Prøveforelesning: Kvalitet i helsetjenesten - hvordan møte utfordringer i framtidens hjemmebaserte tjenester?
Bedømmelseskomiteen består av
- første opponent: førsteamanuensis Randi Stokke, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
- andre opponent: professor Staffan Karlsson, Högskolan Kristianstad, Sverige
- leder av komiteen: professor Liv Halvorsrud, OsloMet
Disputasleder er førsteamanuensis Kari Toverud Jensen, OsloMet.
Veiledere:
- professor Kristin Halvorsen, OsloMet
- professor Ingrid Ruud Knutsen, OsloMet
- instituttleder Mariann Fossum, Universitetet i Agder
Sammendrag av avhandlingen
Avhandlingens tittel: "User involvement and welfare technology. A qualitative study of health professionals’, patients’ and relatives’ experiences within home care services."
En stadig aldrende befolkning, mangel på helsepersonell og overføring av spesialiserte helsetjenester til primærhelsetjenesten utfordrer i dag den kommunale helsetjenesten. Norske myndigheter vektlegger rasjoneringspotensialet ved at eldre bor lenger hjemme og bruker velferdsteknologi for å møte disse utfordringene.
Videre etterlyses det mer brukermedvirkning med fokus på samproduksjon. Disse initiativene innebærer imidlertid også etiske utfordringer som må håndteres.
Det overordnede målet med denne doktorgradsstudien var å utforske og beskrive hvordan skrøpelige hjemmeboende eldre pasienter, deres pårørende og helsepersonell opplever brukermedvirkning ved implementering og bruk av velferdsteknologi. Videre var målet å identifisere og belyse etiske aspekter som spiller inn i dagens hjemmetjeneste.
Metode
Denne kvalitative doktorgradsstudien er basert på tre delstudier, alle med et utforskende og beskrivende design. Designet innebærer en mulighet til å utforske og å få en forståelse av deltagerens erfaringer og opplever, og gjennom dette kunne beskrive den komplekse konteksten deltagerne befinner seg i.
Den vitenskapsteoretiske tilnærmingen er fenomenologisk-hermeneutisk inspirert av van Manen og Gadamer. Empirien besto av fokusgruppeintervjuer av 16 helsepersonell og individuelle intervjuer av 16 pasienter og 18 pårørende. Deltakerne ble rekruttert fra seks kommuner i Sørøst-Norge. For å analysere dataene ble refleksiv tematisk analyse av Braun m.fl. brukt.
Resultat
Hjemmebaserte tjenester i Norge er i endring og funnene indikerer nye måter å gi og motta helsetjenester på. Det er behov for økt kunnskap rundt faktorer som påvirker opplevelsen av implementering og bruk av velferdsteknologi.
Dette kan være personene som er involvert, oppgaver som skal løses, verktøy og type teknologi som brukes, miljø, organisering og infrastruktur. Opplevelser knyttet til brukermedvirkning og velferdsteknologi henger også sammen med personenes fysiske, psykiske og sosiale forhold.
Pasienter, pårørende og helsepersonell har videre svært forskjellige behov, ønsker og verdier som påvirker deres opplevelse og som det bør tas hensyn til. En individuell tilnærming er derfor ønskelig, men blir utfordret av forventninger om å kontrollere utgifter og spenninger mellom standardisering og individualisering. Helsepersonell, pasienter og pårørende har etiske bekymringer rundt brukerinvolvering i retning av samproduksjon, og velferdsteknologi.
Jeg identifiserte behov for respekt og anerkjennelse av ulike kompetanse og innsats, press mot både pasienters og pårørendes autonomi, og en bekymring for pasientsikkerhet, personvern og hvordan lik tilgang til teknologi og tjenester blir ivaretatt.
Opplevelsen til helsepersonellet
Selv om helsepersonellet opplevde at velferdsteknologien effektiviserte arbeidet og ga bedre oversikter, var det var en viss motstand mot bruk. Dette synes være knyttet til mangel på informasjon, kunnskap og opplæring. Noen av helsepersonellet var bekymret for at redusert antall besøk vanskeliggjør faglig vurderinger av pasientenes helse og påvirker deres relasjoner negativt.
Tilstrekkelig tid og tilrettelegging for samproduksjon var i begrenset grad til stede i tjenesten. Videre opplevde helsepersonellet at ledelsen ikke bruke deres kunnskap om tjenesten og pasientene når ny velferdsteknologi skulle anskaffes og implementeres.
Opplevelsen til pasientene
Pasientene i denne studien verdsatte velferdsteknologien når den bidro til en opplevelse av sikkerhet og selvstendighet, samt mulighet til å bo hjemme lengst mulig. De var ikke bekymret for å bli overvåket, blant annet, ved bruk av trygghetsalarmer og klokker med GPS. Noen pasienter ønsket å være mer involvert i diskusjonen rundt velferdsteknologi og helsetjenestene de mottok.
Andre stolte på at helsepersonellet tok fornuftige valg på deres vegne siden de i liten grad orket å involvere seg. Pasientene ønsket likevel å bli spurt om deres behov og ønsker, og forventet at deres autonomi ble respektert. Både pasienter og pårørende var bekymret for ulik tilgang til tjenester og teknologi.
Opplevelsen til de pårørende
Langvarige relasjoner medvirket til at mange pårørende følte ansvar for å identifisere og gi omsorg til pasientene over tid. Velferdsteknologien bidro til positive erfaringer med tanke på pasientsikkerhet, og bruk av sporingsteknologi medførte mulighet for egentid for både pasienter og pårørende.
Bruk av velferdsteknologi reduserte imidlertid antallet besøk fra helsepersonellet. Pårørende opplevde at dette medførte økte overføringer av oppgaver og ansvar til dem, uten at tilstrekkelig kartlegging og diskusjon i forkant ble gjort av deres øvrige familie- og arbeidsforpliktelser.
Studiens resultater viser at pålitelig informasjon, tillit, delt makt og respekt for ulike kompetanse og innsats hos de involverte er essensielt for brukermedvirkning og samproduksjon.
Konklusjon
Denne studien finner at velferdsteknologi stort sett blir verdsatt av pasienter og pårørende, mens helsepersonell hadde mer reservasjoner i forhold til bruk.
Tidlig involvering, tilstrekkelig informasjon, økt kunnskap, og en individuell tilnærming er viktige forutsetninger for å lykkes med brukermedvirkning og velferdsteknologi.
Mer oppmerksomhet bør vies etiske aspekt rundt endring i relasjoner, overføring av oppgaver og ansvar, og risiko for ulikhet. Hjemmesykepleien synes uforberedt på den økende bruken av velferdsteknologi og brukermedvirkning i retning av samproduksjon.
Resultatene i studien gir kunnskap om kompleksiteten i brukermedvirkning når nye teknologiske løsninger tas i bruk.