Disputas: Nina Bjerketveit Ødegaard

Nina Bjerketveit Ødegaard forsvarer avhandlingen sin “Digital undervisning i fysioterapeututdanning: Effekter, undervisernes holdninger og studentenes læringspraksis” for doktorgraden i helsevitenskap.

Prøveforelesning: Digital undervisning og studentaktiv læring i fysioterapeututdanning: Forskningsstatus og implikasjoner for fremtidens utdanning.

Vurderingskomiteen består av

Disputasleder er førsteamanuensis Peter Forde Hougaard, OsloMet.

Hovedveileder er førsteamanuensis Yngve Røe, OsloMet. Medveiledere er professor Tone Dahl-Michelsen, OsloMet og professor Kjell Sverre Pettersen, OsloMet.

Sammendrag av avhandlingen

Bakgrunn

I høyere utdanning er digital undervisning forventet å gi mer studentaktiv læring og pedagogisk innovasjon. Innføringen av digital undervisning har vist seg å ha betydelige implikasjoner for både undervisere og studenter.

Imidlertid har det blitt hevdet at barrierer slik som undervisernes holdninger til bruken av digital teknologi i undervisning og studentenes digitale læringspraksis, hindrer innføringen av digital undervisning.

I Norge er fysioterapeututdanning den tredje største helseprofesjonsutdanningen, etter sykepleie og medisin. Fysioterapeututdanning har vært tidlig ute med bruk av digital teknologi i undervisning, som for eksempel videoobservasjon av pasienter.

Det er dokumenterte læringseffekter av digital undervisning, men det er i begrenset grad forsket på i hvilken grad digital undervisning skaper endrede og innovative pedagogiske undervisningspraksiser i utdanningen.

Avhandlingens tema er digital undervisning i fysioterapeututdanning. Temaet belyses i tre delstudier som ser på

  1. læringseffekter av digitale læringsdesign
  2. underviseres holdninger til og erfaringer med digital undervisning og syn på forutsetninger for digital omstilling av undervisning og læring i fysioterapeututdanning
  3. studenters digitale læringspraksis og betydning for digital omstilling i fysioterapeututdanning

Bidragene fra hver av delstudiene er formidlet i form av en vitenskapelig artikkel. 

Metode

Delstudie 1 er en systematisk oversikt og metaanalyse av randomiserte kontrollerte og ikke-randomiserte studier som sammenlignet effekten av digitale læringsdesign og tradisjonell undervisning i fysioterapeututdanning.

Litteratursøket omfattet totalt åtte databaser og ble gjennomført i nært samarbeid med Universitetsbiblioteket ved OsloMet.

I alt ble 22 studier inkludert i analysene. De inkluderte studiene ble kategorisert etter type digitale intervensjoner og forskningsdesign. For tilsvarende tiltak ble læringseffektene beregnet ved hjelp av metaanalyser.

Delstudie 2 er en kvalitativ studie med dybdeintervjuer av 11 undervisere i norsk fysioterapeututdanning. Det ble i denne delstudien brukt induktiv tematisk analyse.

Delstudie 3 er en kvalitativ studie med dybdeintervjuer av 12 studenter i norsk fysioterapeututdanning (bachelor- og masterprogrammer). Det ble i denne delstudien brukt tematisk analyse.

Resultat delstudie 1

Delstudie 1 (artikkel 1) viser læringseffekter av digitale læringsdesign. Totalt ble 22 studier inkludert i studien (17 randomiserte kontrollerte studier og fem kohortstudier). Blandet læringsdesign ble brukt i 21 studier og et heldigitalt læringsdesign.

Utfallsmål er læringsutbytte på avsluttende eksamen i form av kunnskap, ferdigheter eller holdninger. Totalt ble 10 av de 22 artiklene inkludert i metaanalyser.

Resultatet viste statistisk signifikante effekter for omvendt undervisning på kunnskapstilegnelse (standardisert gjennomsnittlig forskjell [SMD]: 0,41; 95 % konfidensintervall [CI]: 0,20, 0,62), for interaktive nettsteder eller applikasjoner på praktiske ferdigheter (SMD: 1,07; 95 % CI: 0,71, 1,43) og for studenters egenproduserte videoer om en praktisk ferdighet (SMD: 0,49; 95 % CI: 0,06, 0,93).

Samlet sett indikerer effektene at blandede læringsdesign gir lik eller økt læringseffekt sammenliknet med tradisjonell klasseromsundervisning. Heldigitalt læringsdesign viste ingen betydelige forskjeller sammenlignet med tradisjonell klasseromsundervisning.

Funnene må imidlertid bekreftes i større kontrollerte studier, da det er et begrenset antall deltakere i de inkluderte studiene.

Resultat delstudie 2

Delstudie 2 (artikkel 2) viser at underviserne er skeptiske til digital undervisning og anser slik undervisning som en passiv læringsarena.

Samtidig deler underviserne individuelle digitale læringsressurser med studentene som understøtter den tradisjonelle undervisningen.

Funnene synliggjør flere barrierer for at underviserne tar i bruk digital undervisning, slik som mangel på tid, digital- og pedagogisk kompetanse, samt utydelige forventninger fra ledelsen.

Samtidig synliggjør funnene muligheter for utvikling av digital undervisning som å lære sammen med kolleger, avtalt tid på arbeidsplanen, kompetanseheving, samt tydelige ledere som er interessert i undervisning.

Resultat delstudie 3

Delstudie 3 (artikkel 3) synliggjør studentens karakteristika om bruk av digital teknologi og deres erfaringer, og viser at studentene tilpasser, utnytter og erfarer digital teknologi i ulike læringskontekster, samt at de utvikler en uformell digital læringspraksis som er samarbeidende i sin natur.

Det samsvarer ikke med den eksisterende undervisningspraksisen i studieprogrammene. Funnene tyder på at de søker og velger egne digitale læringsressurser, og i stor grad deler kunnskap fra ressursene med medstudenter.

De forholder seg ikke aktivt til de digitale enkeltressursene fra underviserne. Begrunnelsen her ligger i en stor mengde deling av ressurser og mangelfull kontekstualisering.

Funnene synliggjør at oppbyggingen av studentenes digitale læringskompetanse foregår som en selvstendig drevet praksis, med tydelig innslag av deling i studentgrupper. Studentene kobler derimot i liten grad sin digitale læringspraksis til utøvelse av fysioterapeutfaglig praksis.

Konklusjon

Avhandlingen viser at den digitale undervisningen på tross av et betydelig læringspotensial, blir møtt med skepsis blant undervisere og at studentene mangler føringer for hvordan de best kan utnytte digital teknologi i læringen.

Samlet tyder funnene på en relativt omfattende bruk av digital teknologi i undervisnings- og læringspraksiser uten at den ser ut til å endre undervisernes pedagogiske holdninger og undervisningspraksis, eller at studentene forstår hvordan de kobler kunnskapsbasert praksis og digital teknologi i læringsarbeidet og fagutøvelsen som fremtidige fysioterapeuter.

Avhandlingens funn synliggjør behovet for at utdanningen bør innta en mer aktiv og systematisk tilnærming til de pedagogiske mulighetene med integrering av digital teknologi i undervisning og læring, for å lykkes i den digitale omstillingen.