- 10.00: Prøveforelesning: "Making mobility meaningful in Norwegian teacher education: key findings and recommendations for decision-makers at national and institutional levels".
- 12.00: Disputas.
Bedømmelseskomiteen består av:
- Første opponent: Førstelektor Aline Courtois, University of Bath, Storbritannia.
- Andre opponent: Professor Emeritus Pavel Zgaga, University of Ljubljana, Slovenia.
- Leder av komiteen: Professor Sølvi Mausethagen, Senter for Profesjonsforskning, OsloMet.
Disputasleder er professor Fredrik Wilhelm Thue, Senter for profesjonsforskning.
Veilederne er:
- Førsteamanuensis Agnete Vabø, OsloMet
- Forskningsleder Jannecke Wiers-Jenssen, NIFU
Sammendrag av avhandlingen
Denne artikkelbaserte avhandlingen utforsker betydningen av internasjonal studentmobilitet innen norske grunnskolelærerutdanninger i policy og praksis.
I høyere utdanning har utgående, kortvarig studentmobilitet fått en stadig mer synlig plass i internasjonaliseringspolitikken, og studieprogrammer underlegges sterkere forventinger og krav om økt mobilitet som et middel til kvalitetsheving. Imidlertid foreligger det begrenset empirisk kunnskap om hvordan disse forventninger tolkes og implementeres av aktørene i relasjon til spesifikke utdanningsformål i ulike studieprogram, samt hva slags kvalitet studentmobilitet oppleves å bidra til.
Særlig innenfor profesjonsutdanninger trenges mer kunnskap om mulighetene for, og betydningen av, utgående studentmobilitet som en del av internasjonaliseringsprosessen. Denne antas å variere fra «tradisjonelle» disiplinfag som følge av orienteringen mot en spesifikk profesjon innen en (primær) nasjonal arena.
Avhandlingen består av en kappe og tre artikler, hvor betydningen av studentmobilitet utforskes i spenningsfeltet mellom politiske diskurser og institusjonelle kjennetegn og forhold i lærerutdanningen. Artikkel 1 baserer seg på dokumentanalyse og retter blikket mot hvordan lærerutdanning gradvis har blitt inkludert i internasjonaliseringspolitikken. Artikkelen viser hvordan mobilitet på ulikt vis konstrueres som «problem» og «løsning» i relasjon til profesjonelle, utdanningsmessige og samfunnsmessige utfordringer.
Artikkel 2 og 3 tar utgangspunkt i intervjuer med vitenskapelig og administrativt ansatte og utforsker hvordan mobilitet forstås og utfoldes som en del av internasjonaliseringsprosessen i relasjon til lærerutdanningens formål og selvforståelse av kvalitet. Begge artikler kaster kritisk lys over hvilke muligheter og utfordringer det knytter seg til realisering av de politiske forventninger i arbeidet med tilrettelegging av mobilitet i praksis.
Samlet beskriver avhandlingen hvordan den nåværende internasjonaliserings- og mobilitetspolitikk er med på å forme og begrense mulighetene for å bli realisert i lærerutdanningskonteksten. Den identifiserer studentmobilitet som innleiret i et komplekst felt av ideer knyttet til personlige, profesjonelle, akademiske og byråkratiske aspekter. Samtidig preges disse ideene av internasjonaliseringens tvetydige rolle i lærerutdanningen.
I avhandlingen argumenteres det for at denne idekompleksitet fører til at studentmobilitet får en stadig en stadig mer instrumentell betydning i både politikk og praksis. Dette bidrar til usynliggjøring av den utdanningsmessige verdi av studentmobilitet, noe som ultimativt kan få betydning for hvordan studentene oppfatter og bruker denne aktiviteten. Dermed bidrar avhandlingen til å kaste kritisk lys over viktige dimensjoner av internasjonal studentmobilitet som et komplekst politisk og pedagogisk fenomen med en lang rekke av mulige betydninger og effekter, som det ellers sjeldent settes spørsmålstegn ved.
