Disputas: Henriette Jahre

Forekomsten av muskelskjelettsmerter hos ungdom og unge voksne er høy med nakkesmerter som et av de hyppigst rapporterte smerteområdene. Muskelskjelettsmerter er et alvorlig helseproblem med store konsekvenser for den enkelte og for samfunnet. Etiologien til nakke- og generelle muskelskjelettsmerter hos ungdom og unge voksne er ikke godt kjent.

Økt kunnskap om risikofaktorer for nakke- og muskelskjelettsmerter hos ungdom og unge voksne kan bidra til å utvikle fremtidige intervensjoner med mål om å redusere den store byrden muskelskjelettsmerter medfører.

Det overordnede formålet med denne avhandlingen var å undersøke forekomst og risikofaktorer for nakke- og generelle muskelskjelettsmerter hos ungdom og unge voksne i befolkningsbaserte undersøkelser.

Metode

Artikkel-I

Artikkel-I er en systematisk oversiktsartikkel hvor formålet var å identifisere tidligere litteratur om risikofaktorer for nakkesmerter hos unge voksne. Prospektive kohort- og registerstudier av unge voksne (18-29 år) ble inkludert. En narrativ syntese av potensielle risikofaktorer undersøkt i flere enn én studie ble utført.

Artikkel-II

Artikkel-II er en prospektiv kohortstudie hvor data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) ble benyttet for å undersøke potensielle risikofaktorer og risikoprofiler (kombinasjoner av risikofaktorer) for langvarige nakkesmerter hos unge voksne.

Potensielle risikofaktorer ble kartlagt hos ungdommer (13-19 år) i Ung-HUNT3 (2006-2008), og utfallsmålet langvarig nakkesmerte ble målt 11 år senere i HUNT4. Utvalget ble delt i to: Utvalg I inkluderte alle deltakerne, og Utvalg II inkluderte kun ungdommer uten nakke/skuldersmerter ved inklusjon. Baklengs stegvis regresjonsanalyser ble utført for å identifisere risikofaktorer.

Artikkel-III

Artikkel-III er en tverrsnittstudie hvor data fra Ungdata-undersøkelsen (2017-2019) ble benyttet for å undersøke forekomsten av nakke/skuldersmerter isolert (nakke/skuldersmerter som eneste plage) og i kombinasjon med andre muskelskjelettplager, hodepine og depressive symptomer hos norske ungdommer. Forekomsten ble presentert for hele utvalget og stratifisert for skolenivå og kjønn.

Artikkel-IV

Artikkel-IV er en prospektiv kohortstudie med data fra Fit Futures undersøkelsen. Formålet var å undersøke om lav sosial aksept blant jevnaldrende i første klasse på videregående var en risikofaktor for langvarige muskelskjelettplager to år senere, og om denne sammenhengen ble påvirket av psykisk stress.

Sosial aksept og psykisk stress ble målt i første klasse på videregående (2010/2011) og utfallsmålet, langvarige muskelskjelettsmerter ble målt to år senere. Logistiske regresjons- og moderasjonsanalyser justert for kjønn og komorbiditet ble utført. Primæranalysene var basert på ungdommer uten muskelskjelettsmerter ved inklusjon, og sekundæranalysene på hele utvalget, uavhengig av tidligere smerter.

Resultater

Den systematiske oversiktsartikkelen inkluderte seks studier som undersøkte 56 potensielle risikofaktorer. Kun fem risikofaktorer ble undersøkt i flere enn én studie. Inkonsistente resultater ble funnet for kvinnelig kjønn, daglig databruk og opplevd stress. Fysisk aktivitet og kroppsmasseindeks var ikke assosiert med nakkesmerter i tre studier.

Artikkel-II (HUNT studien) viste at kvinnelig kjønn, lavt fysisk aktivitetsnivå, nakke/skuldersmerter, hodepine/migrene, ryggsmerter og ensomhet i ungdomsårene økte risikoen for langvarige nakkesmerter blant alle deltakerne (Utvalg I) (n=1433) 11 år senere.

Kvinnelig kjønn og lav familieøkonomi økte risikoen for langvarige nakkesmerter som ung-voksen blant deltakere uten nakke/skuldersmerter ved inklusjon (Utvalg II) (n=832). Risikoprofilene viste at sannsynligheten for langvarige nakkesmerte kumulativt økte med flere risikofaktorer.

Artikkel-III (Ungdata-undersøkelsen) (n=253,968) viste en forekomst av nakke/skuldersmerte på 24 prosent og kun fem prosent av disse hadde isolerte nakke/skuldersmerter. Av ungdommene med nakke/skuldersmerte hadde 50 prosent samtidige andre muskelskjelettsmerter og 50-70 prosent hadde samtidig hodepine.

Depressive symptomer ble rapportert hos 28 prosent av guttene og 45 prosent av jentene med nakke/skuldersmerter. Artikkel-IV (Fit Futures undersøkelsen) (n=556) viste at lav sosial aksept blant jevnaldrende var en risikofaktor for langvarige muskelskjelettsmerter to år senere (Odds ratio=1.9, 95 prosent KI 1.0-3.2). Sammenhengen var ikke påvirket av psykisk stress (p=0.89).

Konklusjon

Denne avhandlingen fant en forekomst av muskelskjelettsmerter, inkludert nakke/skuldersmerte, på 18 prosent til 24 prosent hos norske ungdommer og unge voksne. Nakke/skuldersmerter forekom sjelden isolert, men oftere sammen med annen muskelskjelettsmerte, hodepine eller depressive symptomer. Jenter hadde høyere forekomst av nakke/skuldersmerter enn gutter.

Risikofaktorer for langvarige nakkesmerter hos norske unge voksne var kvinnelig kjønn, tidligere nakke/skuldersmerte, hodepine/migrene, ryggsmerte, lavt fysisk aktivitetsnivå, ensomhet og lav familieøkonomi. Høyere antall risikofaktorer økte sannsynligheten for nakkesmerter kumulativt.

Denne avhandlingen fant også at lav sosial aksept blant jevnaldrende økte risikoen for fremtidige muskelskjelettsmerter hos ungdom. Funnene indikerer at videre forskning på risikofaktorer for langvarige muskelskjelettsmerter bør ha et bredt perspektiv og ulike kombinasjoner av risikofaktorer bør undersøkes ytterligere.

Både klinikere og forskere bør ta høyde for tilleggsplager ved undersøkelser av ungdom med nakke/skulderplager, og være oppmerksom på det sosiale aspektet i utviklingen av disse plagene.