Disputas: Knut Oterholm

Emnet for denne avhandlingen er kvalitetsvurdering av samtidens skjønnlitteratur blant profesjonelle lesere. Avhandlingen undersøker hvordan ulike grupper av profesjonelle lesere innenfor den litterære institusjonen utøver sin kvalitetsvurdering: Hva oppfatter de som kvalitet og hvordan artikuleres dette.

Avhandlingen har tre sentrale mål:

1. Å gi innsikt i sentrale aktørers vurderingspraksiser som det finnes lite kunnskap om fra før.
2. Å forstå samspillet mellom kontekst, verk og leser når litterær kvalitet vurderes og forhandles om.
3. Å synliggjøre praktisk vurderingskompetanse av litteratur, og dermed bidra til å utvikle praksisområdet litterær vurdering.

Avhandlingen plasserer seg innenfor det bibliotek- og informasjonsvitenskapelige forskningsfeltet gjennom sin empiri og sitt sentrale litteratursosiologiske tema: Leseres kvalitetsvurdering av litteratur.

De profesjonelle leserne som er studert i avhandlingen er en gruppe bibliotekarer fra folkebiblioteket i Stavanger, Det litterære Råd i den norske Forfatterforening og to vurderingsutvalg, henholdsvis for lyrikk og prosa, i Norsk kulturråd.

Gjennom ikke-deltakende observasjon og intervjuer undersøker avhandlingen hvordan skjønnsmessig vurdering av litterær kvalitet kan forstås som et håndverk der leserne er forpliktet på det litterære verk, den egne lesefaringen og et institusjonelt rammeverk.

Avhandlingens bygger på pragmatisk teori. Med sentrale begreper og tematikker fra Richard Sennett, John Dewey, Wayne Booth og Rita Felski analyseres deltakergruppenes diskusjoner om litterær kvalitet og verdi.

Gjennom sitt teoretiske rammeverk fokuserer avhandlingen på skjønnsutøvelse som håndverk, betydningen av den estetiske erfaringen i vurderingen av litterær kvalitet, og hvordan profesjonelle lesere forhandler litterær kvalitet og hvordan litteratur involverer og engasjerer leserne.

Avhandlingens analyser viser at kvalitetsvurderingens mål og hensikt er viktig for vurderingen av litterær kvalitet uten at litterær kvalitet kan forklares ut fra kontekst alene. I avhandlingen formuleres tre ulike kvalitetsbegrep på bakgrunn av det som er vurderingenes sentrale motivasjon.

For Det litterære Råd i Forfatterforeningen er motivasjonen å utvikle forfatterens kunst- og håndverksferdigheter, i biblioteket å utvikle leseren og i Kulturrådets vurderingsutvalg å utvikle forfatteren og leseren.

Avhandlingen argumenterer for at de praksisene som har estetisk domfellelse som tydelig mål benytter et annet fagspråk når de snakker om kvalitet enn den praksisen som har formidling som mål. Vurderingssamtalene i Det litterære Råd i Forfatterforeningen og i utvalgene for Lyrikk og Prosa er mer preget av et objektivt, håndverksorientert og analytisk språk enn i bibliotekgruppa.

Dette har blant annet å gjøre med at gruppenes skjønnsutøvelse har forskjellige konsekvenser. Gjennom en mer personlig måte å snakke om litterær kvalitet på kan bibliotekets mandat om formidling av kvalitet til lesere bedre ivaretas.

Selv om deltakergruppene har ulike mandat og motivasjon for sine praksiser, deler de flere kriterier for hva som oppfattes som er litterær kvalitet: vesentlig for at noe oppfattes som litterær kvalitet er at verket evner å involvere og bevege leseren.

For alle gruppene som har deltatt er det avgjørende for god skjønnsutøvelse at den ikke er mekanisk, dette gjelder enten om fokus for vurderingen primært er leseren eller verket.

Avhandlingen formulerer en forståelse av litterær kvalitet som både anerkjenner vurderingen som subjektiv og behovet for å begrunne litterær kvalitet i verket selv. Praktisk kvalitetsvurdering blant profesjonelle lesere framstår slik som pragmatisk da den er relativ til situasjon og hensikt. Kvalitetsvurderingen kan betegnes som subjektiv, men ikke tilfeldig da den er forankret både i leser, verk og kontekst.