Disputas: Heidi Snoen Glomsås

Ei stadig aldrande befolkning, mangel på helsepersonell og overføring av spesialiserte helsetenester til primærhelsetenesta utfordrar i dag den kommunale helsetenesta. Norske myndigheiter vektlegg rasjoneringspotensialet ved at eldre bur lenger heime og bruker velferdsteknologi for å møte desse utfordringane.

Vidare blir det etterlyst meir brukarmedverknad med fokus på samproduksjon. Desse initiativa inneber likevel også etiske utfordringar som må handterast.

Det overordna målet med denne doktorgradsstudien var å utforske og beskrive korleis skrøpelege heimebuande eldre pasientar, dei pårørande og helsepersonellet opplever brukarmedverknad ved implementering og bruk av velferdsteknologi. Vidare var målet å identifisere og belyse etiske aspekt som speler inn i dagens heimeteneste.

Metode

Denne kvalitative doktorgradsstudien er basert på tre delstudiar, alle med eit utforskande og beskrivande design. Designet inneber ei moglegheit til å utforske og å få ei forståing av deltakaren sine erfaringar og opplevingar, og gjennom dette kunne beskrive den komplekse konteksta deltakarane er i.

Den vitskapsteoretiske tilnærminga er fenomenologisk-hermeneutisk inspirert av van Manen og Gadamer. Empirien bestod av fokusgruppeintervju av 16 helsepersonell og individuelle intervju av 16 pasientar og 18 pårørande. Deltakarane vart rekrutterte frå seks kommunar i Søraust-Noreg. For å analysere dataa vart refleksiv tematisk analyse av Braun m.fl. brukt.

Resultat

Heimebaserte tenester i Noreg er i endring og funna indikerer nye måtar å gi og få helsetenester på. Det er behov for auka kunnskap rundt faktorar som påverkar opplevinga av implementering og bruk av velferdsteknologi.

Dette kan vere personane som er involverte, oppgåver som skal løysast, verktøy og type teknologi som blir brukt, miljø, organisering og infrastruktur. Opplevingar knytt til brukarmedverknad og velferdsteknologi heng også saman med personane sine fysiske, psykiske og sosiale forhold.

Pasientar, pårørande og helsepersonell har vidare svært ulike behov, ønske og verdiar som påverkar opplevinga deira og som det bør takast omsyn til. Ei individuell tilnærming er derfor ønskjeleg, men blir utfordra av forventningar om å kontrollere utgifter og spenningar mellom standardisering og individualisering. Helsepersonell, pasientar og pårørande har etiske bekymringar rundt brukarinvolvering i retning av samproduksjon, og velferdsteknologi.

Eg identifiserte behov for respekt og anerkjenning av ulik kompetanse og innsats, press mot både pasientar og pårørande sin autonomi, og ei bekymring for pasientsikkerheit, personvern og korleis lik tilgang til teknologi og tenester blir vareteken.

Opplevinga til helsepersonellet

Sjølv om helsepersonellet opplevde at velferdsteknologien effektiviserte arbeidet og gav betre oversikter, var det var ein viss motstand mot bruk. Dette synest vere knytt til mangel på informasjon, kunnskap og opplæring. Nokre av helsepersonellet var bekymra for at redusert tal på besøk vanskeleggjer fagleg vurderingar av helsa til pasientane og påverkar relasjonane deira negativt.

Tilstrekkeleg tid og tilrettelegging for samproduksjon var i avgrensa grad til stades i tenesta. Vidare opplevde helsepersonellet at leiinga ikkje bruke kunnskapen deira om tenesta og pasientane når ny velferdsteknologi skulle skaffast og implementerast.

Opplevinga til pasientane

Pasientane i denne studien verdsette velferdsteknologien når han bidrog til ei oppleving av sikkerheit og sjølvstende, og dessutan moglegheit til å bu heime lengst mogleg. Dei var ikkje bekymra for å bli overvakte, mellom anna, ved bruk av tryggleiksalarmar og klokkar med GPS. Nokre pasientar ønskte å vere meir involvert i diskusjonen rundt velferdsteknologi og helsetenestene dei fekk.

Andre stolte på at helsepersonellet tok fornuftige val på deira vegner sidan dei i liten grad orka å involvere seg. Pasientane ønskte likevel å bli spurde om behova og ønska deira, og forventa at autonomien deira vart respektert. Både pasientar og pårørande var bekymra for ulik tilgang til tenester og teknologi.

Opplevinga til dei pårørande

Langvarige relasjonar medverka til at mange pårørande kjente ansvar for å identifisere og gi omsorg til pasientane over tid. Velferdsteknologien bidrog til positive erfaringar med tanke på pasientsikkerheit, og bruk av sporingsteknologi medførte moglegheit for eigentid for både pasientar og pårørande.

Bruk av velferdsteknologi reduserte likevel talet på besøk frå helsepersonellet. Pårørande opplevde at dette medførte auka overføringar av oppgåver og ansvar til dei, utan at tilstrekkeleg kartlegging og diskusjon i forkant vart gjort av dei andre familie- og arbeidsforpliktingane deira.

Resultata frå studien viser at påliteleg informasjon, tillit, delt makt og respekt for ulik kompetanse og innsats hos dei involverte er essensielt for brukarmedverknad og samproduksjon.

Konklusjon

Denne studien finn at velferdsteknologi stort sett blir verdsett av pasientar og pårørande, medan helsepersonell hadde meir reservasjonar i forhold til bruk.

Tidleg involvering, tilstrekkeleg informasjon, auka kunnskap, og ei individuell tilnærming er viktige føresetnader for å lykkast med brukarmedverknad og velferdsteknologi.

Meir merksemd bør viast etiske aspekt rundt endring i relasjonar, overføring av oppgåver og ansvar, og risiko for ulikskap. Heimesjukepleia synest uførebudd på den aukande bruken av velferdsteknologi og brukarmedverknad i retning av samproduksjon.

Resultata i studien gir kunnskap om kompleksiteten i brukarmedverknad når nye teknologiske løysingar blir tekne i bruk.