Disputas: Marte Høiby

Denne avhandlingen presenterer en undersøkelse av de trusler og farer journalister utsettes for i forbindelse med dekning av krig og konflikt, og andre sensitive saker. Den legger særlig vekt på fenomenet ‘pressevold’, og søker å utvikle kunnskap som kan bidra til å ivareta journalisters sikkerhet.

Gjennom intervjuer med mer enn hundre konfliktreportere og redaktører i syv land – Nepal, Nicaragua, Nigeria, Filippinene, Tunisia, Uganda og Norge – bygger jeg forskningen på oppfatninger og erfaringer fra profesjonsutøvere som arbeider i felt. Gjennom en mer grundig undersøkelse av situasjonen for konfliktreportere på Filippinene, og et samarbeidsprosjekt med internasjonale forskere som undersøker lignende problemstillinger i Afghanistan (Mitra, 2017) og Venezuela (Garrido, 2018), ble betydningen av kontekstuelle faktorer for trusler og sikkerhet stadig tydeligere. Deltakelse i det praktiske feltet – i seminarer og diskusjoner med journalister og i rundebord-møter med høy praktisk-faglig kompetanse, i tillegg til min rolle som instruktør i sikkerhetsopplæring og workshops i forskjellige land – har også bidratt til bevissthet rundt kontekstuelle og lokale strukturer som grunnleggende faktorer.

Ledet av kritisk-realistisk filosofi og Grounded Theory metodologi har jeg forsøkt å utforske og forklare hvordan trusler og farer varierer, hvordan journalister og redaktører prøver å ivareta egen sikkerhet og hvordan sikkerhetsproblemer påvirker journalistisk praksis. Metodologien besto av sekvenser av datainnsamling og analyse, og artiklene ble derfor produsert og publisert gjennom hele forskningsperioden; om lag en eller to hvert år. Den første sekvensen var en generell undersøkelse av prosjektets overordnede mål – å utforske og delvis forklare et fenomen og dets innvirkning på de det vedrører. Dette første datasettet viste noen interessante tendenser og konsepter som var tydelige nok til å peke ut kursen mot nye områder der videre forskning kunne gi flere svar. I praksis var disse konseptene a) at journalister og redaktører opplever redusert tilgang til konfliktområder; b) opplevde kjønnsforskjeller i trusler og sikkerhetstiltak; c) opplevde forskjeller i trusler mot lokale og ikke-lokale journalister; og d) forskjeller i trusler avhengig av kontekst og medium journalistene jobbet med. Disse tendensene skapte grunnlaget for forskningen videre. Det var også andre tendenser, men det var ikke nok tid og ressurser til å følge opp alle og jeg kan bare anbefale disse som tema for fremtidig forskning.

Med videre utgangspunkt i at trusler mot journalister i konfliktsoner er kontekstavhengige, har jeg i denne avhandlingen analysert et spekter av variabler fordelt på de individuelle, rutinemessige, medie-organisatoriske, ekstra-medieorganisatoriske og samfunnssystematiske nivåer som er skissert i Shoemaker og Reese’s hierarkiske innflytelsesmodell (2014). Det er inndelingen i denne modellen jeg har benyttet meg av, og hierarkiet i den har jeg tillagt mindre vekt. Selv om journalister og redaktører ikke alltid kan påvirke konteksten de opererer innenfor, er det avgjørende at de er klar over områder de faktisk kan påvirke med kortsiktige tiltak – som jeg hevder er de individuelle, rutinemessige og medie-organisatoriske. På de øvrige nivåer kan journalister og redaktører søke kunnskap og informasjon, og engasjere seg i organisasjoner som arbeider for å beskytte deres interesser. De fem artiklene i denne avhandlingen tar for seg problemstillinger knyttet til sikkerhet og trusler på samtlige av disse nivåene, og viser at trusler mot journalister rammer bredt. I kapittel 6 presenterer jeg en mer overordnet og omfattende diskusjon av feltet, og benytter disse nivåene i et sammenfattende system.

Det teoretiske bidraget til avhandlingen som helhet er en teoretisering av fenomenet vold mot journalister, eller, såkalt pressevold. Dette arbeidet er ikke altomfattende eller komplett, men gir noen betydningsfulle forklaringer rundt innvirkende vilkår, konsekvenser og muligheter til å påvirke. En teori bør tilby mer enn en presentasjon av et sett med funn; det krever en forklaring av et fenomen og fenomenets relasjon til andre konsepter og fenomener (Strauss & Corbin, 1998, s. 22). I tillegg bør den være nyttig. Med en systematisk kategorisering av trusler og farer som journalister står overfor i konfliktområder, har jeg fokusert spesielt på vold og fiendtlighet rettet mot journalister på grunn av arbeidet de gjør. Målet med en slik kategorisering er å belyse forskjellene i trusler mot journalister og bidra til kunnskap om pressevold som kan informere tiltak for journalisters sikkerhet i fremtiden.

På de ekstra-medieorganisatoriske og samfunnssystematiske nivåer er FNs resolusjoner og en handlingsplan for journalisters sikkerhet og straffrihet allerede på plass. Interesseorganisasjoner jobber kontinuerlig for å fri fengslede journalister mens de utålmodig teller dødsfallene av andre. Innad i medieorganisasjonene anerkjenner journalister og redaktører stadig verdien av trening og sikkerhet. Men hvis det journalistiske oppdraget og sikkerheten knyttet til det er så betinget av individuelle egenskaper og praksis, organisatoriske rutiner og lokale variasjoner i sosiale systemer (eller mangel på det), betyr det at mer forskning og intervensjon er nødvendig for å møte kravene og kostnadene til tryggere journalistikk i fremtiden.