Vyda Mamley Bjørvik disputerer for ph.d.-graden i sosialt arbeid og sosialpolitikk med avhandlingen "Immigrant Healthcare Assistants in Norwegian Elderly Care: Roles and Experiences in the Land of Equality".
- 10.00–10.45: Prøveforelesning "Conceptualising gender and care work in the welfare state context".
- 12.00–15.00: Disputas
Komite
- Første opponent: associate professor Lena Nära, Department of Social Research, University of Helsinki
- Andre opponent: professor Halvard Vike, University of South Eastern Norway
- Leder for komiteen: førsteamanuensis Marianne Rugkåsa, OsloMet
Veiledere
- Hovedveileder: forsker Marie Louise Seeberg, NOVA, OsloMet
- Biveileder: førsteamanuensis Lise Cecilie Kleppe, Institutt for sosialfag, OsloMet
Prøveforelesning og disputas blir ledet av prodekan Ivan Harsløf, Fakultet for samfunnsvitenskap.
Sammendrag
Denne avhandlingen retter søkelyset mot innvandrere som arbeider som ‘ufaglært’ pleiepersonell i eldreomsorgen i Norge. Gjennom en etnografisk studie utforskes deres erfaringer og rolleforståelser som ansatte i både institusjonsbaserte og hjemmebaserte tjenester. Studien fokuserer på praksis i skjæringspunktet mellom to politiske felt: helsepolitikk som skal sikre kvalitet i eldreomsorgen, og integreringspolitikk som skal bidra til inkludering av innvandrere i arbeidsmarkedet.
De teoretiske perspektivene er hentet fra tilnærminger til arbeid og yrker (Abbott 1998; Hughes 1971, 1994), kompleksitetsteori (Heylighen et al. 2007, Kernick 2002) og teorier om interseksjonalitet (Collins 1998, Crenshaw 1991). For å oppnå en mer dyptgående analyse av deltakernes erfaringer slik de ble fortalt, brukes også Douglas’ (1966) begrep «dirt» eller urenhet og det beslektede begrepet «dirty work» (Hughes 1956, Dahle 2018 o.a.).
Analysen av deltakernes erfaringer frambringer et knippe sentrale temaer: kulturelle dilemmaer i arbeidet, begrenset karrieremobilitet, en opplevelse av manglende anerkjennelse for arbeidet, strukturell diskriminering, og oversette behov for adekvat opplæring. Deltakernes opplevelser rammes inn av det de ser som en tilsvarende manglende anerkjennelse av eldres posisjon i samfunnet generelt og spesielt av en politisk diskurs der eldre som mottar omsorgstjenester tilskrives lav verdi.
’Ufaglært’ pleiepersonell inngår i et etablert og byråkratisk regulert arbeidsmiljø, der de må finne sin plass i hierarkiet (Seeberg 2012, Vike 2017). Slik sett indikerer studien en systematisk mangel på prioritering av og fokus på hvordan denne langt på vei usynliggjorte yrkesgruppen dekker viktige arbeidsoppgaver i norsk eldreomsorg. Dette får direkte konsekvenser for arbeidsvilkårene til de ‘ufaglærte’ innvandrerne, og kan indirekte også gå ut over kvaliteten på tjenestene slik de utspiller seg i de eldres hverdager.
