- 10.00: Prøveforelesing
- 12.00: Disputas
Vurderingskomité:
- førsteopponent: professor Torunn Askim, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU)
- andreopponent: professor Katharina Stibrant Sunnerhagen, Universitetet i Gøteborg og Sahlgrenska universitetssjukhuset,
- leiar av komiteen: førsteamanuensis Slawomir Wojniusz, OsloMet
Disputasleiar er førsteamanuensis Ellen Gabrielsen Hjelle, OsloMet.
Hovudrettleiar er førsteamanuensis Berit Arnesveen Bronken, Universitetet i Innlandet.
Medrettleiarar er professor Unni Sveen, OsloMet, professor Helene Lundgaard Søberg, OsloMet og professor emeritus Knut Hestad, Sykehuset Innlandet, Universitetet i Innlandet og NTNU.
Samandrag av avhandlinga
Hjerneslag kan medføre problem med mobilitet, daglege aktivitetar, syn, kognisjon og språk. Målsetjing er viktig i rehabilitering, og det er tilrådd å identifisere, dokumentere, og måle grad av måloppnåing.
Måleverktøyet pasientspesifikk funksjonskala (PSFS), der pasientar definerer og vurderer eigne mål, kan vera eit eigna verktøy. Målet med denne studien var derfor å undersøkje om PSFS var eigna for pasientar som går gjennom rehabilitering i ein sub-akutt fase etter hjerneslag.
Metode
Vi inkluderte 130 pasientar med hjerneslag innlagt på ei spesialisert rehabiliteringsavdeling i sub-akutt fase. Det vart undersøkt om deltakarane var i stand til å gjennomføre PSFS i ein målsamtale med ein fagperson, og dessutan tidsbruken.
Vi undersøkte også kva pasientkarakteristikkar som kunne predikere endringar i PSFS frå innkomst til utskriving.
Vidare vart det undersøkt om PSFS målte det som instrumentet var meint å måle (validitet), om vi kunne stola på skåra (reliabilitet), i kva grad PSFS fanga opp endringar i skåra (responsivitet) og korleis resultata kunne tolkast (tolkbarheit).
I tillegg vart innhaldet i rehabiliteringsmåla kartlagt, og om det var samsvar mellom vanskane til deltakarane målt med standardiserte måleverktøy og PSFS-måla dei sette seg.
Resultat
54 av 59 var i stand til å gjennomføre PSFS. Dei fem som ikkje klarte det hadde store språkvanskar eller andre kognitive vanskar. Målsamtalen inkludert PSFS, tok gjennomsnittleg 28 minutt.
Deltakarar med høgare kognitiv funksjon forbetra seg mest på PSFS. Validiteten, reliabiliteten og responsiviteten frå innlegging til utskriving var tilfredsstillande. Frå utskriving til tre månader etter utskriving var responsiviteten låg, og ved andre gongs reskåring av PSFS fann me ein takeffekt.
Nye mål bør derfor setjast ved utskriving. "Gå og bevege seg omkring" og "egenomsorg" var dei mest vanlege PSFS-måla.
Dei fleste deltakarar med gangvanskar hadde mål relatert til gangfunksjon, men berre nokre få deltakarar med kognitive vanskar eller synsvanskar hadde mål relatert til desse områda. Vi fann at PSFS målte andre funksjonsområde enn dei mest brukte måleinstrumenta i hjerneslagsrehabilitering.
Konklusjon
Vi konkluderte med at PSFS eignar seg til å identifisere, dokumentere og måle rehabiliteringsmåla for pasientar som går gjennom hjerneslagsrehabilitering i ein sub-akutt fase når PSFS vart brukt i ei samhandling mellom pasient og fagperson.
