Disputas: Kristin Valen

Bakgrunn

Den palliative tilnærmingen handler om å optimalisere livskvalitet og lindre plagsomme symptomer hos personer med livsbegrensende sykdommer, uavhengig av diagnose og alder. Sykepleiestudenter over hele verden beskriver at de er uforberedt på palliativ omsorg.

Store variasjoner i hvordan palliativ omsorg er integrert i sykepleieutdanningen globalt er identifisert som en barriere for å forbedre palliativ omsorg for mennesker med uhelbredelig sykdom. Hvordan sykepleierstudenter forstår palliasjon, og hvor godt trent de er, er derfor av betydning. Simulering anbefales som læringsmetode, og overføring av læringsutbytte fra simulering til klinisk praksis er identifisert som et felt der det mangler forskning.

Mål

Det overordnede målet med denne avhandlingen var å utforske sykepleierstudenters erfaringer med å delta i en simuleringsintervensjon med palliativ omsorg. Videre å undersøke studentenes perspektiv på å oppnå læringsutbytte gjennom simulering og overføre det til klinisk praksis. I tillegg var målet å identifisere og skissere om læringsutbytte i palliasjon er integrert i sykepleierutdanningene i Norge etter implementering av Forskrift om nasjonale retningslinjer for sykepleierutdanning.

Design og metode

Studie 1 (artikkel 1) er en longitudinell intervensjonsstudie der andreårs bachelorstudenter i sykepleie, n = 55, fra en bestemt høgskole i Norge deltok frivillig. Studentene var i sin medisinske eller kirurgiske praksis. Data ble samlet inn i en pretest, en postsimuleringstest og en postpraksistest ved hjelp av en selvrapportert undersøkelse. Dataene ble analysert ved hjelp av Wilcoxon signed-rank test for å avgjøre om deltakernes poengsum endret seg signifikant som et resultat av simuleringen, og om læringsutbyttet fra simuleringen ble praktisert under sykehuspraksis. Forskjellene mellom gruppene ble testet ved hjelp av Kruskal-Wallis-testen.

Studie 2 (artikkel 2 og 3) har et kvalitativt utforskende design. Det ble utført dybdeintervjuer med elleve bachelorstudenter i sykepleie. Inklusjonskriteriet var deltagelse som beskrevet i studie 1, og erfaringer med palliative situasjoner i tilhørende sykehuspraksis. Svarene ble analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse.

Studie 3 (artikkel 4) bruker et kvalitativt deskriptivt design med en dokumentanalyse- tilnærming. Programbeskrivelser og emneplaner fra ni universitet/høgskoler som tilbyr bachelorutdanning i sykepleie i Norge, ble samlet inn fra nettsidene deres. Dokumentene ble analysert ved hjelp av summativ kvalitativ innholdsanalyse.

Resultater

Sykepleierstudentene som deltok i simuleringsintervensjonen, rapporterte positive forskjeller mellom pretest og postsimuleringstest, noe som indikerer at de oppnådde læringsutbytte gjennom simulering. Negative forskjeller mellom postpraksistesten og postsimuleringstesten ga imidlertid inntrykk av at deltakerne i liten grad hadde anvendt læringsutbytte fra simuleringsintervensjonen i praksisperioden (artikkel 1). Studie 2 kan gi noen forklaringer for å forstå resultatene i studie 1. Dybdeintervjuene indikerer at simulering er en foretrukket metode for å samle kunnskap, ferdigheter og kompetanse i palliasjon. Motet vokste gjennom aktiv deltakelse og debrifing, og påvirket deltakernes selvtillit. Debrifing så ut til å endre situasjonen fra kaos til kontroll. Studentene uttrykte at erfaringer fra simuleringen ble overført til praksis, og tjente som et godt grunnlag for klinisk vurdering og muliggjorde kommunikasjon med pasienter og pårørende (studie 2, artikkel 2). Deltakerne understreket at en forutsetning for videre læring var å aktivt velge palliative situasjoner. Relasjoner til sykepleiere, pasienter og pårørende og faktorer i studentene selv fungerte som portvoktere for å delta i palliativ pleie og behandling. Det å bli en sykepleier som kan utøve palliativ omsorg, ble beskrevet som en følelsesmessig utfordrende opplevelse. Elementer som fremmet læringsutbytte i palliasjon, var simuleringserfaring, avklarte forventninger, støtte og god dialog med sykepleier før og etter læringssituasjoner i praksis (studie 2, artikkel 3).

Funn i studie 3, presentert i artikkel 4, viser at palliasjon er inkludert som læringsutbytte i forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning i Norge. Til tross for dette ble fagfeltet forskjellig vektlagt av universitetene/høgskolene. Spesielt utvalgte læringsutbyttebeskrivelser, relaterte emner og tilstedeværelse gjennom studiet var ikke nødvendigvis samsvarende med forskriften. I tillegg ble det avdekket en variasjon i terminologien som brukes.

Konklusjon

Resultatene indikerer at faktorer som personlig engasjement, samhandling i praksisfellesskap og programsammenheng er av betydning for studentenes oppnåelse av læringsutbytte i palliasjon. Faktorene påvirker hverandre gjensidig, og studentenes læringsutbytte påvirkes av i hvilken grad faktorene styrkes eller svekkes.