Prøveforelesing: Betydninga av sosial klasse, kjønn og etnisitet for samhandling mellom pårørande og helseprofesjonelle i demensomsorga.
Vurderingskomiteen består av
- første opponent: professor Frode F. Jacobsen, Høgskulen på Vestlandet og VID vitskapelege høgskole
- andre opponent: førsteamanuensis Stinne Glasdam, Lund universitet
- leiar av komiteen: førsteamanuensis Kari Anne Hakestad, OsloMet
Disputasleiar er professor Jonas Debesay, OsloMet.
Hovudrettleiar er professor Liv Halvorsrud, OsloMet.
Medrettleiarar er førsteamanuensis Daniela Lillekroken, OsloMet og førsteamanuensis Heidi Bjørge, OsloMet.
Samandrag av avhandlinga
Tittelen til avhandlinga: "Social interactions in municipal healthcare: A qualitative study exploring the perceptions of family caregivers from minority ethnic backgrounds and healthcare personnel employed in dementia teams and home-based care."
Denne avhandlinga rettar merksemd mot sosiale interaksjonar i demensomsorga i kommunehelsetenesta. Internasjonale politiske dokument knytt til demensomsorg vektlegg pårørande sin rett til å få hjelp og støtte tilpassa behova deira, uavhengig etnisitet eller kultur.
Eit politisk mål i kommunehelsetenesta er å sikre solide og likeverdige relasjonar mellom pasientar, pårørande og helsepersonell, som igjen vil medverke til å halde oppe eit godt og varig samarbeid.
Mål
Formålet med denne avhandlinga var derfor å utforske oppfatningar av sosiale interaksjonar mellom pårørande med minoritetsetnisk bakgrunn som har ein familiemedlem med demens og helsepersonell tilsett i demensteam eller heimebasert omsorg.
Metode
Eit sosialkonstruktivistisk perspektiv ligg til grunn for denne avhandlinga som nyttar ei kvalitativ tilnærming inspirert av Pierre Bourdieu. Avhandlinga består av tre artiklar. Det empiriske datamaterialet vart samla inn mellom desember 2019 og juni 2021 frå sju bydelar i Oslo og sju omkringliggjande kommunar.
Datamaterialet er tillaga gjennom 28 kvalitative semistrukturerte intervju med helsepersonell tilsett i demensteam og heimebasert omsorg, og dessutan pårørande med minoritetsetnisk bakgrunn. Ein refleksiv tematisk analyse vart nytta for å systematisere det empiriske materialet.
Bourdieus teori er nytta som ein analytisk vegvisar i arbeidet mot å forbetre og utdjupe forståinga vår av sosiale interaksjonar i kommunehelsetenesta. Denne teorien tek utgangspunkt i ein hypotese av samfunnet som organisert i eit hierarki av sosiale relasjonar.
Følgjeleg kan dette rammeverket nyttast for å forstå korleis praksisar i kommunale helsetenester bidrar til framvekst av maktforhold mellom pårørande med minoritetsetnisk bakgrunn og helsepersonell i demensteam og heimebasert omsorg.
Funn
Denne avhandlinga antydar at den institusjonelle konteksta for kommunale helsetenester må utforskast nærare. Funna avslører eit misforhold mellom ideala om omsorg og støtte av høg kvalitet til personar med demens og familiane deira med minoritetsetnisk bakgrunn og dei institusjonelle rammene som desse tenestene blir leverte innanfor.
Trass i norske myndigheiters vektlegging av kulturell kompetanse blant helsepersonell i kommunale helsetenester, viser denne avhandlinga at dei pårørandes primære bekymring ikkje var relatert til manglande kulturell sensitivitet, men derimot ei fragmentert og dårleg helseteneste generelt.
Vidare blir spenningar avdekte mellom mangelen til helsepersonellet på tid og ressursar og deira plikt til å vareta pårørandes behov og ønskjer. Dette førte til at nokre åtferder blant pårørande vart vurderte som meir verdifulle og nyttige enn andre. Ulik eller annleis åtferd syntest å utgjere eit stort problem for helsepersonellet.
Dette antydar at ein meir signifikant verdi vart plassert på likskap enn mangfald i samspelet med pårørande frå minoritetsetnisk bakgrunn. Denne evalueringa av pårørande som enten hjelpsame eller tidkrevjande var også tydeleg i rapportane til pårørande. Som ein konsekvens vart oppfatningar av å vere "innanfor" eller "utanfor" standardisert og ikkje rekna som diskriminerande.
Konklusjon
Funna våre antydar at ulikskapar i kommunehelsetenesta når det gjeld pårørande med etnisk minoritetsbakgrunn kjem av at fleire diskursar interagerer med kvarandre og dermed får fram maktdynamikk.
Trass i norske myndigheiters engasjement for å utvikle demensomsorg som er eigna og inkluderande for alle, er det relevant å spørje om dei omkringliggjande ideologiane i kommunehelsetenesta samsvarer med desse ideala.
Samanfatta argumenterer denne avhandlinga for at normative antakingar om kva som ligg i å vere pårørande må revurderast frå eit etisk og moralsk perspektiv. Sjølv om ubehagelege paradoks og kjensler er knytt til avsløring av diskriminerande praksis, argumenterer me for at det er viktig å diskutere og debattere dei.
Det er avgjerande at helsepersonell erkjenner og forstår at stereotypiar har konsekvensar, slik som å skape forskjellar i helsetilbod basert på omfattande sosiale prosessar. Gjennom ei slik anerkjenning kan kritiske spørsmål stillast, noko som ytterlegare kan stimulere til refleksjon og debatt, og dessutan oppmuntre til nytenking og innsikt.
Denne avhandlinga gir derfor helsepersonell rom til å reflektere over aspekt ved inkluderande og støttande omsorg for pårørande til menneske med demens i kommunane.
