Disputas: Siri Yde Aksnes

Denne avhandlingen handler om dreiningen mot arbeidsgiverrettede tilnærminger til arbeidsinkludering og hvordan denne dreiningen påvirker praksis og forskning innenfor dette feltet. Studien har to formål. For det første tar den utgangspunkt i myndighetenes økte fokus på arbeidsgiverinvolvering og tverrsektorielle samarbeid, og undersøker næringslivskonsulenters rolle som bindeledd og koordinator mellom tiltaksbedrifter og arbeidsgivere. Arbeidsgiverrettet arbeidsinkludering vektlegger dialog med arbeidsgivere og retter oppmerksomhet mot hva arbeidsgivere trenger for å kunne involvere seg i arbeidsinkludering. Et initiativ som illustrerer «dreiningen mot arbeidsgiverne», er NHOs Ringer i Vannet-strategi (RiV). RiV er et samarbeidsprosjekt mellom tiltaksbedrifter og NHO-bedrifter om å rekruttere personer som er på arbeidsmarkedstiltak. Næringslivskonsulentene har en nøkkelrolle i RiV. Avhandlingen undersøker hva som kjennetegner næringslivskonsulentenes strategier for arbeidsgiverinvolvering. Ved å studere disse strategiene gir studien innsikt i hvilke konsekvenser den nye inkluderingspolitikken har for det praktiske inkluderingsarbeidet. Studien er basert på et feltarbeid i RiV og inkluderer observasjoner og deltakelse på møter, seminarer og arrangementer, samt dybdeintervjuer med personer som jobber i RiV og andre steder i feltet.

Det andre formålet med avhandlingen er metodologisk, nemlig å undersøke hvilke muligheter som ligger i å anvende institusjonell etnografi (IE) for å forstå de nye formene for samarbeid mellom aktørene i inkluderingsfeltet. Arbeidsinkludering foregår ikke innenfor rammene av én institusjon, men innenfor et komplekst og lite avgrensbart felt. Studien argumenterer for at IE egner seg spesielt godt til å kartlegge og nøste opp i komplekset av diskurser, ideer, målsetninger og reguleringer som kjennetegner dette feltet.

Avhandlingen består av tre artikler. Artikkel 1 er en metodologisk artikkel som diskuterer hvordan IE kan bidra til forskning på arbeidsinkludering. Jeg trekker frem konkrete metodologiske verktøy og begreper, som «standpunkt», «virksomhetskunnskap», «institusjonelle diskurser» og «styringsrelasjoner» og viser hvordan og hvorfor disse egner seg til å utforske arbeidsinkludering. Drøftingen er basert på mine analyser av arbeidet til veiledere i tiltaksbedrifter. Artikkel 2 er en empirisk artikkel som omhandler næringslivskonsulentenes strategier for arbeidsgiverinvolvering. Strategiene presenteres under overskriftene «relasjonsbygging», «forhandling» og «opplæring». I analysen tolkes næringslivskonsulentenes rolle og strategier i lys av begrepet «kunnskapsmegling». Næringslivskonsulentene megler mellom tiltaksbedrifter og arbeidsgivere gjennom å forsøke å skape felles verdier og et felles språk som begge parter kan relatere seg til. På denne måten gir artikkelen innsikt i hva som er «modus operandi» for nøkkelaktører innenfor det nye arbeidsgiverrettede tilnærmingen. Artikkel 3 knytter næringslivskonsulentenes arbeid og de nye styringsideene i feltet til begrepene «samskapelse» (co-production) og samstyring (governance). Artikkelen argumenterer for at begrepet «styringsrelasjoner», slik det ofte benyttes i IE-studier, ikke favner kontekster som er preget av horisontale former for styring. IE-studier vektlegger sjelden samskapende, muliggjørende og innovative sider ved styringsrelasjoner. Artikkelen utvider begrepet ved å introdusere og «skrive inn» ideer og begreper fra governance-litteraturen.

Avhandlingen bidrar til forskning på arbeidsgiverrettet arbeidsinkludering med detaljerte beskrivelser av hvordan den nye inkluderingspolitikken implementeres i tiltaksbedrifter, og ved å analysere dynamikken mellom tiltaksarbeidere og arbeidsgivere. Avhandlingen argumenterer for at en ny arbeidsinkluderingsdiskurs utvikler seg «på bakkeplan» i skjæringspunktet mellom tradisjonell arbeidsinkludering og en mer markedsbasert rekruttering. Beskrivelsene og funnene i studien er potensielt nyttige for politikkutformere og praktikere som skal balansere behovene til jobbsøkere og arbeidsgivere innenfor det nye arbeidsinkluderingsregimet. Studien bidrar også til forskning på arbeidsinkludering ved å foreslå- og videreutvikle IE som metodologisk rammeverk for å studere nye former for samarbeid i feltet.