Øyunn Syrstad Høydal disputerer med avhandlingen "Evaluering – symbol og metode".
10:00: Prøveforelesning "Hvordan karakteriseres brug af evaluering som forvaltningsmæssigt værktøj – teoretisk såvel som empirisk?".
12:00–15:00: Disputas.
Komiteen består av:
- Første opponent: professor Peter Dahler-Larsen, København Universitet
- Andre opponent: professor Lena Lindgren, Gøteborgs Universitet
- Tredje opponent: førsteamanuensis Agnete Vabø, OsloMet
På grunn av fravær i bedømmelseskomiteen rykker tredje opponent opp til andre opponent.
Prøveforelesning og disputas blir ledet av prodekan Ivan Harsløf, Fakultet for samfunnsvitenskap, OsloMet.
Veiledere:
- Hovedveileder: professor Sissel Hovik, Handelshøyskolen, OsloMet
- Medveileder: professor Marit Haldar, Institutt for sosialfag, OsloMet
Sammendrag
Til tross for at norsk statsforvaltning er pålagt å evaluere og har drevet utstrakt evalueringsvirksomhet i mer enn 30 år, finnes det liten kunnskap om konsekvensene av denne virksomheten. Denne avhandlingen er et bidrag til mer kunnskap om slike evalueringers konsekvenser eller innflytelse.
Avhandlingen er avgrenset til evaluering i regi av direktorater innenfor det sosialpolitiske feltet. Direktoratene er viktige i evalueringssammenheng fordi de er faglige rådgivere for departementene, men også bidrar med kunnskapsoverføring til underliggende etater, media og allmenheten. I tillegg har direktoratene en sentral rolle i oppfølgingen av statlige tiltak og satsinger.
Evaluering er tradisjonelt betraktet som en metode eller et verktøy for vurdering. I denne avhandlingen kombineres dette perspektivet med et sosialkonstruktivistisk syn på evaluering. Det vil si at evaluering anerkjennes som en potensielt samfunnsnyttig metode, men også betraktes som en aktivitet med stor symbolsk betydning.
Gjennom evaluering viser norske myndigheter hvilke verdier og idealer som er viktige i samfunnet. Sammen bidrar disse to perspektivene til å forklare evalueringenes rolle i forvaltningen og evalueringenes innflytelse.
Avhandlingen bygger på intervjuer med byråkrater, på en spørreundersøkelse med deltakere fra seks direktorater, og på sekundærdata om Norges flerårige deltakelse i PISA.
Avhandlingen består av tre artikler som undersøker evalueringers innflytelse fra ulike perspektiver. Artikkel én undersøker den brede samfunnsmessige og politiske innflytelsen fra Norges mangeårige deltakelse i PISA (Programme for International Student Assessment).
Konsekvensene av denne deltakelsen tolkes som et resultat av PISA som et verktøy eller en metode som bidrar med kunnskap som får klare konsekvenser for norsk politikk og samfunnsliv. Samtidig sees PISAs innflytelse også som et resultat av norske myndigheters ønske om å framstå som endringsvillige og handlekraftige.
Artikkel to undersøker den instrumentelle eller direkte innflytelsen fra direktoratenes evalueringer på politisk-administrative beslutninger. Funnene viser at evaluering har direkte påvirkning på slike beslutninger. Dette forklares ut fra byråkratenes deltakelse i evalueringsprosessen og den praktisk nyttige kunnskapen dette resulterer i.
Artikkel tre undersøker betydningen av evalueringenes bidrag til ny kunnskap i form av nye ideer eller perspektiver, videre om hvilke typer data som bidrar til slik læring, og om dette er data i overensstemmelse med evidensbevegelsens metodologiske idealer. Funnene viser at evaluering er en viktig kunnskapskilde for byråkratiet og at kvalitative evalueringsmetoder i størst grad bidrar til nye ideer og perspektiver.
Til sammen bidrar artiklene med ny kunnskap om hvordan byråkratene selv opplever evalueringenes innflytelse, og samtidig med innsikt i de langsiktige og komplekse virkningene av den internasjonale PISA-evalueringen.
Samlet sett bidrar avhandlingen med ny kunnskap om konsekvensene av evalueringene som gjennomføres i regi av de sosialpolitiske direktoratene. Avhandlingen viser også at evalueringer utført av norske myndigheter ikke bare bør forstås ut fra deres praktiske funksjoner, men også i lys av deres symbolske betydning.
