Disputas: Karl Ingar Kittelsen Røberg

I denne avhandlingen utforsker jeg hvordan høyere utdanning belønnes i Norge. Jeg gjør dette ved å analysere mismatch mellom yrke og utdanning, avkastningen fra gode karakterer og humankapitaleffekten av å ta et ekstra år med utdanning. 

Jeg analyserer variasjonen i avkastning fra utdanning i forskjellige deler av arbeidsmarkedet og mellom ulike utdanningsprogrammer. Spesielt fokuserer jeg på betydningen av lisensiering, yrke og kollektiv lønnsfastsettelse for høyt utdannede individer. For å kunne undersøke en stor del av den norske befolkningen, bruker jeg registerdata. Videre utnytter jeg moderne identifikasjonsstrategier for å trekke statistiske slutninger. Dette inkluderer instrumentvariabelmetoder og faste effekter for paneldata. 

Avhandlingen gir ny kunnskap om hvordan høyere utdanning påvirker arbeidsmarkedsutfallet til studenter gjennom forskjellige mekanismer, hvor hver mekanisme påvirkes av utdannings og yrkesforskjeller.

Artiklene

Den første av fire artikler undersøker effekten av karakterer fra høyere utdanning på inntekt og arbeidsledighet. Dette gjøres ved å analysere alle uteksaminerte kandidater fra norske universiteter og høyskoler, fra 21 forskjellige utdanningsfelt, i perioden 1990-2006. Jeg har ønsket å forstå hvordan forskjellige belønningsmekanismer kan interagere med ulike strukturelle og institusjonelle arbeidsmarkedssettinger. For å gjøre dette, undersøker jeg samspillet mellom karakterer og utdanningsfelt, og dessuten samspillet mellom karakterer og sentrale arbeidsmarkedsvariabler, slik som sektor og yrkesbeskyttelse. Klassifiseringen av utdanningsfelt bygger på Biglan (1973) og gjør det mulig å skille mellom harde og myke fag, samt anvendte og rene fag. 

I tillegg sammenligner jeg person-profesjoner og ting-profesjoner og utdanningsprogrammer som leder til lisensierte og ikke-lisensierte yrker. Resultatene viser at ett standardavvik bedre karakterer er forbundet med 3,5 prosent høyere lønn, og reduksjon i sannsynligheten for å være arbeidsledig (1,19 OR). De anvendte utdanningsfeltene har høyere avkastning fra gode karakterer sammenlignet med rene fag. Uteksaminerte fra harde fag har større fordel av gode karakterer sammenlignet med kandidater fra myke fag. Kandidater fra ting-profesjoner får høyere inntekt av gode karakterer, men den samme sannsynligheten for å være arbeidsledig sammenlignet med kandidater fra person-profesjoner. Utdanningsfelt som primært utdanner kandidater til privat sektor, har høyere belønning fra gode karakterer. For å oppsummere er fagene med høyest avkastning fra karakterer de fagene hvor ferdighetene er enklere å kvantifisere. Dette er i stor grad de anvendte fagene og profesjonene.

Den andre artikkelen ser på hvordan en mismatch (uoverensstemmelse) mellom yrke og utdanning (horisontal mismatch) påvirker lønninger i Norge. Jeg bruker en strategi hvor jeg samtidig kontrollerer for både individuelle og yrkesspesifikke forskjeller når jeg estimerer forholdet mellom horisontal mismatch og lønn. Den sentrale påstanden er at både individuelle talenter og egenskaper ved spesifikke yrker er høyt korrelert med sannsynligheten for å oppleve en horisontal mismatch. Resultatene viser at individer som er mismatchet mottar rundt 20 prosent lavere lønn enn individer som finner en god match. Dette tallet reduseres til 12 prosent når når man kontrollerer for individuelle forskjeller. Til slutt, når jeg kontrollerer for både individuelle og yrkesspesifikke forskjeller, reduseres forskjellen mellom en god og en dårlig match til fire prosent. Dette er substansielt mindre enn det som har blitt rapportert i lignende studier, noe som viser at individuelle og yrkesspesifikke forskjeller konfunderer effekten av horisontal mismatch på lønn. Jeg hevder at denne måten å estimere lønnspremien for kandidater som opplever horisontal mismatch er mer presis. Lønnsreduksjonen som følge av mismatch, er større i yrker som er lisensierte enn i yrker som ikke er lisensierte. Ved å bruke instrumentvariabelmetode, finner jeg at effekten av mismatch er større hvis mismatchen er tilfeldig og ikke et resultat av seleksjon i arbeidsmarkedet.

