Har profesjoner et særlig ansvar for å fremme demokratiske verdier?
Eksperter og profesjoner har en noe paradoksal rolle i demokratiet. Som borgere er de underlagt konstitusjonelle idealer om likhet, men i kraft av deres kunnskap og ferdigheter har de også mye makt og autoritet over andre.
Professor Lisa Herzog mener at denne spenningen må tas på alvor dersom vi ønsker å beskytte eksperter og profesjonenes kunnskapsmessige autoritet og legitimitet, og samtidig forsvare et demokratisk system.
Dette er bakgrunnen for at hun i denne forelesningen vil argumentere for at demokratiske verdier bør inngå i profesjonsetikken – de etiske retningslinjene og prinsippene som ideelt styrer atferden til profesjonelle yrkesgrupper.
Kommentator: Førsteamanuensis Andreas Eriksen (OsloMet).
Om årets foreleser
Professor Liza Herzog (rug.nl) er dekan ved det filosofiske fakultetet, Universitetet i Groningen.
Hun tok doktorgraden ved Universitetet i Oxford i 2011. Avhandlingen ble gitt ut som «Inventing the Market. Smith, Hegel and Political Theory» (global.oup.com).
Herzogs forskningsinteresser er politisk og økonomisk filosofi, med argumenter som både trekker på samfunnsvitenskapelig forskning og trekker lange historiske linjer.
Hun deltar regelmessig i offentlige debatter om rettferdighetsspørsmål og har nådd et bredt tysk publikum med bøker som «Freiheit gehört nicht nur den Reichen. Plädoayer für einen zeitgemässen Liberalismus» (chbeck.de) og «Die Rettung der Arbeit. Ein Politischer Aufruf» (hanser-literaturverlage.de).
Sammen med Axel Honneth har hun også redigert en omfattende idehistorisk antologi om markedet som institusjon «Der Wert des Marktes» (suhrkamp.de).
Politisk epistemologi
Herzogs siste bok er «Citizen Knowledge: Markets, Experts, and the Infrastructure of Democracy» (academic.oup.com).
Boken er et bidrag til forskningsfeltet «politisk epistemologi», som undersøker samspillet mellom kunnskap og politiske institusjoner og praksiser.
Dagens situasjon med falske nyheter og manglende tillit til ekspertise danner et bakteppe, og hun analyserer tre mekanismer for spredning og bruk av kunnskap – markeder, ekspertfellesskaper og demokratisk deliberasjon – og de kunnskapsmessige forutsetningene for et velfungerende demokratisk styre.
