Disputas: Guro Kirkerud

Denne avhandlingen undersøker hvordan lærere og skoleledere omtaler og bruker eksterne kunnskapsressurser i sitt lokale utviklingsarbeid. Betegnelsen kunnskapsarbeid brukes for å beskrive hvordan lærere og skoleledere vurderer og analyserer, videreutvikler og kvalitetssikrer kunnskap, for å kunne utøve profesjonelt skjønn og ivareta profesjonens samfunnsoppdrag.

I dagens komplekse samfunn er oppdatert kunnskap og kontinuerlig kunnskapsarbeid i økende grad en forutsetning for profesjonsutøvelsen. I avhandlingen bruker jeg betegnelsen eksterne kunnskapsressurser for å beskrive ressurser utviklet av eksterne aktører, med intensjon om å styrke utviklingsarbeidet i skoler. Eksempler på eksterne kunnskapsressurser er kompetansepakker, kartleggingsundersøkelser, læringsplattformer, apper og andre digitale verktøy.

Partnerskap mellom høyere utdanning og praksisfelt, der målet er å drive kompetanseutvikling nært knyttet til arbeidet med lokale utfordringer profesjonsutøvere står ovenfor, er etablert som ekstern støtte i skolers utviklingsarbeid. Nye kommunikasjonsformer, teknologisk infrastruktur og desentraliser kompetanseutvikling, skaper nye muligheter og utfordringer i skolers kunnskapsarbeid.

Lærerprofesjonens tillit til interne, lokale erfaringsbaserte kunnskapskilder, og deres tradisjon for å tilnærme seg ny kunnskap individuelt eller i uformelle møter med kollegaer, utfordres når de nå i økende grad forventes å ta i bruk eksterne kunnskapsressurser. 

Målet med avhandlingen er å bidra til økt forståelse av kompleksiteten i, og utfordringer med, å integrere eksterne kunnskapsressurser i skolens praksis. Jeg er opptatt av hvorfor eksterne kunnskapsressurser bringes inn i skolen, hva slags kunnskap eksterne aktører bidrar med, intensjonene med «ressursene», og hvordan ledere og lærere tolker, forstår og nyttiggjør seg den eksterne kunnskapen.