I den tredje artikkelen utforsker jeg hvordan utdanning-yrkes-mismatch i form av over og underut danning påvirker risikoen for å oppleve langtidssykefravær. For å fange opp seleksjonseffekter, kontrollerer jeg for yrkesheterogenitet og individheterogenitet. Dette har manglet i tidligere studier av mismatch og helseutfall. Resultatene viser at overutdanning øker risikoen, mens underutdanning reduserer risikoen for langtidssykefravær. Å kontrollere for seleksjonseffekter reduserer effekten substansielt. Videre er antall år i en mismatchet posisjon og hvordan mismatch er operasjonalisert viktig for hvordan mismatch påvirker risikoen for langtidssykefravær. Jeg konkluderer med at utdannings-yrkes-mismatch er relatert til langtidssykefravær, og at det må brukes tilstrekkelig kontroll for seleksjonseffekter.

Artikkel fire er et forsøk på å identifisere humankapitaleffekten av utdanning ved å eksogent introdusere et ekstra år med utdanning. Ifølge humankapitalteorien burde uobservert høyere utdanning lede til høyere lønn. I kontrast til dette predikerer signalteorien ikke en slik avkastning. Ved å bruke kvalitetsreformen (som reduserte lengden på en bachelorutdanning med ett år) som instrument for uobservert utdanning, finner jeg at et ekstra år med utdanning gir 2,3 prosent høyere lønn. Dette viser at det finnes en unik humankapitalkomponent i måten utdanning belønnes på. Etter å ha demonstrert at det finnes et generelt bidrag fra humankapital i det norske arbeidsmarkedet, ser jeg på hvordan dette bidraget varierer mellom forskjellige arbeidsmarkedssegmenter. 

Økonomisk teori indikerer at humankapital burde belønnes mer i uregulerte arbeidsmarkedssettinger. Jeg finner også at avkastingen er høyere i privat sektor (3,6 prosent) sammenlignet med offentlig sektor (1,8 prosent), og videre at de som er medlem av en fagforening får redusert effekt av uobservert humankapital i forhold til dem som ikke er medlem av en fagforening. 

Personer som jobber i næringer uten kollektiv lønnsfastsettelse, får mer igjen for uobservert humankapital i forhold til personer som jobber i næringer med kollektiv lønnsfastsettelse. Til tross for disse forskjellene er det ingen  arbeidsmarkedssegmenter i studien der humankapital ikke belønnes.

Funn

Samlet viser de fire artiklene at humankapital belønnes bedre i privat sektor og i næringer som i mindre grad bruker kollektiv lønnsfastsettelse. Videre finner jeg at karakterer (som jeg i stor grad tilskriver humankapital og signaliseringsmekanismer) belønnes mindre for personer som jobber i offentlig sektor eller som kommer fra utdanningsfelt som fokuserer på ikke-anvendte ferdigheter. Jeg viser også at en match mellom utdanning og yrke er viktigst for kandidater som tilhører et yrke med sterk yrkesbeskyttelse. Basert på disse funnene viser avhandlingen at belønningen en arbeidstaker får av utdanning, avhenger av hvordan utdanningen stemmer overens med yrket og strukturelle og institusjonelle egenskaper ved arbeidssituasjonen.