there has been growing concern about the impact of the COVID-19 pandemic on family, domestic and sexual violence (FDSV). Discuss how COVID – 19 impacted maternity care relevant to domestic, family and sexual violence."
Bedømmelseskomiteen består av
- første opponent: professor Kathleen Baird, University of Technology Sydney, Australia
- andre opponent: førsteamanuensis Cecilie Hagemann, NTNU
- leder av komiteen: førsteamanuensis Heidi Jerpseth, OsloMet
Disputasleder er instituttleder og professor Marit Kirkevold.
Veiledere er
- professor Lena Henriksen, OsloMet
- professor Mirjam Lukasse, OsloMet
- professor Milada Cvansarova Småstuen, OsloMet
Sammendrag av avhandlingen
Avhandlingens tittel: "The Safe Pregnancy study-development and testing of a tablet intervention for pregnant Norwegian, Pakistani and Somali women with a history of intimate partner violence."
Vold i nære relasjoner i svangerskapet er et brudd på menneskerettigheter og et alvorlig samfunnsproblem. Det er manglende kunnskap om effektive intervensjoner som kan identifisere, redusere og forhindre vold i svangerskapet.
Et nettbrett kan bidra til at gravide kvinner melder fra om voldserfaringer. Få norske studier som undersøker vold i nære relasjoner inkluderer kvinner med innvandrerbakgrunn.
Hensikt
Hensikten med prosjektet Trygt svangerskap var å utvikle en kultursensitiv nettbrettintervensjon, å undersøke mulige assosiasjoner mellom vold i nære relasjoner og uplanlagt svangerskap og å undersøke hvorvidt nettbrettintervensjonen påvirket norske, pakistanske og somaliske gravide kvinners livskvalitet, bruk av trygghetstiltak og om volden avtok tre måneder etter fødsel.
Metoder og materialer
En kvalitativ brukermedvirkningsstudie inkluderte dybdeintervjuer med norske, pakistanske og somaliske kvinner og fokusgruppeintervjuer med fagpersoner ansatt på krisesentre.
En RCT (n=317) og en tverrsnittstudie (n=1788) benyttet data fra spørreskjemaer fra Trygt svangerskap.
Resultater
Brukermedvirkningsstudien viste at kvinner var positive til å melde fra om voldserfaringer på et nettbrett.
Kvinnene understreket at anonymitet og en tillitsfull relasjon til jordmor er viktig for at kvinner melder fra om voldserfaringer på et nettbrettbasert spørreskjema.
Det var ingen statistisk signifikante forskjeller mellom intervensjons- og kontrollgruppen i livskvalitet, bruk av trygghetstiltak eller voldserfaringer tre måneder etter fødsel.
Kvinner som rapporterte at svangerskapet ikke var planlagt hadde statistisk signifikant høyere sannsynlighet for å ha opplevd vold i nære relasjoner i løpet av livet sammenlignet med kvinner som hadde planlagt svangerskapet.
Konklusjon
Funnene fra Trygt svangerskap avdekker behov for ytterligere forskning for å utvikle effektive digitale intervensjoner for å identifisere og forhindre vold i nære relasjoner blant gravide kvinner, spesielt kultursensitive intervensjoner for å inkludere ikke-etnisk norske kvinner.
Intervensjonen bør rettes mot kvinner som er utsatt for nylig og pågående vold i svangerskapet.
Trygt svangerskap-intervensjonen har potensiale til å motivere voldsutsatte kvinner til å melde fra og søke hjelp og støtte hos jordmor. Intervensjonen kan også være et nyttig verktøy for jordmor i samtalen med gravide kvinner om deres voldserfaringer.
